Vi kaller Tingvoll kommune en økokommune, og er stolte av den fine kommunen vår. Et slikt navn forplikter imidlertid også. Det må være svært tungtveiende grunner for å bygge ned den beste jorda vår selv om den ligger midt i sentrum. Fordi den beste jorda ofte ligger i sentrum så bygges god jord ned i sentrumsnære områder i hele Norge, - et jorde her og et jorde der. Til sammen er dette dramatisk. Tenk om Tingvoll kunne ta økokommunenavnet på alvor og bli en foregangskommune som viser at der det er vilje, er det mulig å finne andre løsninger enn å bygge ned matjorda vår.

God matjord er noe for seg selv. Den har ofte vært dyrka i mange hundre år. Folk slo seg ned der det var god jord og byer og bygdesentra er derfor ofte bygd på den beste jorda. Dyp fin matjord vendt mot sør gir store avlinger med forholdsvis liten innsats. Gjennom det meste av historien var vi nær knytta til jorda og jakt og fiske for å skaffe nok mat. I dag har vi verden som spiskammers og det meste blir kjøpt på butikken, uten at de fleste tenker så mye over hvor maten kommer fra.

På grunn av klimaforandringer med hetebølger, tørke, langvarig regnvær og flom er det stor risiko for at vi står ovenfor en global matmangel. Noe som koronakrisen har gitt oss en forsmak på. FAO (2018) fant at variasjoner i klima er hovedårsak til økt matmangel i verden ved siden av konflikter og fattigdom. Rapporten slår fast at en verden uten sult krever tiltak som styrker motstandskraften mot klimaforandringer og sikrer muligheten til å produsere mat.

I dag har vi en selvforsyningsgrad på mat i Norge på mellom 40 og 50 prosent, avhengig om vi korrigerer for import av fôr eller ikke (Matprat 2021). I framtida kan vi ikke lenger ta det for gitt at vi kan kjøpe mye av den den maten vi trenger i utlandet. Vi må ta vare på vår egen matjord. Det er bare 3% av Norge som er dyrket mark, og bare 30 prosent av det igjen egner seg til å dyrke matkorn (Regjeringen.no). Samtidig bygges mye jord ned. Fra 2005 til 2020 ble i alt 106 000 dekar dyrket jord omdisponert i Norge, for det meste til veier og bygninger. I samme tidsrom ble 373 dekar jordbruksareal omdisponert i Tingvoll (SSB.no). Fordi det tar mange hundre år å bygge opp ei god matjord, vil nydyrking aldri kunne erstatte ei god matjord. Den beste jorda er dessuten allerede dyrket. Dyrking av myr er et dårlig alternativ på grunn av mange miljøhensyn.

I gjeldende reguleringsplan for Tingvoll vedtatt i 1989 er jorda ovenfor Tingvollhallen regulert til boligformål, og jorda ovenfor Tingvoll videregående skole regulert til offentlige bygg. Dersom jeg har forstått det rett så foreligger det et forslag som enda ikke er behandlet i Tingvoll kommunestyre hvor det er ønske om å bygge ned denne jorda/ eventuelt nærliggende jord til fordel for en hall med innendørs kunstgrasbane.

Jeg kan ikke så mye om haller og reguleringsplaner, men jeg kan mye om jord. Jeg har hatt flere forsøksfelt på denne jorda, og vet at dette er ei særdeles god jord hvor det er mulig å dyrke både matkorn og mange typer grønnsaker. Den er dyp, moldrik, næringsrik, har en god blanding med leire og er vendt mot sør. Mange steder i verden er vann en stor mangelvare. Det er et lite problem på Tingvoll.

Det kan være kjekt å spille fotball om vinteren, men til hvilken pris? Dagens unge er morgendagens foreldre. Der er de som må betale prisen om vi som nasjon ikke sørger for god matvareberedskap. Å holde god dyrka mark i hevd er en viktig del av en slik beredskap. I 1989 var ikke jordbruksarealet så dramatisk truet som det er i dag. Jeg tenker derfor det må være mulig å gjøre om på en reguleringsplan som var vedtatt for 30 år siden og berge disse jordene både for framtidige generasjoner og for bøndene som driver der i dag. Blir jorda bygd ned så er den ødelagt for all framtid.

Jeg har forståelse for at det er ønske om at idrettsanlegg skal være nær skolen som en del av å bevare Tingvoll videregående skole, men hvorfor går det ikke an å bygge en hall over kunstgrasbanen som allerede er bygd dersom det er fotball om vinteren som er det viktigste? Det kan jo også være verdt å undersøke om oppvarming av underlaget med miljøvennlig varme fra flisfyringsanlegget, i kombinasjon med en utskifting av gummigranulat til kork kan være et alternativ. Banen kan da sannsynligvis holdes tilnærmet snøfri i mye av året de fleste år, selv uten tak.

Oppsummert: Jeg har en sterk oppfordring til kommunestyret i Tingvoll om å ta hensyn til at god matjord er en svært begrenset ressurs og ikke bygge ned denne jorda.

Referanser

FAO, IFAD, UNICEF, WFP & WHO 2018. The State of Food Security and Nutrition in the World 2018: Building climate resilience for food security and nutrition. Rome.

Matprat 2021: https://www.matprat.no/artikler/matproduksjon/norsk-selvforsyning-og-matsikkerhet--hvorfor-er-det-sa-viktig/?gclid=CjwKCAiAwKyNBhBfEiwA_mrUMgQnb4obaj7-vT7CdshB5GLR8FDIceJMuwjZUrUoptJjMjbIGXtEjhoCC2kQAvD_BwE&gclsrc=aw.ds, lastet ned 4.12. 2021

Regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/landbrukseiendommer/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ lastet ned 4.12. 2021

SSB.no: https://www.ssb.no/statbank/table/06194/tableViewLayout1/ lastet ned 4.12. 2021