Jeg mener man må stille seg kritisk til statsbudsjettet Støre-regjeringen la frem nylig av flere grunner. Støre-regjeringen hevder at deres budsjett skal referere til «de vanlige folkene», og gjøre det enklere for dem. Da spør jeg hvem disse «vanlige folkene» er? Er det studenter, tannleger, sykepleiere, bønder, jurister eller pensjonister? Jeg er skeptisk til at regjeringen kategorisk skal dele inn mennesker etter uttrykk og båser. Til syvende og sist er vi alle ulike individer med forskjellige interesser og bakgrunner.

For det første må betegnelsen «vanlige folk» skrotes. Dersom betegnelsen kun inkluderer de menneskene som passer inn i kommunens rammer og satsningsområder tilsvarer ikke betegnelsen ordets forstand. Ordføreren refererer til budsjettet som en muliggjørelse for kommunen å løse deres viktigste oppgaver. I utgangspunktet er det veldig positivt at kommunen får mer midler til rådighet, men problemet ligger i hvordan disse blir prioritert. I istedenfor å videreføre den samme strategien gir budsjettet (om ikke annet) en mulighet for å tenke nyskapende. Det kommunestyret tørre.

Et av hovedpunktene til kommunestyret bør være å motvirke sentralisering til større byer og legge til rette for at vi unge vil vende hjem igjen. Dersom skolepolitikken svekkes, klima nedprioritert og etableringsmuligheter forvitrer, ser jeg som det utfordrende at dette kan realiseres. Kommunen må tilrettelegge for at innbyggere som ønsker å etablere seg kan gjøre det i en kommune hvor kompetansen på lærerne er høy, tilstrekkelig med spesialpedagoger og hvor elevene står fritt til å velge hvilken skole de vil gå på. Vi unge i dag er i stigende grad opptatt av miljøet. Dermed bør det i en periferi kommune som vår lønne seg å benytte mer miljøvennlige fremkomstmidler istedenfor å bli straffet for det. Gjennomgående for alle argumentene mine må det være gode etableringsmuligheter for en nyskapende og en mer fremtidsrettet kommune. Flere unge i dag tar høyere utdanning, da er det avgjørende at kommunen ser verdien av det og utvikler mangfoldige arbeidsplasser. En annen viktig faktor i etableringsfasen er bolig, og derfor bør satsingen med å få unge inn på boligmarkedet holde frem. Det gjør man ikke ved å fjerne jobbskattefradraget for unge under 29 år.

Slik jeg ser det har Arbeiderpartiet og Senterpartiet gått vekk fra sine prinsippsaker om å hjelpe de som trenger det mest. Fremfor å smøre tynt utover til alle i satsbudsjettet, burde de satse på målrettede tiltak til de som har minst fra før av. Det er vanskelig å forstå hva regjeringen sitt politiske prosjekt egentlig er. Dersom Sunndal Kommune vil gjøre en forskjell bør midlene vi nå mottar gå til å gjøre det bedre for alle Sunndalinger. Derfor bør kommunen satse på at næringsliv og industri fortsetter å skape arbeidsplasser, prioritere klimavennlige løsninger og legge tilrette for at unge kan etablere seg med både tomt, jobb og gode kommunale tjenester med høy kvalitet.