Tjue år som bjellesau

Lørdag 2. november 1996: Den første utgaven av Aura Avis hvor jeg satt med redaktøransvaret.

Lørdag 2. november 1996: Den første utgaven av Aura Avis hvor jeg satt med redaktøransvaret.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Tirsdag forrige uke kunne jeg feire 20-årsjubileum som Aura Avis-redaktør. 20 er år halvparten av mitt yrkesliv og en tredel av min tilværelse her på kloden.

Strengt tatt strekker forholdet mellom meg og Aura Avis seg enda lenger bakover i tid. Da vi startet avisa Indre Nordmør i Surnadal for 37 år siden, var Aura Avis en sentral medspiller. Og gjennom mine år som sjef i avisa i Fylket i Molde, forholdt jeg meg til Aura Avis som trykkerikunde. I det hele tatt: Uansett hva som måtte skje i framtida, vil Aura Avis for alltid stå som en av de viktigste brikkene i livet mitt.

Det har vært en innholdsrik og spennnende reise - fra jeg 1. november 1996 satte meg ved skrivepulten på kontoret i Ellefstolgata og fram til i dag. Teknologien har endret seg formidabelt. Mennesker har kommet og gått. Da jeg tok fatt for tjue år siden hadde vi verken internett eller epost. Det fantes en eneste mobiltelefon i redaksjonen, og vi hadde hørt nyss om at det i løpet av noen år ville komme digitale kamera. Det gjorde det da også - med minnebrikker som rommet 15 - 20 bilder. De mest bevandrede hadde skaffet seg kunnskap om at det en gang i framtida kunne komme mobiler med innebygd kamera. Ja, slik kunne jeg ha mimret i det uendelige.

Teknologien er et viktig element i avisproduksjonen. Men overordnet alt er selvsagt de som har kommet og gått - menneskene. I alle mine år i Aura Avis har miljøet, i alle ledd, vært preget av en enorm arbeidsinnsats. En løsningsorientert entusiasme, som jeg er sikker på at mange andre aviser har grunn til å misunne oss. Med til historien hører også at for de ansatte har utviklingen krevd evne til omstilling, effektivisering og vilje til stadig å tilegne til seg ny kunnskap. Det vi holder på med i dag er rett og slett noe helt annet enn de oppgavene som preget arbeidsdagen i 1996. Når jeg blar i gamle årganger, ser jeg at det bærer også avisa preg av.

Da jeg tok fatt som redaktør, kom jeg til ei avis som hadde en helt dominerende markedsposisjon i sitt nedslagsfelt. Jeg er stolt over, og selvsagt veldig glad for, at denne posisjonen er beholdt. De som har skapt suksessen er drivende flinke selgere og journalister med nese for god og relevant lokalavisjournalistikk. Det er inspirerende å være bjellesau for et slikt lag.

Selv om mediebransjen er i sterk endring, er jeg sikker på at god journalistikk også i fortsettelsen vil være selve bærebjelken for avisene - på papir som på nett. Ingen vet hva morgendagen bringer. Men min grunnleggende holdning er at mye er opp til oss selv, og vår evne til å framstå som et produkt som er viktig for lokalsamfunnet. De avisene som greier å spille en slik rolle, har også ei framtid.

Hva som skjer med en seksti år gammel skrott, er det heller ingen som vet. Men inne i hodet bærer jeg i alle fall fortsatt en sterk glede over å få være med på ferden til Aura Avis, som i august neste år passerer 70-årsmerket. Mulighetene er så store. Ja, jeg må bare innrømme det: Ingen ting trigger denne gamle mannen mer enn tanken på de stegene vi ennå ikke har tatt. Men som vi skal ta.

Artikkeltags