Ordene er ikke mine. Sitatet er hentet fra tidligere Ap-leder og statsminister Thorbjørn Jaglands memoarer, og ble opprinnelig brukt da Jagland holdt sin siste landsmøtetale som partileder i 2002.

Et av Jaglands viktigste anliggender som leder, var å bevare Arbeiderpartiet som et stort styringsparti. Han skriver at dersom de fleste partier er like store eller like små, vil alle være opptatt av konkurransen med hverandre. Og han konkluderer altså slik: De små partiene begynner der de store sakene slutter.

Jagland brukte naturlig nok Ap-briller i sin vurdering. Jeg antar imidlertid at mange også på ikke-sosialistisk side kan være enige i den prinsipielle tenkingen. Erna Solberg skulle nok gjerne ha sett et stort Høyre som Norges dominerende styringsparti.

Ifølge politikk- og statistikknettstedet estimite.com, er det mer enn 99 prosent sannsynlig at det blir flertall for en variant av en rødgrønn koalisjon etter valget. Flere meningsmålinger indikerer også et politisk landskap i endring. På Stortinget kan vi i kommende periode få hele ni partier, som alle har grupper på ikke mindre enn 7-8 representanter. Stortinget ser ut til å bli mer fragmentert enn noen gang. Det sterke styringspartiet som Jagland ønsker seg finnes ikke, verken på rød eller blå side.

Valgkampen har på mange måter har vært god – ja, faktisk langt bedre enn jeg på forhånd så for meg. Hva har så preget den politiske debatten i Norge de siste ukene? Eller, kanskje skal vi heller spørre: Hva har ikke preget ordskiftet? Kultursjefen i Sunndal pekte i sin forrige Kulturuke-spalte i Aura Avis på kultur som et fullstendig oversett tema. Det var en betimelig og dessverre helt korrekt påpekning. Et annet svar, som jeg skal dvele ved, er dette: Norske politikeres utpregede evne til å tenke kortsiktig og se innover.

I kampen om velgerne blir det lite snakk om de lange linjer og oppgaver som går på tvers av landegrensene. Folk vil vite hva som skjer med skatt og avgifter neste år. Til og med klimakrisen, en høyst global utfordring, kokes ofte ned til en krangel om dieselbilens framtid i norske utkanter. Mennesker som har mistet nære slektninger og alt de eier som følge av ekstremvær, vil sannsynligvis mene at saken handler om noe mer.

Er det noe pandemien har vist oss, er det at Norge ikke er en liten og isolert øy på det store havet. Koronaviruset bryr seg ikke om landegrenser. Selvfølgelig er det viktig å få flest mulig nordmenn fullvaksinert så raskt som mulig. Men stiller ikke vi som bader i penger opp for de fattige landene og hjelper disse i bekjempelsen av pandemien, tar den heller aldri slutt i vår del av verden.

Jeg stiller meg bak dem som har vært ute i mediene og etterlyst mer oppmerksomhet rettet mot utfordringer som global fattigdom, nød og sult i den norske valgkampen. Før dette året er omme, vil kloden ha fått 150 millioner flere fattige bare på grunn av pandemien. Norge kan ikke rydde opp i dette alene. Men det er påfallende at et tema som dette så å si er helt fraværende i valgkampen i et av verdens rikeste land.

Om ikke ledere og politikere i den rike del av verden, Norge inkludert, tar grep, vil klimakrisen og den økende fattigdommen etter hvert resultere i flyktningstrømmer vi aldri har sett maken til. Ytre høyres mantra om at «vi må hjelpe de fattige der de er», vil miste sin mening. Fordi områdene hvor disse menneskene befinner seg, er de første som bli ubeboelige som følge av den globale oppvarmingen. De blir tvunget til å bevege seg nordover. Kanskje helt til Ørskog.

Når dette skrives, er politikerne midt inne i en hektisk innspurt av valgkampen. Det er nå det gjelder å få dem som sitter på gjerdet til å falle ned på riktig side. Det store antallet forhåndsstemmer i år har imidlertid gjort at denne misjonsmarken har krympet. Mindre enn ei uke før valget har langt over millionen, ca. 27 prosent av de stemmeberettigede, allerede stemt. Gitt en valgdeltakelse på rundt 75 prosent, betyr det at mer enn en tredel av de med stemmerett har gjort sitt valg og dermed ikke kan påvirkes.

Så er det viktigste at du stemmer, og ikke når du stemmer. «Velg side! Velg alltid side! Noen ganger tar du feil - men den som nekter å velge side, vil alltid ta feil», sa den amerikanske science fiction-forfatteren Robert Anson Henlein.

Godt valg!