– Gode grunner kan tale for at voldsofre som får erstatningskravet pådømt i straffesaken og de som må gå til sivilt søksmål, får like innkrevingsmuligheter, sier Knut Storberget (Ap). Han vil ta initiativ til å få vurdert behovet for endringer i gjeldende ordning.

– Det er gledelig at justisministeren vil rydde opp i denne forskjellsbehandlingen. Her er det tydeligvis et smutthull i loven, sier stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Har ikke ansvar

Ap-representanten fra Buskerud viser til en sak hvor et voldtektsoffer ble tilkjent en erstatning på 40.000 kroner i en straffesak, mens ytterligere erstatning for eventuelle senskader ble utsatt på grunn av at jenta bare var 13 år. Hun ble tilkjent ytterligere 1 million kroner i en etterfølgende sivil rettssak.

Mens Statens innkrevingssentral tar på seg å kreve inn de 40.000 kronene, så har denne sentralen ikke noe ansvar for å kreve inn millionen, siden den stammer fra en sivil rettssak.

Svært ubehagelig

– Resultatet er at fornærmede selv må ta innkrevingsjobben overfor gjerningsmannen, noe som føles svært ubehagelig og urimelig. I tillegg er det ressurskrevende, sier Micaelsen.

Skadelidte må i sivilsaker framsette begjæring om utlegg hos namsmannen i det distriktet hvor skadevolderen bor.

– Dette kan bli vanskelig i de tilfeller hvor den dømte voldsmannen flytter fra sted til sted for å rømme unna erstatningen, sier Micaelsen.

Han peker på at forskjellsbehandlingen i hovedsak gjelder gamle saker, siden ordningen med voldsoffererstatning dekker de fleste tilfellene etter 2001. Her kan det gis inntil 1,3 millioner kroner i erstatning, og innkrevingen skjer gjennom Statens innkrevingssentral. Men fortsatt er det slik at innkrevingssentralen ikke har ansvar for å følge opp sivile saker, dersom det her blir gitt enda større erstatning. (ANB)