Hadde noen i Sunndal kommune i tankene at de burde ringt til eldre hjemmeboende enslige?

Av
DEL

Meninger Høsten 1964 kom jeg til Sunndal kommune og startet å jobbe i skoleverket. Det ble 41 år. Det var en trygg, god og utfordrende jobb. Skulle problemer oppstå, så fantes det løsninger. Det var heller ikke mangel på barn og unge som skulle ha et tilbud. Alt skulle ligge an til at Sunndal skulle bli en god kommune å bli gammel og pensjonist i.

Nå er jeg både gammel og pensjonist, har vært det i flere år. Hører også til det som i disse tider blir kalt risikogruppen. Og jeg begynner å tvile på om jeg valgte riktig da jeg bestemte meg for å ha mitt virke og min alderdom her. Føler meg usikker på om jeg kan få den hjelpen jeg kanskje trenger etter hvert.

Derfor er det noen problemstillinger jeg vil ha grundige svar på.

For det første blir jeg urolig når avisene skriver om kommunens økonomi. Hvor ille er det egentlig og hvordan vil det gå ut over de eldre? Konkurs har vært nevnt i denne forbindelse. Lite konkret å forholde seg til i henhold til opplysninger om hvordan situasjonen er/kan bli. Hva er sant?

Blir det orienteringer om hvordan eldreomsorgen i framtiden blir?

Da koronaen kom og alt ble stengt ned, ble jeg og flere enslige eldre som meg sittende alene. lngen har kontaktet oss eller spurt etter oss. Flere organisasjoner f.eks Røde Kors ringte til sine medlemmer. Hadde noen i Sunndal kommune i tankene at de burde ringt til eldre hjemmeboende enslige?

Nå har situasjonen rundt dette med korona endret seg og samfunnet har åpnet litt opp. I pensjonistsenteret kan vi nå møtes igjen og kjøpe oss middag. Og mange benytter seg av tilbudet. Men ikke alle har mulighet til det. Om jeg ikke husker feil, ble det avsatt kr.100000,- i budsjettet for 2020 til ombringing av varm mat/middag i samarbeid med kulturetaten. Koronaen satte en stopper for dette slik at det ikke har blitt noe av.

Nå når det er drift av kjøkkenet i pensjonistsenteret og middag blir laget, kan vel denne ordningen komme i gang? Pengene skulle være der.

Noen kommuner starter å spørre de eldre på 80 år om hvordan tilstanden er. De blir spurt om helsetilstand, boforhold, ønsker om hjelp og omsorgsbolig er ønsket.

Har Sunndal kommune noen planer om å gjøre noe liknende?

Hvor mye hjelp kan jeg få når jeg trenger det og hvem registrerer den hjelpen?

Ved korttidsavdelingen på helsetunet har jeg fått opplyst at mange sitter og venter på fast plass i langre tid.

Skal de sitte der og vente på årevis?

Er det ikke tidsbegrensning for hvor lenge en skal vente på fast plass?

Hvordan er det med betaling av plass på korttidsavdelingen?

Løses dette med korttidsavdelingen når noen dør og det blir plass ledig?

Det går rykter om at oppholdstiden ved avlastningsplassene skal forandres. Istedenfor annen hver uke, skal det nå bli tredje hver uke.

Er det noe i disse ryktene?

Det blir også sagt at det er ulike betalingsformer. Noen betaler ingenting, mens andre får prosenttrekk.

Hvorfor er det ulikt?

Det hadde vært på sin plass med en redegjørelse om dette.

Sunndal kommune har vært en god kommune å arbeide og bo i. Mye har blitt tilrettelagt for befolkningen. Men innbyggertallet minker.

Hvordan vil kommunen jobbe for at Sunndal kommune skal bli mer attraktiv?

Stikk UT er populært for tiden, men for mange av oss eldre er ikke det aktuelt. Nærområdene i Sunndal er begrenset. Vi har områdene langs elva f.eks. ned til Brakkneset. Der skal det også være mulig for rullestolbrukere å ferdes. Jeger og fisk sin plass er også veldig fin, og veien derifra til Småbåthavna er populær.

Men det som skjer er at det vokser igjen med skog og framkommeligheten blir begrenset.

Kan Sunndal kommune bidra til at det blir rustet opp? Rydde skog? Engasjere landskapsarkitekt for å gjøre området mer tilgjengelig?

Nå under koronatiden arrangerte kulturavdelingen digitale konserter. Det var vel og bra. Jeg kunne tenkt meg og fått med meg noen av dem. Men på grunn av manglende teknisk innsikt gikk mange eldre glipp av det. Etter hvert har svært mye blitt digitalisert, men mange av oss eldre kan ikke dette med data. På den måten føler vi oss utenfor mye av det som skjer.

Det må da vel gå an å skrive et vanlig gammeldags brev?

Og svar på disse spørsmålene må komme i et «vanlig» brev!

Trygghet og forutsigbarhet er både gamle og unge avhengig av. Og som eldre pensjonist vil jeg bli vist respekt.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken