SUNNDALSØRA: Mannen fra Ådalen på Ringerike flyttet for godt til fjell, trange daler og djupe fjorder.

– Kom aldri på tale å flytte tilbake. Der er det for urbant. Sunndal er 90 prosent fjell. Jeg blir sistemann som flytter fra Sunndalen.

Det må sunndalingene kunne ta til seg. Mannen er Mister Akvaforsk. Han ble sendt ut fra landbrukshøgskolen på Ås for å finne egnet sted for en forskningsstasjon for fisk. 23 plasser på kysten ble besiktiget. Sunndal oppfylte kriteriene.

I 1971 startet utbyggingen ved Litjdalselva. Han hadde kontor i ei Moelven-brakke ved siden av lagerbygget til kraftstasjonen. Arne var de første tjue åra driftsleder, og deretter i arbeid med å drive fram prosjekter. Det har brakt ham verden rundt.

Har vokst seg store

I dag er det et forskermiljø i verdensformat ved bredden til Litjdalselva. Femti ansatte, av totalt hundre i Akvaforsk. De reiser verden rundt og formidler kunnskap til forskning og bygger opp stasjoner og næring.

– En viss tilfredsstillelse må det være å ha vært med å drive noe fram fra null til hva det er i dag?

– Veldig. Å bygge opp en næring er meget tilfredsstillende.

– Si oss. Er vi så gode i oppdrett og avl som eksporten tyder på?

– Vi er verdensledende på avlsarbeidet, Ingen er så store som Akvaforsk på praktisk rettet forskning for næringsformål.

Norge er stor i oppdrett, spesielt innen laks. Men ikke størst. Kina står for 60 prosent av verdens fiskeoppdrett. Karpe er selve oppdrettsfisken.

– Så Norge og Chile er ikke så stor e ?

– Nei, lakseoppdrett er lite i volum. Men verdien er veldig høy. De seks karpeartene er på topp. Dessuten er det en enorm produksjon av reker.

– Og hva spiser du helst? Oppdrettslaks?

– Jeg har en stygg gul sjark i Jordalsgrenda. Så jeg spiser gjerne sei og torsk. Og i år har et vært mye krabbe. Men jeg spiser også laks.

Ingen næring vokser som fiskeoppdrett globalt.

– Om to år vil halvparten av all fisk som spises komme fra oppdrett. Kravene til fisk øker, det blir flere mennesker på jorden og flere ønsker å spise fisk. Mange av fiskeslagene er overfisket. Vi kan ikke øke uttaket av villfisk mer, bemerker Kittelsen.

– Men er det ikke så at oppdrettsfisk spiser fòr laget av fisk og krill? Mat går til å lage mat? Et sted må grensen gå?

– Vi har forskere på Akvaforsk som spesielt jobber med å se på vegetabilske produkter i stedet for marine produkter.

Tilfeldighet

Arnes far var lensmann, og bestefaren før det. På kontoret står lensmannspulten. Svær og brei, og kunne sikkert vitnet om mang en historie. Selv landet han på fisk nærmest ved en tilfeldighet. Etter utdannelsen i skogbruk, reiste han rundt og registrerte fiskevatn. Og på jobb i Alaska på 60-tallet, ble det mye fisking. Der er det vilt med fisk.

– Helt fantastisk. Imponerende. Det var flotte tider, minnes Kittelsen.

I Alaska kan en mann tape sitt hjerte. Arne derimot, hadde alt forlovet det i Norge. Den unge mannen ble ikke lenge der over, før han dro hjem til Norge og giftermål. Så ble familien fire, og tre barnebarn er kommet til.

– Godt å se generasjoner komme etter?

– Fantastisk. Og det er flott at vi har dem samlet rundt oss.

Innsats

Og han har bidratt også på annet vis i sunndalssamfunnet. En forferdelig trivelig fyr, kunnskapsrik og dyktig er hva vi hører. En grepa kar som har gjort en betydelig innsats for foreningen, sier kjentfolk innen jeger- og fisk. Han var eksempelvis med på å forhandle fiskerettigheter i Driva. Og han har laget turkart for Sunndal, med over tretti trimturer med GPS-koordinater. Trimturguiden er også å finne på internett.

– Det er mange trimruter i Sunndal, men ikke så mange kjenner alle stedene å starte turen fra, sier den friluftsglade.

– Du springer mye i fjella?

– Jeg flyr mye i fjella. De fleste siktemålene er fiskevatn. Derfor er jeg ingen toppkar. Det er ikke fiskevatn på toppene.

Han har hytte ved Gjevilvatnet, og driver for en gardbruker ei bu i Sunndalsfjella ved Grynningsdalen. Dit er det fire timer å gå fra de fleste steder du parkere bilen.

– Jørnstu er et slott på ti kvadratmeter.

Jorda rundt

Med utgangspunkt heimtunet i Løykjahagan og arbeidsplassen Akvaforsk, har han bidratt og bidrar i prosjekter i flere verdensdeler. Et tjuetalls land fra Amerika via Europa til Asia og Oseania.

Den som reiser mye, kan se mer av den virkelige verden enn hvordan den fortoner seg fra en steinrøys i nord. Som at i araberlandet Oman går ikke kvinnene i skaut. Og at halvparten av landets banksjefer er kvinner.

– Og de har en flott humor i landet. Vi fikk omsider solgt vårt kvinnelige reisefølge for 15 veddeløpskameler. De er med på en spøk. Men det er de som må åpne for det. Humor har med tillit å gjøre. Du skal være ærlig i det du formidler.

Sist på nittitallet startet Kittelsen og hans kollegaer med å bygge opp en akvakulturnæring i det som tidligere var Jugoslavia. Land Norge har hatt et godt historisk forhold til, og som nå gjerne forbindes med nittitallets borgerkrig og en dyp uforsonlighet.

– Det er flotte land med flotte mennesker. Men dessverre ulmer det fortsatt på Balkan.

Han var i Beograd da statsministeren Zoran Djindjic ble skutt i mars 2003. Den atmosfæren glemmes ikke. Ei heller begravelsen. Han deltok i prosesjonen.

– 300.000 mennesker deltok. Uten en lyd. Det er en opplevelse som gir ettertanke.

Rikt

Arne Kittelsen uttrykker at vi er heldige som bor i et fredelig område med en trygg hverdag fra vi står opp til vi legger oss. Og når han dessuten har hatt et yrkesliv med en interessant jobb med etterspurte tjenester, føler han at livet har gitt ham mye.

– Hva ville du gjort annerledes?

– Faglig er det mange detaljer som kunne vært gjort annerledes. Vi startet på null uten lærebok.

Nå har lærebøkene kommet, og han har selv bidratt også på det området.

Han er glad i jobben, og takknemlig for de innrykk og opplevelser den har gitt ham verden rundt i møte med folk og kulturer. Et liv med koffert gir mange inntrykk og utvidet bekjentskapskretsen.

– Du er en reiseglad herre?

– Nei, nå er jeg «fed up» og lei. Det beste med å reise er å komme hjem. Når jeg kommer til Oppdal og brekker ned mot Sunndalen, kommer lykken meg i møte. Da er jeg glad.

– Hva har livet gitt deg?

– Jeg har hatt mange arbeidsoppgaver med store utfordringer. Iblant større enn jeg kunne hanskes med. Akvaforsk er forøvrig en veldig fin arbeidsplass hvor det også er mye humor. Men nummer en er familien. Jeg har en enorm glede i familien, poengterer mannen.

Lite bekymret

Sprek fjellkar, ivrig med fiske. Sterk i klypen og rørig. I fjor smalt det, med høyt blodtrykk og fem måneder ute av jobb.

– Føles ikke det urettferdig å bli sjuk når en er det folk flest betegner som en frisk og sprek friluftskar?

– Egentlig ikke. Jeg var 65 år og sjuk for første gang. Og jeg ble helt frisk med god hjelp av lege og tabletter.

– Hva er det så som bekymrer deg mest for tiden?

– Veldig lite. Men jeg er på godt og vondt spent på hva Akvaforsk går inn i med Nofima. Men jeg bekymrer meg ikke.

– Hva som gir meg en følelse av avmakt, er den globale utviklingen innen miljø. Jeg har vært på Svalbard og Grønland. Det er forferdelig om isen der smelter, og med de store følger det vil medføre. Jeg føler også avmakt når jeg ser hvor grusomt mennesker kan være mot hverandre. Etter mine begreper er det dessuten uforståelig at halvparten av befolkningen i en del land har liten verdi, kvinnene.

I løpet av året er han pensjonist. Det aner oss hva noe av nytilværelsen skal brukes til, når vi merker iveren etter å dra hjem for å lage kjøttkaker til tre småkarer i alderen tre måneder til fem år.

– Det kanskje aller viktigste jeg skal være, er å være bestefar. Og så skal jeg være ute. Ute i elva, på sjøen, i fjellet og i hagen.