En sadist på frifot

Ulven: Alle sauebønders mareritt.Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

Ulven: Alle sauebønders mareritt.Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

Av
DEL

Vi gir deg alt om hvordan valget påvirker deg - KUN 5 kr for 5 uker

Bildene av de skamferte sauene i Gran og Hurdal har flimret over skjermen min mange ganger de siste dagene. Det er et forferdelig syn.

Det er altså vår venn ulven som står bak tragedien, hvor et stort antall sauer ble stygt skadet eller drept av dette sadistiske utysket. – Ikke en eneste av sauene var spist av. Det så ut som ulven hadde lekt seg gjennom saueflokken, fortalte saueeier Kjetil Ulset i Gran Saubeitelag til VG.

Bare sadister holder på slik. Og på denne måten skal det visst fortsette. Vi har rett nok en rovdyrpolitikk, eller rettere sagt «rovdyrpolitikk», her til lands. Alle som vil se, ser at den ikke virker. Noe er aldeles galt.

Men sauebønder er et lett bytte for livsfjerne politikere. De blir ikke tatt på alvor. Jeg regner med at stortingsrepresentanter og andre rovdyrromantikere liker både fårikål og pinnekjøtt. Ja, kanskje nyter de også synet av et velpleid kulturlandskap. For ordens skyld kan det være greit å minne om at verken disse gastronomisk gledene eller kulturlandskapet er et resultat av ulvehold. Det er faktisk de ikke altfor godt betalte sauebøndene, som ennå holder ut, som sørger for maten, og for at kulturlandskapet ikke gror igjen.

Mangeårig statssekretær i Landbruksdepartementet, rindalsordfører Ola Heggem, skriver om dyretragediene i Hurdal og Gran på sin Facebook-side: «Det ble advart mot dette i klare ordelag i vinter. Disse historiene er et resultat av en ønsket politikk som regjeringen må ta ansvar for. Kan Stortinget virkelig sitte rolig å se på dette?»

Kanskje vil de ikke sitte helt rolig. Men jeg har ingen tro på at det finnes vilje til virkelig å rydde opp i rovdyrproblemene. Så lenge ikke Oslomarka invaderes av ulv og andre rovdyr, er det lettvint å la både sauebøndene og dyra deres lide i fred. Slik unngår en også risikoen med å tape stemmer ved å framstå som politisk ukorrekt og gammeldags.

Jeg, en enfoldig odelsgutt fra bygda, mener at antall rovdyr i Norge bør begrenses til et absolutt minimum, slik det var for noen tiår siden. Det finnes enorme arealer rundt om i verden, hvor disse dyra kan leve fritt og formere seg etter eget godtbefinnende. Den endeløse rekken av konflikter som rovdyrpolitikken forårsaker, viser tydelig at lille Norge er et uegnet tilholdssted.

Til slutt koker hele saken ned til et enkelt spørsmål: Vil vi ha mat, kulturlandskap og befolkede bygder, eller skal rovdyra og jungelen få ta over?

Artikkeltags