Når jeg leste innlegget om bedre matvaner for de unge i Sunndal ble jeg først glad, fordi jeg er også enig i at det burde bli mer fokus på mat og matvaner hos barn og unge. Så ble jeg sint. Fordi i det innlegget ligger interpellasjonen til Maja Solli. Fordi jeg er også forelder til barn i barnehagen. Jeg setter pris på de som daglig tar imot mitt barn og gjør det beste de kan for å ta vare på barnet mitt hver eneste dag. Jeg setter pris på, og ser jobben de gjør. Jeg setter pris på at de utdanner seg for å best mulig kunne ta vare på barna i kommunen. Men så ser jeg stadig vekk andre foreldre som bare syter og klager på de. Og foreldre som tror at de ansatte de møter i barnehagen, er de som bestemmer hva budsjettet i barnehagetjenesten går til.

Disse ansatte har jo ingenting de skulle sagt når det gjelder penger, eller hva pengene skal gå til, dessverre. Disse ansatte har ikke siste ord i hva som skal bestilles av mat, eller hvordan menyene skal se ut. Det er ikke disse som bestemmer hva som er i kjøleskap og skap i barnehagen. Det er det folk som sitter på kontorer hele dagen, som gjør. Det er pengene som bestemmer det. Jeg tror at om det hadde vært opp til de ansatte, hadde det vært kokker, gode råvarer, grønnsakshager, gode kjøkkenfasiliteter og nok ansatte til at barna kunne vært med på matlagingen. Og det faktum at det ikke er slik i dag handler om penger. Fordi politikere og de som styrer skuta, tenker at å spare penger er mer verdt enn barns helse i det lange løp. Det at det som serveres i barnehagen er ultraprosessert mat, det er lederne sin skyld. De som tar imot ungene våre hver dag, har også lyst å servere god, sunn råvarebasert mat. Men penger lar de ikke gjøre dette.

Jeg ser foreldre, slik som Maja Solli, som mener at «Vi skal alltid kose oss, og når vi gjør det, så skal vi gjøre det med god mat og drikke. Dette er selvfølgelig også kulturen til de som jobber i barnehagen, og nettopp derfor er dette noe som må ha et bevisst forhold til og ikke være opp til den enkelte ansatt å avgjøre hva som er ok eller ikke.» (Fra interpellasjonen til Solli). Også blir jeg sint fordi, på hvilket grunnlag kan noen si hva som er kulturen for en hel yrkesgruppe? Jeg har nemlig også lest «Barnematrevolusjonen», men jeg har ikke nok kunnskap til å kunne si hva som er kulturen for alle industrimekanikere, for eksempel.

Ja til bedre mat i barnehagen, men ikke legg det over på de som allerede sliter ræva av seg for å please oss foreldre, og sine ledere.

Ikke legg «skylda» over på de som jobber på gulvet. Ikke ta med «matkulturen» til de ansatte i disse synsingene deres. De ansatte i barnehagen er profesjonsutøvere som klarer å skille hjem fra jobb.

Også blir jeg sint fordi jeg aldri ser noen som i publikum skryter av barnehageansatte. Utenom etter nedstengningen av Norge da covid herjet som verst. For da applauderte vi de som jobbet i barnehagen. Når vi måtte være hjemme og ta vare på våre egne barn. DA så vi hvilken jobb de ansatte i barnehagen faktisk gjorde. Da hadde de ansatte i barnehagen en samfunnskritisk jobb. Da snakket vi om hvor viktig deres jobb faktisk er. Den er fortsatt like viktig. Samfunnet hadde ikke fungert uten barnehage. Tenk om de ansatte i barnehagen streiket. Hva hadde du gjort da?

Så blir jeg sint fordi det virker som om dere foreldre som stadig klager på barnehageansatte, ikke stoler på de. Men likevel sender dere, det jeg velger å tro, er det kjæreste dere har, rett inn i armene deres hver dag. Jeg hadde aldri sendt mitt barn i armene på en yrkesgruppe jeg ikke stoler på at gjør alt de kan for å ta vare på barnet mitt. Men dere vet vel innerst inne at dette er mennesker som har utdannet seg, og utdanner seg til nettopp dette, eller som har jobbet med barn hele livet og har erfaring vi foreldre bare kan drømme om. Jeg skjønner ikke at dere tror at de som jobber i barnehage ikke egner seg til å si hva som er ok eller ikke for barn, slik som Maja Solli (med flere, som hun skriver), mener.

Og når den barnehageansatt som tar imot mitt barn på morgenen, sier at de skal kose seg, tror ikke jeg det er synonymt med at de skal spise kjeks og drikke saft. For jeg tror oppriktig på at det går an å kose seg med et knekkebrød med hvitost, hvis man kan kunsten å kose seg. Å kose seg i barnehagen tror jeg heller er synonymt med lek, trygghet, nærhet og vennskap. Når jenta mi kommer hjem fra barnehagen og sier at hun har kost seg, har jeg ikke på et tidspunkt hørt noe om mat – jeg har hatt barnehagebarn i snart 4 år. Når hun forteller hvorfor hun har kost seg forteller hun om at de har hatt hinderløype, vært på tur, eller hatt samlingsstund. Å kose seg handler å sette pris på de små tingen i hverdagen. Dette er det de ansatte i barnehagen som er med på å lære barna våre. Takk.

Og så tror jeg at de som jobber i barnehage, koser seg når de får være med folk, store og små. Jeg tror at de som jobber i barnehage er en yrkesgruppe som har mer empati enn noen annen yrkesgruppe. Og en sånn yrkesgruppe tror jeg ikke må ha god mat og drikke for å kose seg. Jeg tror denne yrkesgruppen er den som kan kunsten å kose seg, bedre enn noen annen yrkesgruppe. Jeg vet ikke hvilken yrkesgruppe Maja Solli hører til i – men jeg vet at hun hvert fall hører til sammen med politikere. Man kan jo kanskje si at den yrkesgruppen må ha god mat og drikke for å kose seg, siden Solli skriver det om seg selv. Da er vel denne yrkesgruppen kanskje dårligst egnet til å si hva som er ok eller ikke, kostholdsmessig, for barn og unge i Sunndal, eller?

Det jeg vil med dette innlegget er å gi min stemme til de som jobber med barna våre. De som har jobbet med barn i en mannsalder. Rose de som utdanner seg til å ta vare på mitt barn. Jeg skriver dette innlegget for å fortelle barnehageansatte at jeg stoler på dere. Jeg gir min stemme til dem som velger å jobbe med mitt barn. Jeg synes de ansatte i barnehagen er egnet til å fortelle hva som er ok og ikke. Jeg skriver dette innlegget for at politikerne ikke skal glemme de som jobber i barnehagen. Snakk med de som faktisk jobber med barna. Ikke hun som sjefer over barnehagene, hun som sitter på rådhuset. Ikke styrerne i barnehagene, de som sitter på kontoret sitt dagen lang. Snakk med de som møter barna hver bidige dag. Snakk med de som kan barn. De som vet hva som er best for barn.

Mitt syn, eller forslag, i saken. Bruk penger på de som jobber med barna. Det vil gjenspeile seg i barna. Vis de ansatte hva det faktisk betyr at de jobber med barna våre. Slik at vi foreldre kan gå på vår jobb, eller ha en dag hvor vi kan sove på sofaen til vi henter barnet vårt, med viten om at barna våre har hatt en super dag og har blitt sett og hørt. Bruk penger på gode råvarer. Opprett kokkestillinger i barnehagen. Bruk penger på å ansette folk som kan bruke gode råvarer og forberede sunne måltider for barna. Da får barna sunn mat, og mer tid sammen med de voksne som er ansatt for å ta vare på barna.

Så vil jeg bare si helt på slutten her; Maja Solli, dette er ikke et innlegg for å sverte deg eller dine meninger om kosthold i barnehagen. Dette er et innlegg for å fortelle de ansatte i barnehagen at det finnes foreldre som stoler på dem. Og som jeg skriver i avsnittet over, et innlegg fordi jeg er også forelder i kommunen, og jeg vil at de som jobber med mitt barn også skal ha en stemme, den viktigste stemmen.

HEIA DE SOM JOBBER I BARNEHAGEN, JEG SER DERE <3