– Jeg har mat til dem, men alt annet er så dyrt, slår tobarnsmoren (41) fast.

Det er stor pågang på matstasjonen i Oslo sentrum. I køen som slanger seg rundt gatehjørnet er stemningen litt aggressiv. Inne jobber alenemoren (41) for å hjelpe byens trengende. Hun har fått jobben gjennom NAV, og tjener snaue 11.000 kroner i måneden. I tillegg får hun barnebidrag. Men husleie er 8.000 kroner i måneden, og i tillegg skal de to barna på fem og ti år forsørges.

– Jeg sliter med å få endene til å møtes, sier hun til Dagsavisen.

Flere fattige barn

85.000 barn regnes som fattige, av disse er 32.000 barn av eneforsørgere, som «vår» mamma.

Hun vil være anonym for å skjerme barna sine. Hun har ingen utdannelse, og har alltid slitt på arbeidsmarkedet.

– Jeg har jo ingen papirer å slå i bordet med, sier hun.

På to rom og kjøkken går hverdagslivet så vidt rundt. Men ferie og fritidsaktiviteter er svært kostbart. I sommer var den lille familien på ferie i regi av Frelsesarmeen. Det var også en utfordring å skaffe minstemann sykkel.

– Vi fikk til slutt skrudd sammen et gammelt vrak, sier hun.

Innvandrere og eneforsørgere

I en rykende fersk rapport forskningsstiftelsen Fafo legger fram onsdag avsløres den store økningen av barnefattigdom i Norge. Mellom 2000-2006 økte antall fattige barn med 27.000.

Særlig utsatt er barn av eneforsørgere eller ikke-vestlige innvandrere.

* Barn av enslige foreldre har tre ganger høyere risiko for å være fattige enn andre barn.

* En firedel av barn med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn bor i husholdninger uten arbeidstilknytning.

* En tredel av barn med ikke-vestlig bakgrunn lever under fattigdomsgrensa.

– Det ser ut som tendensen til fattigdom blant barn av eneforsørgere blir enda tydeligere, sier rapportforfatter Marjan Nadim i Fafo. (ANB)