Storvik har vokst fra en enkel smie til et internasjonalt konsern siden oppstarten på Sande i 1913. Størst i sysselsetting var de på slutten av 1980-tallet med 150 ansatte, men har i dag større omsetning, også når man regner om kroneverdien. Storvik-konsernet består i dag av 14 selskaper, med selskapet Storvik-Holding AS som morselskap. Hoveddelen av konsernet befinner seg på Sunndalsøra, men konsernet har også avdelinger eller datterselskap i Kristiansund, Mosjøen, på Island og i Tsjekkia. Storvik vil i løpet av det nærmeste året også være etablert i USA og Kina, om alt går etter planen. Konsernet har i dag 118 ansatte, der 98 av disse er ansatt på Sunndalsøra.

Hovedvirksomheten er rettet inn mot vedlikeholds- og driftstjenester og produksjon av utstyr som brukes i aluminiumsindustrien. Storvik er leverandør av forbruksmateriell til kritiske driftsprosesser i prosessindustrien med sine egenutviklete materialkvaliteter i blant annet tapperør som brukes i elektrolysen. De utvikler og bygger maskiner og utstyr, og de leverer store ombyggingsprosjekter, og tilbyr mekaniske vedlikeholdstjenester i verdensklasse. Storvik drifter robotiserte sveiselinjer og mye mer. Til og med programvareutvikling holder Storvik på med.

Før 2010 var 70 prosent av kundegrunnlaget Hydro Aluminium Sunndal, mens 30 prosent var oppdrag for andre kunder. I dag er dette snudd, der oppdrag for Hydro Aluminium Sunndal utgjør rundt 30 prosent av omsetningen, men Hydro Aluminium Sunndal er fremdeles den største enkeltkunden.

I 2019, året før pandemien, hadde Storvik-konsernet en omsetning på 370 millioner kroner. Heller ikke Storvik-konsernet har vært uberørt av pandemien, og omsetningen var i 2020 og 2021 under 300 millioner kroner. I år forventes det at omsetningen nærmer seg nivået før pandemien.

På Sunndalsøra befinner det meste av virksomheten seg på industriområdet på Håsøran. Dette utgjør til sammen selskapet Storvik AS. Der er produksjonshaller, lager og administrasjon. I tillegg ligger frese- og sveiseverkstedet «Smia» på Sande. Det er disse stedene, og mange av menneskene som jobber der, vi nå skal stifte et nærmere bekjentskap med.

Mekanisk avdeling – sørger for vedlikehold i verdensklasse

Flere av bygningene til Storvik på Håsøran er godt synlige fra fylkesveg 62. Der ligger administrasjonsbygget og hovedkontoret for Storvik Gruppen, mekaniske avdelinger og fabrikasjonshallen hvor utstyr monteres før det pakkes ned og sendes til hele verden. På andre siden av vegen, i samme bygning som Protech, ligger lageret med deler som raskt kan sendes ut til aluminiumsverk i hele Norden.

Mekanisk avdeling holder til i bygg 33. Det meste av bygget er et stort verksted for vedlikehold av utstyr som brukes i aluminiumsproduksjonen ved Hydro Sunndal. En viktig del av dette er vedlikehold av katodekasser. En katodekasse er den nederste delen i en elektrolysecelle, eller ovn, hvor en elektrokjemisk prosess produserer aluminium. Hit kommer katodekasser for vedlikehold både fra Su3 og Su4.

Vedlikeholdsarbeidet med katodekassene er med å gjøre klimafotavtrykket lavere for aluminiumsindustrien, fordi man da slipper å kjøpe nye kasser, eller erstatningskasser. Et livsløp for en kasse er estimert til 2.300 til 3.000 døgn.

– Vi gir katodekassene evig liv. Det sparer miljøet for cirka 700 tonn CO₂ per kasse ved at man reparerer kassene sammenliknet med å kjøpe nye. Da regner man ikke med utslipp i forbindelse med transport, hvor nye kasser som oftest kommer fra Kina, sier daglig leder i Storvik AS, Dag Sverre Sæsbøe.

Ved å reparere kassene sparer man også store mengder stål, som igjen er med å redusere karbonavtrykket til aluminiumsindustrien. Det forteller Pål Hanssen som har ansvar for innkjøp og anbudsregning. Han har vært i bedriften i 37 år.

– Her blir kassene fra Hydro rettet opp så de kommer innenfor kravene ekspertene hos Hydro har satt. Dårlig stål blir byttet ut med nytt stål, og kassene blir så gode som nye, om ikke bedre. Da slipper Hydro å kjøpe nye kasser. Dette er sirkulærøkonomi, og gir en betydelig økonomisk gevinst så vel som miljøgevinst ved å «nullstille» kassene på denne måten, sier Hanssen.

– Nesten alle aluminiumsverk kjøper erstatningskasser, men Hydro Sunndal gjør det ikke, sier Sæsbøe.

Én av dem som jobber på mekanisk, er arbeidsleder Gjermund Hyldbakk. Han er én av fem arbeidsledere, og de har alle kontor i bygg 33, men det er Hyldbakk som er arbeidsleder for det som foregår i bygg 33.

– Hyldbakk er trolig én av de beste sveiserne i hele Norge, sier Sæsbøe.

En arbeidsleder er ansvarlig for den daglige driften på sin avdeling, og er det som tidligere ble kalt formann. Arbeidsleder har personalansvar. Under arbeidslederen er en bas som følger opp den daglige driften. Basen er også fagansvarlig. Deretter kommer operatører og lærlinger.

– På det meste reparerer vi eller «nullstiller» vi tre katodekasser fra Su4 og én katodekasse fra Su3 i uka. Storhallen i bygg 33 er stort sett avsatt til reparasjoner av kasser, lokk og rister, pluss prosjekter som krever større plass og god krankapasitet, sier Hyldbakk.

Det er åtte til ni som jobber her, og det inkluderer lærlinger. To av lærlingene er Malin Øyen og Martin Haugen. Begge har gått på Sunndal vidaregåande skole, og begge har vært lærlinger i snart ett år.

Én av de oppgavene de bruker mye av tiden sin på er vedlikehold av tappelokk for Hydro.

– Å lage tappelokk er en stor del av det som foregår her på mekanisk, sier Pål Hanssen.

Lokket er laget av et metall med en spesiell legering som Storvik har patent på.

– Det går mest i tappelokk for oss, sier Martin.

– Vi utfører sveising og skjæring, sier Malin.

De forteller at de har funnet seg godt til rette.

– Det går helt fint å være i et mannsdominert yrke. Mannfolk er sterkere, men vi har kran så det gjør ingen ting. Og vi er flinke til å hjelpe hverandre. Jeg trives veldig godt her, og kan gjerne tenke meg å fortsette å jobbe her etter lærlingtida, sier Malin.

– Det samme for meg, jeg vil gjerne også fortsette her, sier Martin.

I en annen del av bygget er den siste nyvinningen installert. Det er en skjæremaskin som ble tatt i bruk i desember 2021. Det er både en gass- og plasmabrenner som skjærer med en tykkelse på alt fra én millimeter til 30 cm.

Den nye skjæremaskinen er bedre for arbeidsmiljøet fordi den avgir mindre røyk og støv. Metallplaten legges på riller i et vannbad og senkes ned.

– Det er mer presisjon i det vi skjærer ut, noe som gir mye bedre kvalitet. Det gjør også at rommet den står i holder seg renere, sier Hanssen.

På denne maskinen skjærer man ut deler til hele produksjonen.

– Det kan være deler til tappelokk i elektrolysen eller katodekassene, og det kan også være til hasteoppdrag for Hydro, sier Hanssen.

Michal Mlynski er bas og det er stort sett han som opererer denne maskinen.

– Jeg står mye her, og skjærer mye forskjellig. Det har blitt mye lettere nå, mer automatisert, men også mer avansert, sier Mlynski.

Fabrikasjon – setter sammen og tester produktene

Mye av det Storvik produserer er for aluminiumsindustrien, enten det er vedlikehold av kasser og tappeutstyr, som foregår i bygg 33, eller det er å sette sammen støpeutstyr til aluminiumsindustrien, slik de gjør i bygg 29. I bygg 29 hvor maskinbygging og fabrikasjon holder til er det i dag ti ansatte. Storviks største kunde for denne avdelingen er Hycast, som igjen har kunder over hele verden.

Avdelingsleder for maskinbygging og fabrikasjon er Inge Haugen. Han forteller at det de produserer går til hele verden, men at markedet mer og mer dreier seg mot vesten. Mye av det som settes sammen i denne hallen er prefabrikkert hos deres partnere i Tsjekkia.

– Vi tar produktene hit og sammenstiller alt til komplette maskiner her på Sunndalsøra. Det kan være rørlegging, isolering og ildfaste installasjoner. Da er de klar for testing før det pakkes ned igjen for å sendes til kundene, sier Haugen.

Bygg 29 er en rein og ryddig hall, en såkalt rein hall.

– Dette er en topp moderne hall med god temperatur fra varme i gulvet, og her jobber det en veldig bra arbeidsgjeng, sier Haugen.

I perioder kan det være svært mye som foregår i bygg 29, og da hender det at det er behov for å låne kollegaer fra de andre avdelingene på Sunndalsøra. Ambisjonen for avdelingen maskinbygging og fabrikasjon er å få enda flere oppdrag for kunder på sikt.

– Det som blir viktig framover er å se på hva vi kan gjøre her, og trekke ting hit. Men da må vi være konkurransedyktige, sier Haugen.

Et av produktene som kommer herfra er aluminiumsrenseanlegg, såkalt SIR, et Hycast-produkt. Det brukes til rensing av flytende aluminium og er plassert i renna mellom støperiovnen og støpebordet. Dette produserer Storvik rundt 15–20 i løpet av i året. SIR-produktene leveres av Hycast til kunder i hele verden.

– Dette selger Hycast veldig mye av, og det er et markedsledende produkt, sier Haugen.

Rørverkstedet

I tett samarbeid med avdelingen i bygg 29, har Storvik et rørverksted som er plassert i nabobygget, som blant annet også huser administrasjonen. Mathis Sjursen er rørlegger og ansvarlig for dette området.

– Vi legger rør, monterer komponenter og tester rørene på støpebordene som kommer fra bygg 29, sier Sjursen.

Når det gjelder støpebord så tar det fire dager å gjøre rørleggerarbeidet på modulene. Når dette arbeidet er ferdig blir det gjort en trykktest, og så kan det kjøres tilbake til bygg 29, for at det skal bli påmontert ildfast materiale. Deretter vil modulene bli satt sammen til et komplett støpebord, og det blir tatt en funksjonstest og en ny trykktest.

Lærlinger og rekruttering av fagarbeidere er viktig for Storvik, som tar inn lærlinger på mange av sine avdelinger. Inge Haugen forteller at det er Sjursens fortjeneste at Storvik nå også er godkjent lærebedrift for industriell rørlegging, og at de i løpet av våren vil søke etter lærling i faget. Så langt er det kun Sjursen som har fagbrev innen dette feltet hos Storvik. Og dette er en viktig avdeling for hele Storvik.

– Resten av Storvik benytter seg også av rørverkstedet, både for deler og for å få bøyet til rør, sier Sjursen.

Sjursen er ikke alene på rørverkstedet. Der jobber også Lars Georg Kalseth.

– Lars Georg begynte i februar og er den nyeste ansatte. Vi er veldig glade for at han blir med oss på laget, sier Haugen.

Én av arbeidsoppgave til Kalseth er å montere gasskap til støperibord. Da gjøres det helt fra grunnen av med ventiler og nipler. Det er Bratseth som utfører det elektriske.

– Jeg trives veldig godt her, sier Kalseth.

Samarbeid over landegrensene

Storvik-Holding AS er et internasjonalt konsern, med datterselskap i mange land. Det landet de har størst virksomhet i utenfor Norge, er Tsjekkia. Én av i alt seks ansatte Storvik har i Tsjekkia, er Filip Holenda. Han er Supply Chain Manager, og har arbeidet i Storvik i sju år. Én av hans arbeidsoppgaver er produksjonsoppfølging i Tsjekkia, for å få de beste prisene, levert med avtalt kvalitet og på avtalt tid. Han og de ansatte planlegger logistikk og bestillinger.

– Vi finner de produsentene som kan øke vår kapasitet. Vi har nå pågående leveranser for et tosifret millionbeløp i Euro, sier Holenda.

– Vi leter alltid etter samarbeidspartnere. Det er viktig å finne rett partner og utvikle et tett partnerskap med dem i Tsjekkia, sier Haugen.

– Vi gjør innkjøp for 100 til 150 millioner kroner i Tsjekkia. Samtidig har vi en ambisjon om å flytte deler av produksjonen til Norge. Industri 4.0 og automatisering av prosesser gir oss dette mulighetsrommet, sier Sæsbøe.

Holenda har flere turer til Sunndalsøra, og flere av Storviks ansatte på Sunndalsøra tar turen til Tsjekkia. Det har imidlertid vært lite reising under koronapandemien. Derimot har det blitt flere møter via digitale plattformer som Teams. Nå ser de fram til å kunne møtes igjen.

– Ja, det er alltid bedre å møtes ansikt til ansikt, sier Holenda.

Pandemien har blant annet vært vanskelig for nysalg, for det er vanskelig å selge produktene over Teams. Haugen tar selv turen til Tsjekkia i vår.

Bruken av de digitale møtestedene har ikke bare vært en ulempe.

– Covid har gjort at vi gjør mer digitalt, og det gjør at man slipper flyreiser, for å ta ett eksempel. Men det vil nok bli en kombinasjon av digitale møter og reising, for man må jo møtes også. Gjennom Teams kan vi svare på de enkle problemstillingene, men de gode løsningene kommer når man sitter sammen, sier Sæsbøe.

Han forteller at én av fordelene ved å ha en tilstedeværelse i Tsjekkia er at Storvik da er nær noen av de største omsmelteverkene i Europa som også er kunder av Storvik.

– Vår lokasjon så nært opptil Europas største smelteverk gjør at vi kjenner alt fra A til Å, vi kjenner prosessene. Når Inge skal bygge en maskin så kjenner han prosessen fra tegnebordet, til fabrikasjon og sluttbruker, sier Sæsbøe.

En annen som reiser til Tsjekkia er Ole Furu. Én av oppgavene hans er å holde oppsyn med produksjonen av støpemaskiner, og andre maskiner som Storvik leverer til kundene. Maskinen han holder på med nå skal pakkes og sendes til en aluminiumsprodusent i Kina. Da er det Furu som ordner det som trengs i Tsjekkia, og sørger for at dimensjoner, overflatebehandling og funksjoner stemmer med kundens krav.

Hydrogjengen – sørger for kontinuerlig drift

Den største avdelingen på Håsøran, i alle fall i ansatte, er den som går under navnet Hydrogjengen. De er om lag 35 ansatte. De driver med diverse produksjon og reparasjoner, og som navnet tilsier, stort sett på eller for Hydro Sunndal. Men de har også andre kunder. Her foregår det blant annet sveising, sliping og reparasjoner av utstyr inne på verket. Alle her jobber både ved avdelingen og inne på Hydro, eller dit oppdragene tar dem.

Lars Bjørbekk er én av arbeidslederne for Hydrogjengen. Kaia og støperiet inne på Hydro er hans hovedområde. Espen Johansen er én av de andre arbeidslederne på avdelingen. Han jobber opp mot andre kunder, og har ansvar for alt som kommer fra hovedlageret på Hydro, sylindre, gir, pumper og så videre, som skal til overhaling. Jan Widar Brekken er den tredje arbeidslederen. Han har sitt hovedansvar mot karbon og elektrolysen på verket.

– Her er det stor aktivitet, sier Bjørbekk og Johansen.

– Dette er en stor og meget kompetent gjeng som ikke er så synlig, men samtidig en veldig viktig brikke i Storvik-systemet. Våre industrimekanikere får anerkjennelse for sin kompetanse i både inn- og utland. Folk flest ser dem når de hvite Storvik-bilene kjører inn og ut av Hydro-porten, sier Sæsbøe.

– Vi er veldig fleksible overfor kundene, tidlig og sent, helg eller høytid. Om en maskin havarerer, så er det oss de ringer, og så må vi ringe rundt og få tak i personer som kan ta jobben, sier Bjørbekk.

Og det har hendt at de har blitt kalt ut på oppdrag rundt midnatt på nyttårsaften. Og Hydrogjengen har stilt opp på flekken.

– Størsteparten av vårt arbeid går til Hydro, men vi har også andre kunder, som Alcoa, Nofima, Statkraft og Elkem. Vi har også sendt folk til Kina. De er veldig fleksible denne gjengen, sier Bjørbekk.

Det er stor kompetanse blant de ansatte, som får prøve seg på mye, fra kompliserte overhalinger, til sveising og platearbeid, samt nymontasje, modifikasjoner og optimalisering av prosessutstyr. Odd Magne Nilsen er sveiser, der han blant annet sveiser stålfronter til ovner på støperiet.

– Dette er en viktig del av det vi gjør her, og vi har en stor del stålarbeider på støperiovnene, sier Nilsen, som i dette tilfellet sveiser med rørtråd, med gass og strøm.

– Det er viktig å få det så sterkt og beint som mulig, sier Nilsen.

En annen i Hydrogjengen er Torstein Halle. Han lager blant annet en spesialbygget stillase som skal inn i et filteranlegg på Hydro.

– Det bygger vi etter mål fra kundens ønsker, sier Halle.

Hydrogjengen kan løse alle mulige utfordringer de møter for å holde produksjonen i gang ved aluminiumsverket.

Én som har vært i Storvik i 25 år, er Halstein «Kvennagossen» Kvande. Han startet som mekaniker. Han har jobbet som fagarbeider i maskinteknikk, og har vært arbeidsleder for Massefabrikk-prosjektet, og kaller seg selv en potet. Dette er en jobb han trives i.

– Jeg hadde ikke vært her i 25 år uten at jeg likte meg, sier Kvande.

Han synes det er mange interessante aspekter ved arbeidet, og liker å være med å utvikle nye ting.

Et lager for å holde hjulene i gang

På Håsøran, på andre siden av fylkesveien for Storvik, ligger bygget til Protech. I dette bygget ligger lageret for kritisk forbruksmateriell for alle aluminiumsverk i Norge og Sverige, pluss andre kunder som Elkem. Her ligger forbruksmateriell til aluminiumsproduksjonen og tappingen av metallet på rekke og rad, slik at det raskt kan sendes ut til verkene. En god del av disse komponentene er kritiske for å opprettholde driften hos verkene, og det er derfor de ligger på et sentrallager i Norge. Lageret hører inn under avdeling for støpegods. Det er en avdeling som omfatter produksjon hos noen få utvalgte støperier i Tsjekkia.

Ronny Reitan er avdelingsleder for støpegods, og har som oppgave å påse at lageret har en riktig sammensetning av de ulike støpte delene. Han har jobbet i Storvik i snart fem år

– Det meste av det som ligger her er forskjellige typer rør til tapping, og deler til annen metallbehandling, sier Reitan.

Storvik er en anerkjent aktør på dette området, ikke minst fordi de utvikler egne legeringer, produkter og støpeteknikker.

– Det gjør at vi har de beste tapperørene i verden. Dette har vi testet opp mot andre konkurrenter, sier han videre.

– Det er legeringene og levetidskosten for våre produkter som er med å gjøre at en stor del av det globale markedet velger å kjøpe av oss. Vi leverer til verk fra Bell Bay sør for Australia, til verk på den andre siden av verden, i Canada. Vi har også hatt leveranser til India, sier Sæsbøe.

I løpet av fire uker går det to til tre lastebiler inn og ut med rør og varer. En lastebil tar 22 paller rør, og med tre lastebiler blir det 66 tonn. Storvik leverer cirka 3.500 tonn globalt per år. Mye går også direkte fra støperiene til sluttkunde, og til andre lager rundt omkring i verden. Gjennom hvert rør går det mellom 1.000 og 7.000 tonn flytende aluminium.

I tillegg til lageret på Sunndalsøra, har Storvik flere lagre andre steder i verden, blant annet i Latchford i England, i Canada, og i Tsjekkia ved støperiene i Europa. Storvik er medeier i ett av disse støperiene. Støpegodsavdelingen har også en avdeling i Reykjavik på Island, der de har to ansatte på lager og administrasjonsbygg.

– Vi har møte med Tsjekkia og Island på Teams hver onsdag, og et fast møte med lederen på Island to ganger i året her på Sunndalsøra, sier Reitan.

Fokuset til Storvik ligger på levetiden til produktene, og i forlengelsen av det, en forbedret bærekraft med tanke på miljøet. Dette er også et salgsfortrinn som mange kunder setter pris på. Fokuset kom i etterkant av finanskrisen i 2009, da kundene for alvor fikk øynene opp for driftskostnad og levetidskost. Den gang solgte Storvik for 20 millioner kroner på dette markedet, noe som har øket til over 100 millioner i dag.

Reitan har flere med seg på laget, blant annet Sigve Bakken Berntsen. Han er ordrekoordinator for støpegods, og det har han vært i to år. De har også med seg Irena Galanova, som er daglig leder for Storvik Products, et søsterselskap i Tsjekkia. Hun har vært i Storvik siden 1993. Galanova er på Sunndalsøra seks ganger i året. Reitan er i Tsjekkia fire ganger i året.

– Vi reiser også verden rundt og representerer Storvik på messer og gjennom kunde- og ordreoppfølging. Irena er vår kontakt overfor leverandørene, sier Reitan.

Kundeoppfølgingen er avgjørende både for å beholde eksisterende kunder og for å få nye.

– Jo flere kontakter vi får, desto flere forespørsler får vi. Vi forsøker i størst mulig grad å sikre oss rammeavtaler for det gir mer forutsigbarhet og trygghet. 60–70 prosent av vår omsetning er rammeavtaler. Det er viktig for begge parter. Vi er heldige som selger forbruksmateriell, for da er det mulig å få i stand slike rammeavtaler, men det kan være tidkrevende å få dem i havn, sier Reitan.

I Tsjekkia har de skaffet seg en solid posisjon gjennom å ha bygget seg opp med sine produkter i over 30 år. Men det er flere markeder som er interessante rundt om i verden. Blant annet i Asia, Nord-Amerika og Midtøsten.

– Vi produserer også noen deler i Kina for å prøve oss fram. Det er stor aluminiumsproduksjon der, og behov for våre produkter med lang levetid. Det er en interessant tanke å komme inn på det markedet, men det er langt før vi kommer dit, sier Sæsbøe.

Støpegodset som brukes i Storvik-produktene produseres i Tsjekkia. Det gjelder både stål, gråjern og seigjern. Landet har en stor industri på feltet, og helt siden jernteppets fall har Tsjekkia hatt mange kunder i Norge. Storvik var også tidlig ute med å skaffe seg pålitelige partnere i Tsjekkia som er med å dekke behovet for hele rekken av støperi.

– I dag har vi fem, seks tilbydere. Det er ikke mange, men de er pålitelige. Vi følger markedet nøye, sier Galanova.

I tillegg til pålitelige tilbydere av stål og jern, trengs også pålitelige transportører for blant annet å frakte metall fra Tsjekkia til Norge. Og til andre deler av verden.

– Logistikken er viktig for vårt kontor, og det må gjøres så stabilt og kostnadseffektivt som mulig. Vi har tilgang både til Storviks lagre og til lagrene til våre produsenter. Vi har ofte møter med våre produsenter, og om vi trenger noe så svinger de seg raskt rundt, sier Galanova.

Som ordrekoordinator har Sigve Bakken Berntsen hovedansvar for lager og ordreflyt. Han tar blant annet imot ordrer, bestiller, tar imot forespørsler og ber om tilbud og følger opp transport, i tillegg til å ha kundekontakt som også inkluderer fakturering og prisregulering. Han har kontor i administrasjonsbygget. Bakken Berntsen er fra Sunndal, og etter at han utdannet seg innen økonomi og administrasjon med logistikk, ville han hjem til Sunndal. Han så etter en interessant jobb, og det fant han hos Storvik.

– Det er mange interessante oppgaver her, og det internasjonale aspektet ved jobben trakk også. Vi jobber med kunder over hele verden, sier Bakken Berntsen.

Han forteller at et oppdrag ofte starter med en forespørsel eller en ordre.

– Det blir veldig mye kontakt med Tsjekkia, og jeg passer på at alle får det de skal ha, som et mellomledd mellom Tsjekkia og kundene, sier Bakken Berntsen.

Det kan mange ganger være en krevende øvelse, for kundene befinner seg under forskjellige toll- og avgiftsregimer. Det er mange regelverk for transport, og skatter og avgifter som han må forholde seg til. Her får han mye hjelp fra økonomiavdelinga til Storvik, som kjenner regelverkene i de ulike landene Storvik har kunder.

De to siste årene har vært utfordrende på grunn av pandemien, og det har blitt mye hjemmekontor. Møtene med kundene er viktige, fordi man vanskelig inngår nye avtaler over Teams. Like viktig er det at organisasjonen også treffes, på tvers av landegrensene.

– Vi sitter på tre ulike lokasjoner, og har derfor en årlig samling og teambuildingsmøte. Da finner vi et hensiktsmessig sted, gjerne nær en kunde, og kan for eksempel ta fjellturer og sykkelturer. Alle ansatte er også samlet i Sunndal én gang i året, sier Reitan.

Smia – starten på industrieventyret

Storvik-eventyret startet i en liten smie på et jorde på Sande. Det som senere skulle bli et internasjonalt selskap begynte med Nils Storvik i 1913. Starten på den industrielle biten var i 1952, da det mekaniske verkstedet på Sande ble åpnet. I dag er det et maskineringsverksted, og fremdeles populært kalt Smia. Den er i dag, 70 år etter åpningen, fremdeles i full drift.

Arbeidsleder for Smia, Ola Sande, forteller at de er en aktiv avdeling som over årene har endret seg fra å ha en manuell maskinpark til nå å ha moderne, datastyrt maskineringsutstyr. Smia jobber i tett samarbeid med de andre avdelingene på Håsøran, slik som fabrikasjonsavdelinga og Hydrogjengen. Det er til sammen 13 stykker som jobber på denne avdelingen, og det er et tall som har steget de siste årene. Det kommer ikke minst av at det er satset og investert mye her de siste ti årene.

– Vi er i et viktig samspill med de andre avdelingene i systemet, som kommer hit når noe har havarert og er avhengig av å få produsert deler fra vår maskinering. Vi er kanskje den avdelingen på Storvik her i Sunndal som har mest produksjon av nye ting. Det er også vi som i praksis er maskineringsavdelinga ved Hydro Sunndal, sier Sande.

Det er viktig å ha stor fleksibilitet for å sikre oppetiden i produksjonen på Hydro Sunndal. Om de for eksempel kommer med en knekt aksel som er viktig for driften av en prosesslinje, må denne utbedres raskt og da må man ha evnen til å legge om produksjonen på kort tid.

– Hydro og Hycast er betydelige kunder. Vi sender også til Karmøy, USA og ikke minst Årdal og Kina, det meste via Hycast og Hydro, sier Sande.

Hallen er fylt av frese- og dreiemaskiner, og operatørene som styrer dem. Én av dem som opererer en slik fres er Karl Stian Tafjord. Han har jobbet her i 25 år.

– Det er stort sett metall jeg freser, men det er også mulig å frese plast. Akkurat nå freser jeg en meisel som skal til Hydro, sier Tafjord.

Flere av maskinene er meget presise.

– De kan frese ned til 1/100-dels millimeter av gangen, sier Tafjord.

Siden fresing og dreiing nå er datastyrt, kan man legge 3D-tegninger inn i systemet, og det som da kommer ut av fresen eller dreieren er en tilsvarende modell i metall. Så lenge 3D-tegningen er rett, blir emnet også rett. Det sier Ole Anders Husby, når han forklarer prosessen fra tegning til produkt. På skjermen er tegningen presentert sammen med banen som fresen følger over emnet for å lage et ferdig produkt.

Én av dem som programmerer frese- og dreiemaskinene, er Tore Mo. Han forteller at de moderne maskinene gjør enda flere oppgaver enn de mer utbredte CNC-maskinene. Den tar også større diameter på emnene enn den sistnevnte.

– Det betyr mye for oss som jobber i bransjen, sier Mo.

Mo har jobbet hos Storvik siden 2015.

– Man skal ha en utvidet interesse for å mestre dette. Og det er artig når man trykker på knappen og får et ferdig produkt, sier Mo.

Men å trykke på knappen er ikke hele jobben. Forut for trykket så ligger det viktig programmering. Men når Mo har stilt inn og programmert ferdig, så er det bare å trykke på knappen.

Én av de yngre på Smia er Anders Husby fra Øksendal. Han ble lærling i 2018 og tok fagbrev i 2020. Etter det har han vært fast ansatt.

– Akkurat nå gjør jeg i stand for å frese bort to millimeter fra hver side av en ferdiglaget konstruksjon, så den blir rett tilpasset det den skal brukes til, sier Husby.

Han forteller at han har funnet seg godt til rette på Smia.

– Ja, jeg stortrives her, sier Husby.

I tilknytning til Smia er det også en sveiseavdeling.

– Vi har både maskinering og sveis, for å ha det komplett, sier arbeidsleder Ola Sande.

En av de nyeste anskaffelsene i maskinparken er et robotanlegg for sveis.

– Det er nødvendig å fornye utstyret for å henge med i markedet, sier Sande.

Engineering – får det hele til å henge sammen

For mange er det kanskje den mekaniske virksomheten til Storvik som er best kjent. Det er bilene som kjører inn og ut av Hydro, og det er de store hallene på Håsøran, eller Smia på Sande. Men dette er bare én del av Storviks virksomhet. En like viktig del av Storvik er det som foregår i administrasjonsbygget. Der finner vi blant annet avdelingen for prosjekt og engineering. Engineering kom inn i Storvik i 1995, og har i løpet av den tiden blitt en avgjørende del av Storviks virksomhet.

Avdelingen har 18 ansatte, og de driver med alt fra innsalg og tilbudsangivelse til design og alt av innkjøp til prosjekter, og videre til installasjon og oppstart hos kunden, og gjerne opplæring av kunden.

Avdelingsleder for prosjekt og engineering, Anita Walør Heggem, har jobbet i Storvik i to år. Avdelingen har mange oppgaver, blant annet en del som omfatter mekanisk design og strukturanalyse, for eksempel styrkeberegninger. En annen del omfatter elektroinstrumenter, automasjonsprogrammering (PLS) og drifting av system. I tillegg er det en engineeringsavdeling i Kristiansund som blant annet står for animasjoner som viser hvordan utstyret virker og brukes. Det er til stor hjelp når Storvik skal beskrive sine systemer for kunder som ikke selv er ingeniører.

– Vi driver med prosjekt, design og utvikling av maskiner og prosesslinjer, hovedsakelig til aluminiumsindustrien, men også mot kraftbransjen, oppdrettsnæringa, olje og gass, og vegsikring, sier Walør Heggem.

Dette kan være utviklingsprosjekter, eller prosjekter basert på forespørsel fra kunder. I det siste tilfellet foregår arbeidet i tett dialog med kundene. Når en medarbeider, gjerne en ingeniør, jobber med et prosjekt, starter det med å gi et tilbud til kunden. Dersom de får ordren sitter den samme medarbeideren som prosjektleder, og får ansvaret for hele prosessen. Én av dem som gjør dette, er Svein Erik Forseth Dale. Han er elektroingeniør og prosjektleder, og har jobbet i Storvik i fire år.

– Dagene varierer mye om vi er i tilbudsfasen eller engineeringsfasen. Jeg har et større prosjekt som går over ett år. Det har en tilbudsfase, prosjektfase med produksjonsfase, installasjon, opplæring, dokumentasjon og oppfølgingen i ettertid, sier Forseth Dale.

Mye av arbeidet gjøres fra kontoret, men det blir også en del reising i forbindelse med prosjektet.

– Jeg liker å reise ut og kjøre i gang anlegg, selv om vi har mange digitale hjelpemidler, sier han.

Avdelingsleder Walør Heggem legger til at det de ønsker er å følge opp prosjektene, og at dem som er med som supervisorer også får være med å håndtere det fysiske utstyret, og kjøre i gang det de har laget. De skal ikke bare se det på en skjerm.

– Vi setter også nytt utstyr inn i eldre anlegg. Der kan det dukke opp utfordringer og vi må ta noen avgjørelser underveis, og være løsningsorientert, sier Forseth Dale.

For at utstyret skal fungere optimalt, kreves det programmering. Den som sitter med dette er Trond Husby. Han er automasjonsingeniør, og står for mye av den programmeringen Storvik selv utfører på sitt utstyr. Han har jobber i Storvik i to år.

– Automasjon og effektiviseringssystemer gjør at ting går så bra som det er mulig å få det til. Jeg har automasjonsansvaret for prosjektene til Svein, og sørger for at vi har alle signaler slik at det skal fungere så bra som mulig, sier Husby.

Det starter med å kartlegge alt, skrive flytskjema for hvordan de vil at det skal være. Så er det noen uker med programmering og testing, etterfulgt av igangkjøring ute på anleggene.

– Jeg jobber også som prosjektleder på et FoU-prosjekt i samarbeid med Hydro. Vi tester, forsker, analyserer data som kommer ute fra prosjektet. I løpet av året skal vi demonstrere teknologien, som kan ha store globale ringvirkninger i det grønne skiftet. Det er artig å jobbe med, sier Husby.

Siri Sande forteller at alt dette er med på å minske karbonavtrykket, og det er engineering og prosjekt som er med på å realisere dette gjennom sitt arbeid med ny teknologi.

Husby trives godt med utviklingsprosesser. En viktig del av denne prosessen er å benytte seg av virkemiddelapparatet, blant annet Enova og Innovasjon Norge.

– Det er alltid nye prosjekter, og ingen ting er likt. Det er alltid noe nytt, sier Walør Heggem.

– Ja, her er det lite serieproduksjon. Alt er skreddersydd, sier Forseth Dale.

Så langt har vi truffet de unge ingeniørene på avdelinga, men Walør Heggem forteller at de også har superseniorer med på laget. De har vært med i Storvik i flere tiår. De er også viktige kilder til informasjon overfor de nye ingeniørene.

– Det er veldig viktig at de er flinke til å være mentorer, og at de er flinke til å gi informasjonen de sitter inne med videre. Det er mye kompleks design, sier Walør Heggem.

Én av dem som blir kalt supersenior, er Gunnar T. Gravem. Han er senior prosjektleder og én av eierne til Storvik. Han begynte med skalpell og tusj på tegnebrett på ÅSV (Årdal og Sunndal verk) i 1979. Den gangen hadde de én kalkulator på deling på seks personer. Da tegnet man på store ark, først med blyant, deretter med tusj. Siden har det vært en rivende utvikling innen feltet.

– Vi begynte med tegning på data på 80-tallet. Det var en kjempeforbedring å tegne på skjerm, og skrive ut på papir. Ikke minst var det langt enklere å gjøre endringer, sier Gravem.

Gravem var med å starte opp Storvik sitt engineeringsarbeid på begynnelsen av 90-tallet. Den gangen var det Hydro som ønsket å etablere en engineeringsvirksomhet på utsiden av porten.

– Jeg var med å starte opp det som den gang het Altek. I 1995 slo tre firma seg sammen til Storvik AS. Disse var Storvik Stål, AWS Elektro og Altek, sier Gravem.

Etter hvert gikk utviklinga til 3D-programmer istedenfor å tegne streker på et ark. Gravem holder fremdeles på med tegning, og har blant annet tegnet strømskinnesystemet til Su4 hos Hydro Sunndal. Han har mye kontakt med kundene.

– Det er viktig når vi lager løsninger som er tilpasset kundenes behov. Når man støter på utfordringer er det viktig å kjenne til det problemet kunden sitter med. Jeg har fått mye god lærdom i samarbeidet med Hydro, sier Gravem.

Som én av eierne av Storvik, får Gravem også et større perspektiv på egen arbeidsplass.

– Det er interessant, men når jeg arbeider så er jeg en vanlig arbeider, hva de rundt meg føler, vet jeg ikke, ler han.

– Men jeg får et godt innblikk i det som foregår når det skal tas strategiske beslutninger, sier Gravem.

En annen som kan gå under betegnelsen supersenior, er Gunnar E. Nisja. Han har jobbet i bedriften i 25 år, og er senior prosjektingeniør, og jobber også opp mot salg og kunder.

– Akkurat nå holder jeg på med et prosjekt for en bryter for inn- og utkobling av strøm på en elektrolysecelle. Dette prosjekt er rettet mot kunder i Kina, Italia og Norge, sier Nisja.

Nisja har vært med på flere store prosjekter for Hydro Sunndal. Blant annet under byggingen av Su4. Der var Nisja prosjektleder. Også Gunnar T. Gravem var involvert som leder for deler av prosjektet.

– Da hadde vi en ordrebeholdning på 250 millioner kroner, og det omfattet alle ovnskasser, anodehengere og kjølebokser. I dagens verdi er det over en halv milliard kroner, sier Nisja.

Han er veldig fornøyd med arbeidsplassen sin.

– Det er trivsel i jobben. Her får man bruke sine evner og sin utdanning, sier Nisja.

Storvik hadde også oppdraget med å sette opp den store massefabrikken inne hos Hydro. Den sto ferdig til jul i 2019, noe som var heldig og akkurat i tide før pandemien brøt ut.

Det blir også reiser i forbindelse med prosjekter.

– Sist var vi på Sardinia i Italia. Det var i november. Der er det et aluminiumsverk som skal reetableres, og de trenger forbruksmateriell og teknologi. De er interessert i bryteren jeg jobber med nå, sier Nisja.

Økonomiavdelinga – Serviceavdelingen i bedriften

Økonomiavdelinga er en serviceavdeling som i tillegg til regnskapsføring og lønnskjøring har en støttefunksjon til de andre avdelingene i Storvik, enten det gjelder HR/lønn, budsjett, IT, telefoni og andre problemstillinger som kan dukke opp. I tillegg skal rapportering til offentlige myndigheter gjennomføres innen fastsatte tidsfrister.

Avdelingen er ansvarlige for regnskap og lønn til åtte av selskapene i Storvik-konsernet, deriblant ett i utlandet. For Storvik AS alene behandler avdelingen årlig cirka 14.000 bilag. I tillegg kommer bilag for de andre selskapene. Det er 75 pc-er og 133 mobiltelefoner i bedriftene som til enhver tid skal være oppe og gå, med alt av programmer og hardware.

Avdelingen befinner seg i andre etasje i administrasjonsbygget, og består av seks ansatte.

Randi Leangen er økonomileder i Storvik AS, og Chief Financial Officer, i Storvik-konsernet. Hun har vært ansatt i Storvik siden 1. august 2001.

– Vi prøver å være mest mulig serviceorienterte overfor de andre avdelingene om det gjelder spørsmål om HR, tolkning av regnskapet eller hjelp til prosjektregnskap og så videre. Det dukker til stadighet opp nye problemstillinger som må avklares slik at vi holder oss innenfor de til enhver tids gjeldende lover og regler, sier Leangen.

Flere og flere regnskapsprosesser går nå mer automatisk enn før, og mye av tiden går til å kontrollere at data som kommer inn i systemene deres er riktig.

– Vi utarbeider også regnskapsrapporter til ledelsen og styret, samt årsrapporter og skattemeldinger, sier Leangen.

Med seg på laget har hun blant annet Tove Hammer Romfo som er regnskapsansvarlig.

– Ja, vi skal støtte de andre avdelingene i deres arbeid, samtidig som vi skal overholde frister som er satt av andre interessenter utenfor Storvik. Det blir mange merverdiavgiftsspørsmål, også mot utlandet, sier Romfo.

Romfo har vært ansatt i Storvik siden 1986, og forteller at det har vært en enorm utvikling i løpet av den tiden.

– Som en fun-fact kan det nevnes at da jeg begynte i Storvik var det kun én datamaskin i selskapet. Denne ble brukt til lønn og regnskap, og kun det. Den gangen samlet vi alle bilagene for en måned manuelt i en ringperm og registrerte de samlet en gang i måneden. Alle andre dokumenter ble skrevet på skrivemaskin slik som anbud, fakturaer og så videre, sier Romfo.

Den gangen hadde Storvik lokaler kun i Øyagata.

– Det er hele tiden noe nytt å sette seg inn i, noe som også gjør at det er en veldig artig arbeidsplass, med mye som skjer. I og med at vi er såpass få ansatte i avdelingen får vi mulighet til å følge prosessene fra A til Å, noe som også er med på å gjøre arbeidsoppgavene mer interessante, sier Romfo.

Både Leangen og Romfo synes Storvik er en fleksibel arbeidsgiver, for eksempel når det gjelder ferieavvikling.

– Mange arbeidstakere her har partnere med fastlåst ferie, så da legger Storvik til rette for fleksibilitet med tanke på ferieavviklingen så langt det lar seg gjøre, sier Leangen.

– Det må også presiseres at de ansatte på vår avdeling strekker seg langt for at ferieavviklingen også skal gli så smertefritt som mulig for bedriften, og gjennomføres uten at noen funksjoner blir forsømt, sier hun videre.

Ledelsen – jobber for de neste 100 år

For å få et selskap til å bestå i over 100 år kreves det en kontinuerlig evne til å utvikle seg og til enhver tid tilpasse seg markedet. Det betyr framsynte folk i ledelsen. Storvik har gått fra å være en smie til å bli et internasjonalt selskap med kunder på alle verdens kontinenter, unntatt Antarktis.

Én av dem som har hatt mer enn én hånd på styret i mange år, er Nils Sande, styreleder i Storvik-Holding AS, og en av de største eierne. Det har han vært siden 1998. Men han begynte i selskapet allerede i 1976 da som kontorleder som førte regnskap og fakturaer, og kjørte lønn manuelt. Den gangen var de 13 ansatte. Selskapet gikk over til et AS i 1978 da de ble Storvik Stål AS, og Sande fortsatte i samme stilling fram til 1980 da han ble daglig leder.

– I 1982 fikk vi vårt første datasystem. Det var tidlig, og absolutt første året det var mulig å ta det i bruk for regnskap. Jeg husker det var en voldsom diskusjon mot data, og jeg var aleine om å ville innføre det. I 1987–88 begynte vi leke med material- og produksjonsstyring. Det var også veldig tidlig. Vi hadde en gullalder på 80-tallet med over 150 ansatte, sier Sande.

I 1995 fusjonerte Storvik Stål AS med to andre selskap og byttet navn til Storvik AS. Det var tre år etter det at Sande gikk fra å være daglig leder til å bli arbeidende styreleder, noe han fremdeles er i dag. Det er mye godt Sandes fortjeneste at Storvik har blitt et internasjonalt selskap, og han har blant annet hatt mye med Tsjekkia å gjøre. Han har mange reisedøgn, og er aktiv både på leverandørsiden og på utviklingssiden av selskapet. Han støtter også opp under markedsføringen i inn- og utland.

– Jeg er tilgjengelig 24 timer i døgnet, sju dager i uka. Jeg synes det er moro, det er det som er drivkraften. Og så er det mye humor i Storvik, og det er en uhyre viktig faktor, sier Sande.

Til å sette beslutningene ut i live, trenger en styreleder og styret noen til å ta det operative ansvaret. Øverste operative leder i Storvik-gruppen er konsernleder Stein Kjartan Vik. Han har ansvaret for en ledergruppe bestående av i 14 selskaper. Det største av disse selskapene er Storvik AS. Der er det Dag Sverre Sæsbøe som er daglig leder.

Konsernleder Vik har vært i selskapet siden 1. juli 2017, og han synes årene har gått fort.

– Jeg har et resultatansvar og et utviklingsansvar, og jeg skal få organisasjonen til å jobbe mot et felles mål, sier Vik.

Han forteller at det alltid er et problem å løse. Det er hverdagen for en konsernleder.

– Rollen er å være en støtte til ledelsen og organisasjonen, og ta tak der det trengs, sier Vik.

Nils Sande kjenner seg igjen i den beskrivelsen.

– Ledelsen kommer aldri i en situasjon at de kan slappe av. Det er en sammenhengende kjede av utfordringer hele tiden. Man får aldri fred i sjelen, og tenke at nå går det bra, sier Sande.

– Ja, det er naivt om man tror at det ikke alltid er noe å ta tak i, men da må vi som organisasjon og ledelse klare å håndtere situasjonen på best mulig måte, og håndtere risiko på en bedre måte enn konkurrenten. Og det er jeg sikker på at vi gjør, sier Vik.

Også Vik poengterer at det er mye humor i Storvik. Og det er med på å gjøre at han gleder seg til å gå på jobb hver dag. Og det kan sannelig være en god ting med tanke på arbeidsbyrden.

– Det er en 24/7-jobb. Jeg lever godt med det. Sånn er det å være konsernleder, sier Vik.

To år med pandemi har også gjort sitt til å utfordre ledelsens arbeid med problemløsing.

– Det har vært unntakstilstander der vi har prøvd å normalisere hverdagen. I denne perioden har vi ikke oppnådd alle målene våre, men vi har klart å drifte Storvik slik at vi står sterkt. Året 2022 har startet godt. Vi har høye ambisjoner, og vi tror vi skal klare å innfri dem, sier Vik.

Også krigen i Ukraina påvirker Storvik, både når det gjelder råvarepriser, og tilgangen på råvarer.

– Norsk Stål er vår leverandør av stålplater til katodekassene hos Hydro, så vi har forsikret oss om at vi har tilgang på stål. Vi har derfor kjøpt inn stål til å vare ut året. Det betyr en kapitalbinding på mange millioner, men vi må handle før det eskalerer, sier Vik.

Også på andre områder ser Storvik framover, og ser for seg å være en aktør i lang tid framover.

– Vi er en tradisjonsbunden bedrift med historikken vår, og samtidig framtidsrettet. Min oppgave er å legge grunnlaget for videre vekst og utvikling. Vi har tenkt å være her også de neste hundre årene, og da må vi innrette oss deretter, sier Vik.

Én måte Storvik kan gjøre det, er å legge til rette for framtidas fagarbeidere, nemlig å ta inn lærlinger i dag. Det betyr også at samfunnet må legge til rette slik at unge elever har mulighet til å utdanne seg i denne retningen.

– Jeg er veldig opptatt av lærlinger og rekruttering. Storvik er mer enn bare bilene våre, og vi har fokus på alle virksomhetsområdene våre. Det er viktig for lokalsamfunnet å vite hva vi faktisk holder på med, og at det er mange interessante arbeidsplasser, på en rekke fagområder, sier Vik.

Kvalitet og HMS

Storvik har en nullvisjon når det gjelder skader på arbeidsplassen. Det er alles oppgave å få til det, men én av dem som har HMS som sin arbeidsoppgave, er HMS og kvalitetsleder for Storvik-gruppen, Solveig Sæther. Hun er utdannet sivilingeniør i kjemisk prosessindustri, og har bakgrunn som prosessingeniør fra Hycast. Hun har jobbet i Storvik siden juni 2016.

– Da jeg kom hit følte jeg at det var som å komme til en familie. De ville at det skulle gå bra, og at vi skulle lykkes. Folk ville hverandre vel, og det er veldig kjekt, sier Sæther.

Målet for HMS-arbeidet Sæther arbeider med er at folk skal dra fra jobb like frisk som de kom.

– Ingen skal legge igjen helsa si på arbeid. Derfor driver vi et kontinuerlig HMS-arbeid. «Skal bare, er lik fare» og det skal vi ikke ha noe av. Det er sjelden at skader oppstår på grunn av opplæring eller utstyr, men valg man tar i arbeidssituasjonen, sier Sæther.

I dette arbeidet er avviksrapportering et viktig hjelpemiddel. Men det heter ikke avvik i Storvik, men uønskede hendelser og forhold.

– Det skal ikke forbindes med noe negativt å melde ifra, og alle skal bidra. Statistikken viser at bak enhver alvorlig hendelse står det mange små som det ikke er gjort korrigerende tiltak for, sier Sæther.

Hun forteller at man ikke skal se negativt på det å gripe inn i det man oppfatter som en uønsket situasjon, men heller at man ser på det som å ta vare på hverandre.

En annen arbeidsoppgave for Sæther er å være kvalitetsleder.

– Vi skal ha kvalitet i alle ledd, og sørge for at produktene vi leverer fra oss er slik de skal være, sier Sæther.

Et viktig aspekt i dette arbeidet er bærekraft.

– Lang levetid er viktig for Storvik, og det jobber vi kontinuerlig med, sier Sæther.

Det kan man også si om lærlingene de tar inn.

– Trår noen skeivt får de en ny sjanse. Vi ruster folk til å klare livene sine, sier Sæther.

Markedsføring – på alle plattformer

Det er mange måter å nå ut med sitt budskap på de digitale plattformene. Den som sørger for Storviks digitale tilstedeværelse, er markedssjef Siri Sande. Hun har en bachelor i internasjonal markedsføring fra Singapore, og en master i businessadministrasjon fra Australia. Hun drev et digitalt markedsføringsbyrå i Melbourne. Her kom hun inn som leverandør til Storvik og bygde nettsiden deres. Etter åtte år i utlandet flyttet hun tilbake til Norge i 2016.

– En av mine store kunder i Oslo tilbydde meg ny jobb, men Storvik ville ikke miste meg og ansatte meg i mai 2020. Jeg føler jeg har jobbet her i mange år, men da som leverandør, sier Sande.

Nå er det hennes ansvar å utvikle og forvalte bedriftens markedsføringsstrategi. Dette innebærer blant annet å jobbe med alle avdelingene og kommunisere ut om det de gjør til både markedet og internt i bedriften. En del av kommunikasjonen går spesielt mot rekruttering av framtidige ansatte og lærlinger.

– Storvik har vært en godt bevart hemmelighet, men om vi skal rekruttere må vi vise oss fram. Vi vil rekruttere jenter og gutter, og her er det gode muligheter for dem å bli lærlinger eller finne en jobb. Storvik er en bedrift som verdsetter likestilling, sier Sande.

En måte å nå ut på er via sosiale medier, og Sande har det som én av sine oppgaver.

– Vi er på Facebook, Instagram, YouTube, LinkedIn, Snapchat og snart lanserer vi TikTok så ungdommen kan få et innblikk i arbeidshverdagen på Storvik, sier Sande.

Hun forteller at nettsiden deres hadde over 15.000 besøkende i 2021.

– Under halvparten er fra Norge, mens resten er fra utlandet, særlig USA og Kina. Vi har de rette verktøyene for å nå hele verden, sier Sande.

Stovikgruppen

Storvik-Holding AS

  • Storvik AS
  • Storvik Mosjøen AS
  • Storvik Eiendom AS
  • Industrivegen 13 AS
  • Protech AS (50 % deleier)
  • iMur AS
  • Storvik Products s.r.o. (Tsjekkia)
  • Storvik s.r.o. (Tsjekkia)
  • Storvik Iceland (Island)
  • Aluczech s.r.o. (Tsjekkia)
  • RoadTech AS (medeier Norge)
  • RKL Slevarna s.r.o (medeier Tsjekkia)