«Er det viktigere å tilfredsstille politikerne i Kristiansund, enn å følge helsefaglige råd til beste for ALLE pasientene?»

Av
DEL

Leserbrev Et poeng med helseforetakene er at de ikke skal la seg diktere av lokalpolitikere med særinteresser, men styre ut fra helsefaglige prinsipper. Mange politikere føler seg vingeklippet, og vil fjerne helseforetaksmodellen. Ikke minst opposisjonspolitikere, som uten budsjettansvar ønsker å tilby billig valgflesk med kort holdbarhet.

Et slikt eksempel har vi nylig sett, der nestlederen i Frp ønsker to fellessykehus for Nordmøre og Romsdal. Frp ønsker fortsatt å bygge nytt fellessykehus for Nordmøre og Romsdal på Hjelset. Men vil nå også beholde dagens sykehus i Kristiansund i tillegg, uten at det skal påvirke det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset. Det nye fellessykehuset på Hjelset nåes raskere for store deler av Nordmøre enn det gamle sykehuset i Kristiansund, som da vil miste en betydelig del av pasientgrunnlaget. I den grad nærhet er vesentlig på Nordmøre.

Ordfører Kjell Neergaard (Ap) i Kristiansund biter imidlertid ikke på, han spør hvordan å beholde dagenes føde og akuttilbud i Kristiansund vil påvirke det nye fellessykehuset på Hjelset. Ikke minst etterlyser han finansieringen av en slik løsning, som opplagt rokker ved utgangspunktet for å bygge ett nytt felles sykehus for Nordmøre og Romsdal.

Det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset er ment å være løsningen på de økonomiske problemene som Helse Møre og Romsdal HF har i dag, med store årlige driftsunderskudd. Å slå sammen sykehusene i Kristiansund og Molde til ett vil redusere driftskostnadene, og ikke minst redusere dagens rekrutteringsproblemer av helsepersonell, og styrke det faglige miljøet.

Da helseminister Støre (Ap) i 2012 vedtok en struktur med felles sykehus for Nordmøre og Romsdal, var det etter et sterkt og unisont krav fra samtlige kommuner på Nordmøre, med legene ved sykehuset i Kristiansund fremst på barrikadene for fellessykehus. Men etter at helseminister Høie (H) i 2014 vedtok å lokalisere fellessykehuset til Hjelset i Molde kommune, har Kristiansund kommune i to rettsaker forsøkt å flytte lokaliseringen til Kristiansund, med knusende nederlag som resultat.

Politikerne i Kristiansund har dermed gitt opp å flytte fellessykehuset, og har i ettertid gått bort fra ønsket om fellessykehus. I stedet har det vært aksjoner, eksempelvis misbruk av fritt sykehusvalg, for å skade det lokale helseforetakets økonomi og derved stoppe byggingen av et nytt sykehus. Da Helse Møre og Romsdal HF i 2019 gikk til drastiske sparetiltak, var det enorme protester på Nordmøre. De ville ikke være med å bidra til sparetiltak, og alle kommunene på Nordmøre sa opp samarbeidsavtalene med helseforetaket. I tillegg ble pasientene på Nordmøre igjen oppfordret til å bruke fritt sykehusvalg.

I en slik opphetet sykehuskrig er det flere politikere som er ute på stemmefiske. Problemet for disse er altså at foretaksmodellen gir liten politisk innflytelse til detaljstyring av helsevesenet. Et helsevesen man har forsøkt å skjerme fra en uforskammet politisk mobb og gatas parlament, samt høyrøstede lokale særinteresser, enkelte ikledd bunad.

Når mottoet er «vi gis oss aldri», er det opplagt at denne krigen blir langvarig. Med to sykehus vil vi fortsatt ha en destruktiv og evigvarende hatefull kamp om knappe ressurser, og ikke minst om funksjonsdeling. I den kampen lever forhåpningene ennå hos mange i Kristiansund, som tror at en sykehusløsning uansett blir diktert av de politiske myndighetene der.

Det fikk tidligere styreleder Kolbjørn Almlid i Helse Midt-Norge HF erfare i møte med tidligere statssekretær Roger Ingebrigtsen i HOD 18.02.2010. Ingebrigtsen krevde da at et eventuelt nytt sykehus ble plassert så nært Kristiansund at det ville bli akseptert av de politiske myndighetene der, for å stoppe protestene i Kristiansund. Et krav Ingebrigtsen også hadde fremsatt i flere møter i desember 2009 med ulike Ap-politikere i Møre og Romsdal.

Er det fremdeles slik at det er de som skriker høyest som dikterer helseforetakene? Er det viktigere å tilfredsstille politikerne i Kristiansund, enn å følge helsefaglige råd til beste for ALLE pasientene? Det er i dag mange ulike krefter, fra bunadskledde mødre og kommunepolitikere til lobbyister og profesjonelle omdømmebyggere, som intenst jobber for at denne sykehuskrigen skal forbli en lekegrind for rikspolitikere på stemmefiske.

Om flere opposisjonspartier på Stortinget stiller seg bak Frp sitt krav om å beholde dagens sykehus i Kristiansund, vil regjeringen lide nederlag. Da er det naturlig at Helse Møre og Romsdal HF finner fram de gamle planene for nytt sykehus for Romsdal på Eikrem i Molde. Om et nytt sykehus for Romsdal planlegges, varer det nok ikke lenge før vi igjen fra Kristiansund hører: «Fjern nye Molde sykehus fra kartet!». Det krevde Dagfinn Ripnes (H), tidligere ordfører i Kristiansund. Han ville i stedet pusse opp det gamle sykehuset for Romsdal, som er på Lundavang i Molde.

Noen av dagens stortingspolitikere husker kanskje fortsatt da disse planene om nytt sykehus for Romsdal ble skrotet av tidligere helseminister Strøm-Erichsen (Ap) i 2010, hun krevde utredning av fellessykehus for Nordmøre og Romsdal. Ikke lenge etter skålte daværende ordfører Øyen (Ap) i Kristiansund med champagne.

Fortsatt blir over 10 – 15 år gamle brutte valgløfter hyppig nevnt i denne sykehuskrigen. Disse løftene gir politikerne en kortvarig popularitet, men ender opp som en langvarig velfortjent fornedrelse. Er det ikke bedre å bygge på planer etter helsefaglige råd, basert på et sterkt felles akuttsykehus, slik Helse Midt-Norge HF i årtier har anbefalt? Det vil gi en langt bedre spesialhelsetjeneste lokalt, det finnes verken midler eller personell til å ha lokalsykehus over alt. Eller gir man enda en gang etter for «vi gir oss aldri», som nå har skiftet standpunkt? Da velges en destruktiv hatefull kamp til evig tid, om felles ressurser og funksjonsdeling mellom to lokalsykehus. Man kan ikke lære av historie som ignoreres.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags