Nylig ble en elgokse avlivet på Sunndalsøra. Første gang den dukket opp kom den seg i sikkerhet ved å svømme over elva Driva. Den neste gangen ble den uten videre skutt av viltnemnda, uten at det ble gjort forsøk på å skremme den bort.

Viltforvaltningen begrunner det raske avlivingsvedtaket med at elgen ikke er et rødlistet dyr og at det uansett ikke er lenge til jakttid. Det holder ikke.

Viltforskriften stiller krav om at andre tiltak skal forsøkes før felling. Avliving skal ikke være første valg, men derimot siste utvei når andre virkemidler er forsøkt. Dyrevelferdsloven erkjenner at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Hvert enkelt individ har en verdi i seg selv, uten hensyn til artens rødlistestatus, og selvfølgelig også uten hensyn til kommende jakttid.

Etter det vi har fått opplyst har elgen ikke forårsaket farlige situasjonen. Det er ikke tegn på aggresjon at en elg stamper med foten eller på andre måter signaliserer at den ønsker avstand til nærgående mennesker, som ofte går for tett innpå ville dyr for å ta bilder. Dette er ikke grunnlag for skadefelling.

Avliving av elgoksen er et klart brudd på viltforskriftens vilkår for skadefelling, og det bryter med grunnleggende etiske prinsipp i lovverket. Det er heller ikke en vanlig fremgangsmåte. Det vanlige er at viltnemnda gjør flere forsøk på å jage bort dyr som kommer for nær mennesker, ved hjelp av hund og eventuelt skremmeskudd. Såpass respekt får man vise dyr at man gir dem en sjanse.

Viltforvaltningen i Sunndal kommune bør ta et oppgjør med egne holdninger og rutiner. Dette var lavmål.