FLEIP ELLER FAKTA; Sunndal Kommune – Sunndalsøra Samfunnshus

Bjørn Stomsvik. (Arkiv)

Bjørn Stomsvik. (Arkiv)

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Leste 06.12.2020 reportasje i Aura Avis fra møtet i Kontrollutvalget om ovennevnte aktører. Derfor:

Det begynner å bli en del folk som har meninger om, og kommer med uttalelser om forholdet mellom Sunndal Kommune (Sukom) og Sunndalsøra Samfunnshus (Susam). Mye bærer preg av uvitenhet og historieløshet, og om alle er så uvitende som de gir inntrykk av, er vanskelig å vite.

For den som vil, er det mulig å skaffe seg relativt god informasjon om historikken i dette forholdet, og en synes det er smått utrolig at Sukom sine instanser og innleid hjelp, ikke viser større vilje og evne til å være etterrettelig.

En er inneforstått med at minst en av kommunens medlemmer i Susam sitt styre sitter på nøyaktig informasjon om Susam sin historie fra 1985 og fram til 1995.

Kanskje hadde det vært formålstjenlig å ha bedrevet en smule voksenopplæring i rådhusets ganger, slik at mesteparten av påstander og grunnlag for vedtak, hadde vært fakta, og ikke ønsketenkning.


For å starte på toppen av avisreportasjen:

Årets generalforsamling i Susam vedtok å overdra alle andeler vederlagsfritt til Sukom.

Dette er et ugyldig vedtak! Et flertall i en slik forsamling kan ikke gi bort mindretallets aktiva!

Det går også fram at Norsk Arbeidsmandsforbund, Sunndalskoret og Dalen Mannskor ikke vil gi bort sine verdier.

Det er kanskje ikke så rart, de to korenes verdier utgjør, utregnet etter oppgitt takst, til sammen kr. 88.780,-. Arbeidsmandforbundets andeler er har en taksert verdi på kr.1.792.390,-. Du leste riktig: en million nihundreognittitotusen trehundreognitti kroner.

Sunndal Røde Kors sine andeler er verdt kr. 1.390.810,-. Undertegnede var, i yngre år, aktiv i Røde Kors i nær 25 år. Jeg har hatt mine turer med bøsser, loddblokker og stått på stand. Jeg hadde også i oppdrag å lede «Ukekomiteen» med oppgave å samle inn mest mulig til drift av lokalforeningen og spesialavdelingene. Det året var vi i ekstase; vi satte rekord med ca. 65.000,- kroner.

Nå har man råd til å gi bort verdier for nær 1,4 mill. I gamle dager ville dette blitt plassert under rubrikken «Sløsing av innsamlede midler», og det var noe av det verste vi kunne foreta oss!

Det var kanskje dårlig gjort å bruke Røde Kors som eksempel, men er dette tatt opp til diskusjon medlemmene i mellom? Hva med Sunndal Jeger og Fisk, Sunndal Idrettslag, og alle fagforeningene med eierandeler i Samfunnshuset? Er det medlemmenes uttalte vilje at dette skal gjøres på denne måten?

Det er snakk om verdier for mer enn 9 millioner kroner som tilhører fagforeninger og frivillige organisasjoner!!!


Videre leser jeg at kommunedirektøren ikke har vært i stand til å komme i kontakt med kommunens representant til styret, som også er styreleder.

Kan det være «takk for sist» med tanke på de saker styreleder har forsøkt å ta opp med direktøren før generalforsamlingen, uten å få svar?

Jeg kommer til å tenke på Erling Røds mantra; «det skal være ryddighet i politikk og forvaltning».

Her har man en advokat, les styreleder, og en kommunedirektør, som over tid ikke er i stand til å opprette og gjennomføre helt normal og nødvendig kommunikasjon, og som de har godt betalt for å gjennomføre. HUFF!!!

Her burde det ligge an til utskifting!


Reportasjen i Aura Avis,

Sitat; «Sunndal kommune har hele tiden driftet samfunnshuset, foretatt oppgraderinger og holdt huset vedlike. Det er kommunen som ene og alene har sørget for den økonomiske driften, har kommunedirektøren tidligere påpekt i et saksframlegg. Bare i perioden 2010 til 2017 gjorde kommunen oppgraderinger for til sammen nesten 16 millioner kroner i huset, påpekte kommunens advokat overfor styret i andelslaget». Sitat slutt.

Historiske fakta:

Det var Ungdomslaget på Øra som tok initiativ til å få skiftet ut det gamle ungdomshuset «Hovshall» lenger nede på Øra, med et moderne og større «Folkets hus». Det ble satt i gang innsamling av penger, og det ble opprettet en konto i banken som privatpersoner, bedrifter og lag og foreninger kunne sette innskudd inn på. Dalen Mannskor var blant de første som bidro. I 1953 satte koret inn kr. 500,- på nevnte konto. Beløpet utgjorde 18 % av korets utgifter det året, og viser korets fremsynthet om kulturbygg i Sunndal.

Huset sto ferdig og ble tatt i bruk i 1961. Da hadde mange frivillige lag, bedrifter og kommunen kjøpt andeler i Susam.

Den største kjøperen av andeler var nok den tidens Industridepartement. Departementet kjøpte andeler og gav dem til fagforeningene som hadde dukket opp i rikt monn i forbindelse med utbyggingen av, den gang, Årdal og Sunndal Verk. Departementet hadde et ønske om å bidra til at arbeidsfolket, som jo kom reisende til Sunndal fra hele Norge og deler av Norden, skulle ha eierskapsfølelse og felles tilhørighet til forsamlingshuset på Øra. Noe som i dag ville blitt kalt en sosialpolitisk investering. Helt sikkert fornuftig, med tanke på sammensetningen av folk fra så mange ulike kulturer som det var i Sunndal i denne tiden.

Susam ble så drevet av et styre valgt i årlige generalforsamlinger, og hvor folk fra andelseierorganisasjonene tok ansvar og deltok. Dette gjorde de fram til at Sunndal Kommune tok over driften, bygde om huset, og tok over alt ansvar for dette i så måte.

Økonomi:

Det er fremkommet påstander om at mindretallseierne av andeler i Susam har vært gratispassasjerer i driften av Susam i alle år. Man burde kunne forvente høyere kunnskapsnivå i kontrollutvalget i Sukom!

For å sette dette i riktig sammenheng, må det siteres fra avtalen mellom Susam og Sukom signert 18.01.1995 av John Ellevseth for Susam, og 14.03.1995 av Jan Silseth, ordfører, for Sukom.

Sitat:

Avtalens pkt. 02:

Sunndalsøra Samfunnshus skal stå som eier av bygget og tomten, herunder inventar og driftstilbehør tilsvarende som ved ferdigstillelsen av bygget, og forvalte eiendommen gjennom sine representative organer.

Kommunens finansielle bidrag i forbindelse med ombyggingen av huset tilføres andelslaget som anleggskapital. Kommunen får dermed flertallet av stemmene i generalforsamlingen i andelslaget.

Avtalens pkt. 03:

Kommunen står ansvarlig for eventuelt underskudd på driften av huset, og skal dekke alle utgifter knyttet til indre og ytre vedlikehold, oppvarming, renhold, forsikring, offentlige avtaler m.m.

Administrasjon og forvaltning av huset, herunder fastsetting av utleievilkår, priser m.v. tillegges hovedutvalget for kultur/kulturadministrasjonen.

Avtalens pkt. 06:

Eventuelle ytterligere bygningsmessige endringer (ominnredning eller lignende) skal bekostes av kommunen etter forutgående godkjenning av andelslagets organer, (utheving foretatt av undertegnede) i tillegg til nødvendig godkjenning i kommunale og andre offentlige organer.

Sitat slutt.

Sukom har gjort en masse bygningsmessige endringer opp gjennom årene, uten noen gang å ha innhentet forutgående godkjenning fra andelslagets organer!

I følge norsk lov må denne avtalen være ulovlig. Kommuneloven tillater ikke kommunen å investere i annen manns eiendom på denne måten.


Så til gratispassasjerene:

Da huset ble ombygget, kostet kalaset totalt kr. 21.203.432,-.

Av dette gikk Susam inn med 6,3 mill. kroner. Det er ikke gratis!

Sukom gikk inn med resterende.

Sukom har dermed ikke «ene og alene» sørget for den økonomiske driften!

Når kommunen har puttet penger i samfunnshuset, har det vært med bakgrunn i avtalen fra 1995.

Den avtalen gikk Sukom inn i med åpne øyne, helt frivillig og uten noen form for tvang.

Det vil si at man nå i ettertid ikke kan komme viftende med hva man har brukt på huset, for så å forvente at mindretallandelseierne skal dekke disse beløpene.

Takstmann har beregnet teknisk verdi på huset til veldig nær 80 mill. kroner.

Bygging av et nytt, tilsvarende hus ville på taksttidspunktet kostet 112,5 mill. kroner.

Nå har man «regnet seg» ned til en takst på 23 mill. kroner, og Sukom vil ha det hele som presang!

Jeg har spurt advokat om hva dette er; er det tyveri, er det underslag, er det selvtekt? Eller hva?

Dette er RAN, var svaret jeg fikk.


Da Susam avsluttet driften av huset, og overlot den til Sukom, mener jeg å huske at det sto nær 600.000,- på bok, selv etter å ha gått inn med 6,3 mill. til ombygging. Det vil si at Susam hadde vært drevet med overskudd fra begynnelsen.

Etter at Sukom tok over driften, kan jeg ikke huske at huset er blitt drevet med overskudd noen gang. Det er mulig at min hukommelse begynner å bli tynnslitt så påstanden ikke stemmer, i tilfelle beklager jeg det.

Fra huset var nytt, og frem til det ble ombygget, hadde vi 513 sitteplasser i kinosalen, vi hadde to møterom i andre etasje, vi hadde en veldig flott festsal med scene, galleri og kiosk, og med tilhørende storkjøkken.

Kinosalen ble brukt til kino, teatersal og konsertsal for alle slags besetninger. Den var ikke verdens beste til noe, men den var klart bedre til både teatersal og særlig for akustisk musikk, kor og korps, enn dagen «Hovshall».

Festsalen rommet flere hundre til bords, og som kunne serveres fra tilhørende kjøkken. Her kunne man, som privatperson, leie selskapslokale når stua hjemme ble altfor liten. Det ble arrangert dansefester, festmiddager i forbindelse med sang- og musikkstevner. Her var det også et enda bedre lokale for fremføring av akustisk musikk enn det kinosalen var. I det hele tatt, dette var Ørakretsens virkelige storstue.

I dag har man to kinosaler med til sammen ca. 450 sitteplasser, og ingen av dem er brukbare til fremføring av akustisk musikk. Med ca. 15 solgte billetter pr. kinoforestilling, hadde det kanskje greid seg med en sal?

Da kunne man ha frigjort salen i andre etasje, og fått på plass en festsal igjen. Gjort huset mer tilgjengelig for Kari og Ola Sunndaling. Fått folk til å ta i bruk huset igjen. Økt utleie, økt eierskapsfølelse, økt tilhørighet. Slippe å føle seg «på besøk» i det som var VÅRT hus!

Nå skal Sukom redusere utgiftene sine, og det skal gjøres på forskjellig måte. Jeg ser at dette er utfordrende, men man kommer ikke utenom de lovpålagte tjenester. Bibliotek, eldreomsorg og skole. Dette må være i orden! Hva så med alt det andre?


La oss se på kulturen som jeg kjenner litt til.

Man har ommøblert ansatte ved Kulturhuset, og huset er tilnærmet nedstengt. Man har spart uhyre lite da lønnsutgiftene fortsatt løper.

Man tar seg råd til å ha fire personer i kulturavdelingens administrasjon. Er det nødvendig? Kunne man klare seg med en byråkrat her? Kunne man ha formalisert et samarbeid med frivilligheten, slik at man hadde redusert antall ganger prosesser blir gjennomført? Kunne man ha satt betjeningen i Kulturhuset i jobb her igjen? Dette huset trenger kontinuerlig stell og vedlikehold, og man hadde beholdt selve redskapet for å kunne utøve også frivillig kultur i Ørakretsen!

Man vil samlokalisere Kulturhuset og Biblioteket. Jeg gikk en tur i dag. Jeg gikk fra hovedinngangen på Kulturhuset, og til inngangen på Biblioteket Jeg brukte nøyaktig 30 sekunder!! Jeg ser ikke behovet for mer samlokalisering, og jeg trodde, midt oppe i denne innsparingsprosessen, at stormannsgalskapens tid i Sunndal var over!

Dersom tankegodset som har rørt seg om dette i Sukom skal gjennomføres, vil vi sannsynligvis bli sittende igjen med en kinosal, forhåpentligvis Galleri Barbara, et dårligere bibliotek enn det vi har i dag, og en del kommunale kontorer.

Kulturkommunen Sunndal vil være en saga blott!

Sunndalsøra 08.12.2020


I ærbødighet, litt frustrasjon, og litt forbannelse

Bjørn Stomsvik


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken