Jula har for mange blitt ensomhetens høytid, og det var jo ikke meningen, men i Jula samles man familievis, og hvis man ikke har familie eller venner i nærheten, så blir man ofte sittende alene.

Dette gjelder spesielt eldre og innvandrere, av forskjellige årsaker. Eldre blir ofte sittende alene fordi barna har flyttet langt unna, eller fordi de er for skrøpelige til å flytte på seg selv, mens innvandrere ofte blir sittende alene fordi de nylig har forlatt familien sin. Et annet problem er at folk har blitt mer selvsentrerte og får dekket sitt sosiale behov gjennom sosiale medier på Internett.

Ensomhet er et stort problem, fordi det forsterker eventuelle psykiske problemer som folk har fra før. I gamle dager var ikke dette et så stort problem som i dag fordi folk ble født, levde og døde på samme sted, og det var vanlig at tre generasjoner bodde under samme tak.

Men slik er det ikke lenger, fordi folk flytter mye mer i dag enn før.

I mitt nærmiljø har jeg erfart at det ofte skal svært lite til for å bryte ensomheten, og jeg har derfor lyst til å komme med en liten appell til dem som vet om noen sitter alene:

Inviter noen, og ikke bare dine egne, også dem som ikke er født og oppvokst i Norge. Ikke lag noe stort nummer av det, bare inviter til en kopp kaffe og en prat. Dette kan mange ganger være det første skrittet ut av ensomheten for mange, og med det så vil også mange som sliter med depresjoner føle seg lettere, og få mer lyst til å leve. Og hvem vet, kanskje kan det også være begynnelsen til et godt vennskap.

Jeg ønsker alle god Jul!