Rød stiller spørsmål om ustabilt fjellparti i Sunndal

Nå har NVE og NGU sett på fjellpartiet, og mener området i bevegelse i INSAR-kartet ikke viser tegn på gravitativ deformasjon, verken på flybilder eller på detaljert terrengmodell.

Sterk indikasjon på feil

I et brev til Sunndal kommune skriver NVE at bevegelsene i INSAR-kartet i liten grad faller sammen med strukturer i fjelet, og at bevegelsen som vises i karttjenesten også «flytter» på seg om man aktiverer datasett fra ulike satelittgeometrier i karttjenesten. Historiske datasett (2010-2018) viser ingen bevegelse i området.

- At de ulike datasettene viser et ulikt bevegelsesmønster er en sterk indikasjon på at dette er en feil i datasettene. Vi mener at bevegelsene som vises skyldes unwrappingsfeil.

NGU og NVE mener ikke det er grunn til spesiell bekymring for dette fjellpartiet, men i brevet skriver Lene Kristensen ved seksjon for skred, skred og vassdragsavdelingen, i NVE at de gjerne mottar melding fra kommunen, om det observeres uvanlig steinsprangaktivitet eller sprekkedannelser her eller andre steder i kommunen.

Middels risiko

I brevet skriver Kristensen videre at Ivasnasen, Klingråket og Gikling 1 alle er klassifisert med middels risiko: De har relativ lav sannsynlighet (lavere enn 1/1000 per år) men har potensial for å nå dalen og demme opp Driva. En del gårdsbruk ligger dessuten i faresone for direkte treff ved skred fra Gikling 1 og Klingråket.

- Det ble derfor oppsatt hjørnereflektorer for periodisk overvåking på de tre fjellpartiene i september 2020. Hjørnereflektorene måles fra Sentinel 1 radar-satellitter hver 3. til 6. dag (InSAR prosessering). Reflektorene står over snøen og gir dermed data hele året i motsetning til InSAR-prosessering mot terreng (insar.ngu.no) der det kun finns målinger i sommersesongen. Bevegelsene som er målt så langt er som forventelig: et par mm i året på Klingråket og Ivasnasen og om lag 5 mm per år på Gikling 1.

Videre skriver hun at alle de ustabile fjellpartiene som NVE overvåker til enhver tid har et farenivå på en fire-trinns skala: grønt (lavest), gult, oransje og rødt (høyest).

- Hvis NVE endrer farenivået for et overvåket fjellparti, varsler vi den/de berørte kommunen(e), og andre myndigheter med beredskapsansvar. Hvis et periodisk overvåket fjellparti får gult eller høyere farenivå, vil NVE hurtig oppgradere til kontinuerlig, sanntids overvåking.