– Hvem som har bestemt hvordan det skal være her? Det er et interessant spørsmål. Tidsånden og kulturen vi lever i, påvirker oss naturligvis, sier Dagny Thurmann-Moe.

Likevel mener hun at valgene er hennes egne.

– Jeg tenker jo at jeg har bestemt selv. Jeg er alltid bevisst på akkurat dette, både når det gjelder farger og innredning. Men jeg hadde mange kilder til inspirasjon da vi gikk i gang her. Inspirasjonen resulterte i klare ideer om hvordan jeg ville at romopplevelsen, følelsen og stemningene skulle være i denne boligen. Men jeg har ingen illusjoner om at min stil ikke er påvirket av samtiden, forteller hun.

Med utsikt mot grønne furutrær og lyden av fuglesang lever landets mest kjente fargeekspert med tre tenåringsjenter i en leilighet der oppussingsgrep er tatt for å vare.

– Det som har vært viktig for meg, er først og fremst å legge til rette for ro og godt sosialt samvær. Kombinasjonen av de to behovene synes jeg vi har fått til. Vi har hektiske liv, og jeg ville at dette skulle være et veldig avslappende sted, sier hun.

Historiske referanser

Hun har vært opptatt av å ta utradisjonelle valg.

– Veggmaleriene og takmaleriene på kjøkkenet har referanser til en kombinasjon av tre ulike historiske veggmalerier, som jeg viste til kunstneren som malte her, forklarer hun.

Frontene på kjøkkenet er malt med transparent linolje, et nytt produkt som ikke har vært brukt noe særlig tidligere.

– Dette vet jeg er noe jeg ikke kommer til å se mange andre steder, og som det ikke vil gå inflasjon i bruken av, påpeker hun.

Kjøkkenet, som er bygget i samarbeid med en møbelsnekker, har en buet, robust øy som legger til rette for sosialt samvær.

– Hensikten og grunnpremisset for samarbeidet vårt var at vi skulle tenke innovativt og teste nye ting. Jeg ville egentlig ha koketopp på kjøkkenøya, men det gikk ikke kjøkkendesigneren med på. Hun var opptatt av å lage et mest mulig funksjonelt kjøkken. Jeg var sta på materialer, overflater og formspråk. Sammen stolte vi på hverandre, og resultatet ble bra og unikt, sier Thurmann-Moe.

Naturlig nok er hun over gjennomsnittet bevisst på hvilke farger hun trives godt i over tid.

– Jeg vet hvordan fargene i dette rommet meg. I tillegg er kunsten en viktig del av hvordan rommet føles. Fargevalgene som er tatt her, er varige, konstaterer hun.

Glassvegg på gang

Familiens behov har endret seg siden de flyttet inn for tre år siden. Med tre tenåringer i hus har behovet for å skille stue og kjøkken meldt seg, så en glassvegg med bambusgardiner kommer snart på plass. Med en slik soneinndeling vil hjemmet bli mer funksjonelt, og det vil bli enklere å finne en krok for seg selv når man føler for det.

– Vi må tenke maksimal utnyttelse av de 80 kvadratmeterne på en annen måte enn det vi trengte da vi flyttet inn. Jeg har måttet jobbe litt med å finne en god løsning som sitter, sier hun.

Er det noe Thurmann-Moe er bevisst på, så er det behovsanalyse og langsiktighet. Med dette som utgangspunkt, kan man være trygg i egne valg.

– Jeg mener bestemt at en bolig ikke blir et hjem dersom den forandres til stadighet med nye farger, tapeter, gardiner og møbler. Da blir det som en utstilling i en butikk, og du klarer ikke å lande der. Stadig endring er ikke bra for mennesket, tror jeg. Det man trenger, er et sted å falle til ro, poengterer hun.

Usmakelig overforbruk

Grepene hun har gjort i eget hjem, er gjennomtenkte og skal ikke endres. Men detaljene kan jobbes med dersom behovene endres.

– Akkurat dette ønsker jeg å lære døtrene mine. Vi skal ikke male og fornye hele tiden. Den rullegardinen som er valgt, er den du har. Tapetene på veggene er som de er, understreker hun.

Thurmann-Moe tror planetens tilstand vil føre til at overforbruk og hyppig oppussing vil bli litt sett ned på fremover.

– Det er usmakelig. Til nå har hele samfunnet vårt vært rigget rundt forbruk. Det er det hele Norge AS har dreid seg om: Jo mer vi kjøper, desto bedre går landet vårt. Her må vi se på andre måter å øke BNP på enn å selge objekter, sier hun.

I jobbsammenheng mener hun fremtiden blant annet er en kombinasjon av vintage, skreddersøm og tjenester fra lokale håndverkere som bruker lokalt treverk til å plassbygge møbler.

I hennes eget hjem skal det ikke pusses opp igjen så lenge hun bor der.

– Med unntak av sonetilpasningen skal ingen av valgene som er gjort endres, de er «forever», lover hun.

Intuisjon

Egne estetiske preferanser var Thurmann-Moe bevisst på allerede i barnehagen.

– Jeg oppfatter at mennesket har en intuitiv forståelse for hva omgivelsene gjør med oss, fram til vi går inn i tenårene og hormonene kommer. Da blir vi mer opptatt av alt som skjer utenfor. Når man blir utsatt for trender og velmenende råd fra mer eller mindre kompetente fagfolk, eller fra folk uten faglig bakgrunn, gir mange slipp på intuisjonen sin og det de egentlig vet, påpeker hun.

Under pandemien var det mange som fikk et nærmere forhold til hjemmet sitt. Ifølge Thurmann-Moe viser undersøkelser at én av fire nordmenn pusset opp i denne perioden.

– Mange har klart seg i boliger de ikke trives så godt i fordi de drar på hytta i helgen, jobber og trener andre steder i uka. Når man ikke lenger kunne gå ut, kjente folk på at «oi, dette føles ikke ok for meg», påpeker hun.

Det kom en motreaksjon på den generiske, globale og upersonlige interiørstilen, mener Thurmann-Moe.

Aha-opplevelse

– Det som er viktig nå, er det nære og koselige, stedsidentitet, egen identitet, «hvem er jeg» og «hvordan vil jeg ha det». Vi ser en voldsom økning i bevissthet rundt de tingene. Det er den beste trenden på en stund, smiler hun.

Nylig lyttet hun til en podkast som ga henne en aha-opplevelse.

– Den handlet om at det er hvile som er menneskets grunnmodus og naturlige tilstand. Hvordan legger vi til rette for det i dag i hjemmene våre og i arbeidslivet? undrer hun, og legger til:

– Jeg tror ikke vi skal undervurdere betydningen av å sette av tid til å bare kope, dagdrømme og la tankene vandre.