HYDRO CUP er over. Etter et på alle måter strålende arrangement, ligger det likevel litt malurt igjen i begeret. For også i etterkant av denne turneringen kommer det reaksjoner mot lagledere som i kampens hete har vært for ivrige med å toppe sine lag, med den følge at unge spillere har reist skuffet hjem fra Sunndal.

ARRANGØRENE kan selvsagt ikke lastes for slike episoder. Og vi er fullstendig innforstått med at å balansere på stram linje mellom hensynet til de svakeste spillerne, og vinnerinstinktet som en del av de beste bærer i seg, det er ingen enkel jobb for en lagleder. I en massemønstring som dette, er noen bare nødt til å bli skuffet.

MEN POENGET er at ikke bare de «antatt svakeste» spillerne kan være salderingsposten når det skal roteres i spillergruppa. At en unge reiser mange mil, for så å få spille fotball i ti minutter i løpet av ei hel helg, slik en innringer forteller til Aura Avis i dag, går bare ikke an. I turneringer hvor det fokuseres på bredde, trivsel og miljø, må også de beste spillerne kunne tåle noen minutter mer på benken, enn hva som strengt tatt er naturlig ut fra deres ferdigheter og hensynet til lagets vinnermuligheter.

Å VÆRE trener og lagleder for et fotballag i de yngre årsklassene er en krevende oppgave. De fleste tar på seg disse jobbene mer ut fra plikt og dugnadsvilje enn kompetanse. Fotballforbundet og klubbene har en stor utfordring i å få gjort noe med dette. Vi er sikker på at mer kunnskap - og dermed mer trygghet - ute blant de som jobber frivillig på fotball-grasrota, også vil føre til færre skuffede benkeslitere. (LSA)