(Tidens Krav:) Det er noen dager siden nå, at nyheten ble sluppet. Kveiteoppdretteren Nordic Halibut kjøper anlegget til Tingvollfisk og investerer 200 millioner i nybygg i Torjulvågen i Tingvoll.

Dette er bygda som er mest kjent for ost og ordførere: verdensberømte Tingvollost produseres her og to av kommunens tre kvinnelige ordførere kommer herfra. En av dem er nåværende ordfører Ingrid Waagen.

Nå får bygda et stødigere bein å stå på enn bedriften Tingvollfisk har vært, med sine fem ansatte og et stadig dårligere marked.

Optimistiske unge innbyggere

– Vår oppgave er å være positive og glade for at de har valgt å utvide hos oss, sier tilbakeflytter Anne Maren Kallset Svanem (29). Hun flyttet hjem til Torjulvågen med partner og barn for et par år siden. Da hadde nettopp venninne og ordfører Ingrid Waagen (29) flyttet tilbake hit.

Man kan knapt si at det er en tilbakeflyttingstrend, men av de drøye 100 innbyggerne her, er 25 av de voksne under 40 år. 10–12 av dem er barnefamilier.

– Jeg har inntrykk av at hele bygda ser på dette som et løft. Hvis noen er imot, har i alle fall ikke jeg hørt det. Kanskje de ikke tør å si noe, smiler Svanem.

Hallstein Torjul Røv er året yngre og er også en av barnefamiliene. Han kommer fra nabobygda Meisingset. Nylig tok han over bestefarsgården i Torjulvågen.

– Dette er utelukkende positivt. Det er bra at dette skaper arbeidsplasser. Ting som skjer i bygda, det liker vi.

– Vil ansette lokale

Nordic Halibut driver med kveiteoppdrett, ble børsnotert i april og har store ambisjoner. Anlegget i Torjulvågen blir deres femte produksjonssted. Her skal kveita leve den første fasen av livet sitt, fra den er rogn til den har blitt settefisk.

Konsernsjef i Nordic Halibut, Edvard Henden, er i alle fall tydelig på at han har behov for både kompetansen og arbeidskraften som allerede fins i Tingvollfisk.

– Rent faglig er vi godt skodd allerede, med de som vi får med over fra Tingvollfisk, sier han.

– I tillegg har vi jo behov for ti til. Fra de andre anleggene våre har vi suksess med å ansette lokale folk som er interessert i fiskeoppdrett. Tingvoll er en god plass i så måte. Her er det mange som allerede jobber med oppdrett. Uansett er det viktigste for oss er de har engasjement. Utdanningen innen akvakultur eller biologi er ikke avgjørende.

Høy kompetanse på plass i Tingvollfisk

Det var konsernsjef Henden sjøl som sa det. At de ansatte i Tingvollfisk vet hva de driver med. Og det gjør de. Det er en kompetent gjeng på tre som er på jobb på Tingvollfisk denne oktoberdagen. Til sammen har de både master og årelang internasjonal erfaring med fiskeoppdrett.

– Se for deg da, sier Jørn Henrik Gjul, den nyeste ansatte i Tingvollfisk.

– Vi jobbet i et synkende marked. Så dukker dette opp. Stor utbygging, mye større produksjon, flere folk, flere muligheter, også for oss. Kveiteoppdrett er en framtidsretta bransje, rognkjeks er det ikke, slår han fast.

– Nordic Halibut er et lykketreff for oss.

– Det er fisk vi kan, nikker Philip Kudor. Elias Kaltoum er enig. Han kom som flyktning fra Syria for seks år siden. Nå har han jobbet her i tre år.

Men de siste årene har det altså ikke sett så lyst ut for Tingvollfisk. Som Gjul sier, markedet er synkende.

Tingvollfisk kjøper rogn av fisken rognkjeks, som de så avler opp og selger videre til lakseoppdrettere. Der blir rognkjeksen brukt som luseforkjemper. Men siste årene har det skjedd store endringer i bransjen. Oppdretterne lager egne anlegg for rognkjeks, eller de går over til andre metoder for å bekjempe lakselus. Dermed blir behovet for rognkjeksen fra Tingvoll lavere og lavere. Dette har de merket særlig godt nå i år.

Vanligvis har de til enhver tid to-tre generasjoner fisk i anlegget sitt. I mai vurderte de om de skulle kjøpe ny rogn og sette i gang en generasjon til, sånn som de pleier. De drøyde, og valgte til slutt å ikke gjøre det. De ansatte visste at sjefen (Ronny Stormo) var i samtaler med Nordic Halibut, men ennå var det langt fram. Det var spennende tider.

I august måtte de få inn ny rogn for holde produksjonen oppe. Heller ikke da ble noe kjøpt. Men på det tidspunktet var avtalen ganske klar. Tingvollfisk skulle bli Nordic Halibut.

Hvis alt gikk i orden. Nå er planene offentlig, her skal det investeres 200 millioner kroner og ti nye arbeidsplasser planlegges.

– De fiskene vi har i anlegget nå, er de siste. Vi kjøper ikke flere innsett nå, sier Jørn.

De tre ser fram til å jobbe i et moderne anlegg hvor alt er nytt og fint. – Du ser jo her, sier Gjul, her er alt gammelt, ting blir ødelagt.

– Vi kommer til lære så mye, sier Kudor.

– Jeg gleder meg til den nye teknologien de jobber med.

Blir det bra med flere kolleger også?

– Jaaaa. Gjul drar litt på det.

– Jeg er litt spent også. Det vil jo vise seg. Det blir nok bra. Uansett går vi inn i en spennende fase. Jeg føler meg ikke usikker, men vi vet jo ikke nøyaktig hvordan det blir. Det tenker jeg litt på.

Blir nok en mellomfase

De tre på Tingvollfisk forteller at de er forberedt på at det blir en periode uten rognkjeks, før kveita kommer på plass. De siste rognkjeksene blir solgt rundt jul, og byggestart for kveiteanlegget blir aller tidligst i mai.

– Og så tar jo byggeperioden fort et år, sier Gjul.

– Da har vi fått forespeilet at vi skal jobbe på ett av de andre anleggene og lære mer om kveiteoppdrett, forteller Kudor.

– Det blir spennende å se hvordan det løses.

– Det ordner seg nok fint, tror Gjul.

– Det er kveiteoppdrett som er den store framtida vår nå.

– Ja, det blir store bygg, sier Nordic Halibut

Tilbakeflytter til Torjulvågen Anne Maren Kallset Svanem har ikke betenkeligheter til selve utbyggingen, men håper byggene blir sånn noenlunde fine også.

– De blir jo ganske ruvende i bygda, da. Og hvis byggene blir sånn som skissene viser, vil jeg si nok si at – hvordan skal jeg formulere det – såpass må det være, rent estetisk. Men så er det jo ikke noe fint sånn det er nå heller, med de gamle byggene. Jeg håper Nordic Halibut har i tankene at disse byggene skal opp mellom boligene til folk. Vi bor jo her. Det ville jo være annerledes om de skulle bygge på en industriplass, sier Svanem.

– Ja, det tenker vi på, forsikrer Henden i Nordic Halibut.

– Torjulvågen var ikke en opplagt plassering for oss, men vi opplevde stor entusiasme blant aksjonærene i Tingvollfisk. Det syns vi var bra. Hvis vi ikke hadde følt oss velkommen, ville vi ikke prøvd oss. Vi håper vi får til gode samarbeid framover og vi kan god være med på forsøke å gjøre byggene litt finere, smiler han.

-Men stort blir det.

Hallstein Torjul Røv og familien bor på gården rett ovenfor området hvor kveita skal leve sine første måneder. Fra stuevinduet ser han på skrå ned på gamle Bergem Auto, som blir en del av oppdrettsanlegget. Sjøl er han optimistisk.

– Det er nesten ingen som har utsikt rett ned mot dette området, sier han.

Er alle like positive her?

– Jeg tror egentlig det. Det er kanskje verst for de gamle som husker skofabrikken. Den var sikkert fin en gang, men nå tror jeg dette blir bedre. Og det blir ikke høyere enn det som står der i dag, tror jeg, selv om det blir ganske mye større. Jeg har jo hørt folk si, «hva hvis de ikke får det til». Da blir det noen store klosser å ha stående her. Men man må jo ta sjansen. Det må gå bra.

Konsernsjef Henden i Nordic Halibut er enig i at det er store bygg de skal sette opp.

– Vi har prøvd å være ærlige på at det blir stort. I skissene er det viktig at vi viser at byggene er der, det er ok vise fram hvordan det faktisk blir. Det er jo ikke noe småbygg.

– Kan jo håpe på nye innbyggere

Som de aller fleste bygder i Norge har også Torjulvågen et synkende innbyggertall, selv om antall barnefamilier har tatt seg kraftig opp de siste årene. Nå håper de unge at det kommer enda flere.

– Ja, jeg håper jo det, smiler Svanem.

– I alle fall kan det kanskje bety at det kommer noen til Tingvoll kommune, om de ikke akkurat bosetter seg i Torjulvågen.

Røv er enig.

– Det kan jo skje at noe flere flytter hit. Det ville være bra.

Edvard Henden i Nordic Halibut vil ikke love noe, men mener det er grunn til å være optimistisk.

– Hvis vi ser på Misund for eksempel, så er vi jo ikke vi en stor aktør der, men det hjelper jo på. Vi har i alle fall fått en familie dit nå. Uansett tror jeg det er bedre enn alternativet, smiler Henden.