Folketall og næringsutvikling: Bli styrt av skjebnen eller ta styring over egen skjebne?

Jonny Engdahl

Jonny Engdahl

Av
DEL

Leserbrev Jeg har med interesse fulgt ordskiftet i lokalavisene og sosiale medier når det gjelder Sunndal kommunes økonomiske situasjon. Jeg ønsker å ta et annet perspektiv, nemlig viktige grunnforutsetninger for at vi som lokalsamfunn skal oppleve vekst og utvikling i årene framover.

Kommuneøkonomi er viktig for alle i en kommune – det påvirker oss positivt og negativt avhengig av fortegnet på driftsresultatet i kommuneregnskapet. MEN ett av de viktigste, og kanskje det viktigste området, en kommune og dets politikere skal engasjere seg i, og spesielt nå i Sunndal, er å legge en tydelig plan for lokal næringsutvikling. Hvor ønsker vi å være om 20 år? Hvordan skal Sunndal se ut som lokalsamfunn, vekst eller avvikling?

Den gradvise avskallingen i antall innbyggere og arbeidsplasser har pågått og vil pågå i årene som kommer, om vi ikke tar et felles tak nå. Vi kan ønske oss bolyst, gode tjenestetilbud og det å være en attraktiv kommune – men det hjelper lite når folk ikke har et arbeid å gå til og det blir skapt flere arbeidsplasser enn de vi har i dag. Kommunens samfunnsplanlegging og næringsutvikling er så tett vevd sammen, at kommune, næringsliv og politikere må vurdere om dagens etablerte strukturer (for næringsutvikling) er hensiktsmessig, og vil makte å løfte oss inn en fremtid preget av tro og optimisme.

Prognosene for folketallsutviklingen i Sunndal taler sitt eget språk, men skal vi vedta det som en etablert sannhet? Skal vi la oss styre av skjebnen eller skal vi ta styring over egen skjebne?

Jeg tror Sunndal som samfunn må tenke nytt og det relativt raskt. Vi bør revitalisere et nytt, offensivt og positivt samarbeid mellom kommune og lokalt næringsliv.

De senere årene er det gjort mye forskning på distriktskommuner som har lyktes og de som ikke har det. Distriktssenteret i Steinkjer, et offentlig kompetansesenter for distriktsutvikling, arbeider for å styrke kommunene sine evner til å utvikle attraktive og vekstkraftige lokalsamfunn.

Distriktssenteret peker i flere rapporter at noen særegenheter preger lokalsamfunn som lykkes med å styrke lokal næringsutvikling (og med det også vekst i innbyggertallet):

• Næringsutviklingen må ses i sammenheng med viktige kommunale områder som boligutvikling og stedsutvikling (samfunnsdel).

• Kommunens rolle som forvalter, tjenesteprodusent og entreprenør må gå hånd i hånd.

• Kommunen må ha god innsikt og forståelse for næringslivets behov. Alle kommuner bør kartlegge lokalt næringslivs forventninger til kommunens tjenester. Legge til rette og å øke gjennomføringskraften.

• Økonomiske virkemidler (næringsfond) er til stor hjelp for å styrke kommunens sitt arbeid overfor eksisterende næringsliv og nyetablerere.

• Kommunen må prioritere entreprenørrollen – være utadrettet, initiativrik og følge opp næringslivet.

En sentral forutsetning for å lykkes, mener Distriktssenteret, er at hele kommuneorganisasjonen er involvert i dette arbeidet – både politisk og administrativt. Har vi gjennom dagens etablerte strukturer for næringsarbeidet mistet en viktig grunnpilar for å lykkes?

I mindre kommuner, som vår, spiller rollene som tjenesteprodusent og entreprenør en avgjørende rolle. Tjenesteprodusentrollen kan i hovedsak knyttes til kommunens førstelinje overfor lokalt næringsliv som f.eks. økonomiske virkemidler, veiledning og rådgivning. Et lavterskeltilbud med en velfungerende førstelinje er viktig. Kommuner som lykkes, har et næringsfond som spiller en aktiv rolle. Det bidrar til økte muligheter både for eksisterende bedrifter og nyetableringer.

Entreprenørrollen handler om at kommunen tar initiativ, samarbeider tett med lokalt næringsliv, utvikler og følger opp strategiske planer, gjennomfører løpende bedriftsbesøk, etablerer og engasjerer seg aktivt på ulike næringslivsarenaer. Dette er et svært viktig arbeid for kommunen og dets politikere – det må utvises et direkte og helhjertet engasjement. Lykkes du, lykkes vi. Det kan synes som at suksessraten er størst der næringsarbeidet er en integrert del av kommuneadministrasjonen. Det finnes helt sikkert eksempler på at det kan løses på flere måter, men en total løsrivelse reduserer mulighetene. Næringsplanen er et viktig redskap for å styre i riktig retning, men det er et arbeidsdokument. Følges tett opp av kommune og politikere med hyppige løypemeldinger. Næringsarbeid og -strategi må jevnlig på sakskartet i kommunestyret gjennom året.

I kommunens entreprenørrolle er spesielt tre forhold avgjørende til suksessen for lokal næringsutvikling – innovativ, proaktiv og risikovillig. Innovativ ved at kommunen viser stor evne og engasjement til å støtte nye strategier og tiltak i næringsarbeidet, at nye former for samarbeid med lokalt næringsliv prøves ut. Proaktiv ved aktivt å oppsøke lokalt næringsliv, jakte muligheter, skape gode forutsetninger, nettverksbygging. Dette må være løpende, hele tiden. Løp ut i felten, kjenn på temperaturen til de som har skoa på. Risikovillig ved at kommunen tar risiko i næringsutviklingsarbeidet, tar initiativ til nyetableringer og støtter med risikovillig kapital. F.eks. at næringsarealer er ferdig opparbeidet, som i Sunndal, at dette tilbys til en svært lav og attraktiv pris og at det lages reguleringsplaner som fremmer næringsetablering med stort handlingsrom.

Distriktssenteret har gjennom sin forskning også avdekket at kommuner som lykkes best, har integrert næringspolitikk, næringsarbeid og samfunnsutviklingspolitikken. Skal man lykkes må kommunen på helhjertig vis både forstå næringslivets behov og faktisk ville bistå for å tilrettelegge. Framstår kommunen som reaktiv og virkelighetsoppfatningen er svært ulike mellom kommune og lokalt næringsliv, så vil man i liten grad lykkes. Det å lytte og faktisk forstå behovene og hva som skal til er helt avgjørende. Når dette er på plass, så kommunen vise stor gjennomføringskraft. Næringslivets forutsigbarhet er en viktig forutsetning for å kunne investere i større næringsprosjekter.

Telemarksforskning har i to rapporter fra 2012 og 2018 belyst kommuner som har hatt god arbeidsplassvekst. Begge gjennomført på oppdrag for Distriktssenteret. Er det klare kjennetegn og fellestrekk på de kommuner som lykkes? Svaret på det er JA. Kommuner som øker antallet arbeidsplasser og på den måten også øker innbyggertallet lykkes med følgende:

• Næringsutviklingsarbeidet, og samhandling lokalt næringsliv og kommune, preges av en offensiv og optimistisk kultur. Lite jantelov og utviklingen er preget av å prøve og feile. Kommunen må engasjere seg, mobilisere næringsliv og innbyggere til felles innsats. Forløse ideer, skape handling.

• Det er kort vei mellom idé og beslutning – disse korte avstandene utnyttes. Utnytte smådriftsfordelene – alle kjenner alle, utnytt det til å skape noe bra sammen. Kommunen har ansvar for å skape tillit gjennom åpenhet, god dialog og vedvarende prosesser – «Ja, vi vil og dette skal vi få til sammen».

• Enkeltpersoners initiativ og gjennomføringskraft for næringsutvikling er viktig. Foruten aktive bedriftsledere, spiller også ordfører, rådmann / kommunedirektør og kommunale ledere en viktig rolle. Forstå og handle i forhold til næringslivets behov. Ikke stoppe prosesser, men fremme for å posisjonere lokalt næringsliv best mulig.

• En sterk samhandling mellom kommune og lokalt næringsliv sørger for at man griper mulighetene som byr seg, på et tidligst mulig tidspunkt. Det være seg en nyetablering eller utvikling i eksisterende næringsliv.

Tar man styring over egne skjebne og gjør slik forskningen antyder, så kan det forløse stor kraft. Undertegnede tror vi har store forbedringspotensialer for å lykkes mer enn det vi gjør i Sunndal i dag. Ifølge Distriktssenteret er kommuner som defineres å være «i bakevja», dvs. der jobbskaping og stedsutvikling går i feil retning, at kontakten mellom lokalt næringsliv, kommune og lokalpolitikere er lavt eller fraværende. Hvordan er denne kontakten egentlig i Sunndal? Manglende kontakt bidrar til å skape splittelser mellom kommune og næringsliv. Man kommer i «utakt» og positive krefter blir ikke forløst fordi man er utrygg på om man spiller på samme lag.

Lokalt næringsliv trenger en kommune som er offensiv og jobber hardt for å skape nye bedrifter og arbeidsplasser. Går det godt med lokalt næringsliv, så går det også godt for kommunen og kommuneøkonomien. Studier viser at det er et misforhold mellom kommunens leveranse og forventning til slik leveranse, og det lokale bedrifter faktisk erfarer i sin dialog, tilrettelegging og utvikling med kommunen. Kommunens entreprenørrolle er av særs stor viktighet for at vi som lokalsamfunn skal kunne styre vår egen skjebne i årene framover. Da må vi tørre å stoppe opp, ta en kritisk egenevaluering av de siste 10–20 årene og lage nye strategier for fremtiden. Om ikke blir vi styrt av skjebnen – som betyr lavere innbyggertall, mindre kompetanse, færre arbeidsplasser og en stadig svakere kommuneøkonomi. Ikke bare i 2021, men i all evig framtid.

Kast alle planer, ta tak, tenke sammen, finne det beste, ta risiko, etabler innsikt og kompetanse, gjennomføre og lykkes. Det finnes mange eksempler i Norge der man faktisk får ting til å skje, slik Distriktssenteret påpeker, men vi må ville det, det må være helhjertet og det må skje hele tiden hver dag hele året.

Sunndal trenger vekst og utvikling – vi trenger boost, tro på framtiden og muligheten for å snu en negativ trend i befolkningsutviklingen og framtiden til vakre Sunndal. Det må vi gjøre sammen – kommune, lokalt næringsliv og innbyggere. Vi trenger offensivitet, vi trenger risikovillig kapital, vi trenger en risikovillig kommune, vi trenger en porsjon galskap og vi trenger en kultur preget av å prøve og feile – «Ja, vi vil og dette skal vi få til – sammen». Eller vil vi egentlig det?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken