I den offentlige debatten om klima, kjøtt og kosthold spisser det seg fort til. Gunhild Stordalen og jeg har hatt en skikkeleg runde om temaet, og vi kommer garantert til å fortsette å diskutere. Men nå mener jeg rett og slett at det er på tide å røyke fredspipe med Stordalen.

Kritikken min mot Stordalen har blant anna gått på det generelle rådet om å spise mindre kjøtt for klimaets del i et husdyrland som Norge. Vi deler likevel mange verdier og målsetninger. Jeg synes det er flott at hun har besøkt min gode kollega Per Olaf Lundteigen på gården hans for å lære om og diskutere matproduksjon i den norske naturen og på norske ressurser. Jeg opplever at hun i stadig større grad ser verdien av det norske landbruket -«til tross for» at det består av mye husdyrhold.

Målet må være å føre en mest mulig fornuftig politikk for natur og klima samtidig som vi sikrer den norske befolkninga trygg mat og en god matberedskap. Det norske landbruket har krevende forhold å dyrke mat i. 2/3 av det lille dyrkbare arealet vi har er grasmark. Kua, sauen og geita er som mirakler i denne sammenhengen, for de kan ta opp energi fra graset, som vi menneske ikke kan spise. Disse drøvtyggerne omdanner slik graset til mat til oss. Dette, sammen med den verdifulle fisken, er grunnlaget for at det bor folk i dette landet.

Jeg er glad for at Gunhild Stordalen trekker fram verdien av beiting. Beiting er undervurdert som klimavennlig matproduksjon, ved at vi kan øke karbonbindinga i jorda vesentlig. Vi bør legge til rette for mye mer av det.

Det skjer mye interessant i landbruket og i forskninga som peker fram mot at matproduksjon kan gjøres både mer klimavennlig og med enda bedre dyrevelferd. En av mine kjepphester er at vi ikke kan sammenstille norsk husdyrhold med industrialisert landbruk i utlandet. Vi må utvikle det norske landbruket til å bli enda bedre i stedet for å la det gro igjen i misforstått kjøttskam. Nå registrerer jeg at Stordalen også nyanserer budskapet sitt om kjøtt mer enn før - det er veldig bra. Jeg for min del kan også understreke sterkere potensialet for å dyrke mer grønt i Norge.

Landbruket tar klimaansvar, men mer kan hele tida gjøres Vi må forske og satse mer på å redusere klimagassutslipp, øke andelen norsk i kraftfôret og å sikre god jordhelse, med mer. Det er avgjørende at vi har dyktige bønder med en lidenskap for det de arbeider med - og et ønske om å bidra til gode for naturen og klimaet - for at vi skal ha nok nasjonal matproduksjon på et bærekraftig vis. Da må de få bedre betalt for den svært viktige innsatsen de gjør for å forsyne oss andre med mat. Vi i Senterpartiet er særlig opptatt av det løftet som landbruket må få.

Jeg håper og tror at Stordalen og jeg kan være enige om at bærekraft også handler om nok matproduksjon til egen befolkning på nasjonale ressurser. Vi nordmenn trenger jo protein, og varmekjære proteinholdige vekster har ikke gode vilkår her i nord. Husdyrholdet vil alltid være livsnødvendig for oss, og det er veldig kjekt at Gunhild Stordalen uttrykker større forståelse for dette nå.

Vi kan sikkert bli enige om mer enn dette. Fredspipa ligg klar.