Byr på salmekveld i 150-årsjubileet for den første norske salmeboken

Velkommen:  Hans Arne Akerø er den som skal fortelle om Landstad og hans salmer.

Velkommen: Hans Arne Akerø er den som skal fortelle om Landstad og hans salmer. Foto:

150 år med Landstads salmebok, markeres i en salmekveld med sang og fortellinger i Tingvoll kirke den 18. oktober.

DEL

Presten, komponisten og den tidligere seksjonssjefen for gudstjenesteliv og kultur i Kirkerådet, Hans Arne Akerø, byr på prest, salmedikter, salmebokutgiver og folkevisesamler Magnus Brostrup Landstad.

Det skjer i Tingvoll kirke søndag 18. oktober, og i fellesskap med Tor Strand og Henny Marit Turøy.

Første norske

– Tor bidrar på orgel med Henny Marit som solist. Jeg skal fortelle om Landstad. Det er 150-årsjubileum i år, og vi feirer at han utga den første norske salmeboka, sier Akerø, som for tiden er vikarprest i Tingvoll og Straumsnes.

M.B. Landstad kirkesalmebog ble utgitt i 1870. Den hadde både hans egne salmer, og oversettelser og gjendiktninger. Da hadde vi i flere århundre sunget på dansk. Landstad samlet også folkeviser og fikk de utgitt.

– Han var en av de store nasjonsbyggerne på 1800-tallet, sier Akerø.

«Bondespråk»

Da salmeboka kom i 1870 ble den godt mottatt av mange, mens noen mente den var for lite sakral. Noen syntes nok også den virket fremmed, mot den dansken de var vant med i kirken.

Det første utkastet forelå i 1861. For å sitere store norske leksikon; Landstad ble beskyldt for å blande «bondespråk» og «kulturspråk».

Holder seg godt

Men salmene og poesien har holdt seg helt opp i vårt tid, og har vært den kirkesalmeboken som har vært mest brukt i Den norske kirke.

Det kan bli en riktig fin og interessant stund i kirken. Både med sang og musikk, og kommentarene til det som framføres samt fortellinger om Landstads liv og innsats.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken