– Aura-utbyggingen var det alle i anleggsmiljøet i sin tid snakket om. Der hadde de arbeiderne det nyeste og beste innen anleggsmaskiner. Utbyggingen var det råeste fjellsprengningsprosjektet i Norge.

Sunndalingen Morten Reiten er en av dem som jobber med det nye byggetrinnet til Norsk Fjellsprengningsmuseum. Han forteller Aura-historien får en viktig rolle når den nye avdelingen åpner.

Moelvenbrakker vil være skallet for museumsbygget som nå skal reise seg på museumsområdet. Der skal utbyggingen av Aura-verkene få sin plass.

– Den kommende utstillingen vil kronologisk ta for seg den første bergbrytingen og gruvedriften i Norge, for så å ta oss fram til våre dager, med undersjøiske vegtunneler, kraftanlegg og ilandføringa av olje og gass, forteller Morten Reiten.

– I bygget blir det en innføring i rallarhistorien. Vi skal gi svar på hva som gjorde rallarene så spesielle. Hvem var de og på hvilke sentrale anlegg jobbet de opp gjennom historien? Og da går det ikke an å fortelle rallar- og anleggshistorien uten å komme inn på Aura-verkene, sier Reiten.

Aurautbygging imponerte

I forarbeidet til den kommende utstillingen har Morten Reiten intervjuet mange gamle anleggsarbeidere.

– Til og med dem som ikke har jobbet på Sunndalsøra, snakket om hvor imponerende Aura-utbyggingen var.

Eksakt i hvilken form og hvilken del av Aura-historien som skal presenteres vet man ikke helt sikkert ennå.

– Det er nærliggende å tro vi kommer til å fortelle om spanskesjuken som herjet blant anleggsarbeiderne ved Aura-verkene, og som tok mange liv. Det er interessant i dagens lys, fordi det er pandemirelatert, forteller Morten Reiten.

For den som tar turen til fjellsprengningsmuseet, vil man allerede nå se anleggshistorien fra Aura-utbyggingen er godt synlig.

Tunnel for utstilling

I berget er det sprengt ut en 240 meter lang museumstunnel, trolig den eneste i sitt slag i verden. Det første som møter deg i tunnelen er fotografier fra Aura-utbyggingen.

– Dette er unike bilder fra Aura, tatt på 50-tallet av Sverre Børresen. Han var kanskje den beste anleggs- og arbeidsdokumentarfotografen Norge hadde i etterkrigsåra, forteller Reiten.

Morten Reiten som er ansvarlig for foto og film ved museet, sier det er flere grunner til at bildene fra Aura-verkene er valgt.

– Disse bildene griper rett inn i epoken som det øvrige miljøet i tunnelutstillingen er hentet fra, en vannkraftutbygging på 50 tallet.

– Motivmessig og fototeknisk er det trolig de beste bildene som finnes fra et norsk anlegg på 50-tallet, sier Reiten.

Lenger inn i tunnelen er det også bilder fra Aura-verkene, tatt 40 år tidligere enn de andre Aura-bildene.

Ett av bildene viser to anleggsarbeidere inne i en tunnel som jobber i lyset av en karbidlampe. Petter Erik Innvik hadde bildet og fjellsprengningsmuseet fikk ta kopier.

– Som sunndaling synes jeg det er ekstra artig at beste fotomaterialet som finnes fra norsk anleggshistorie, faktisk er fra Sunndalsøra, sier Reiten.

– En del sunndalinger har vært på besøk i fjellsprengningsmuseet, og jeg håper nye og gamle besøkende tar turen når byggetrinn to står klart neste år. Der blir det også laget en minitunnel, som den yngre garde kan glede seg til å utforske, sier Reiten.