Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal gi konkrete forslag til både rekruttering, organisering og finansiering av fastlegeordningen.
Av fremlagte tall vet vi at 175 000 mennesker står uten fastlege i landet og tallet vil øke når yngre leger ikke søker seg til dette fagfeltet og et stort antall etablerte fastleger går av med pensjon.
Det er med stor grunn en kan fastslå at det både er en fastlegekrise og en pasientkrise.
Fastlegeordningen har vært populær i nesten hele sin levetid. Den har gitt oss en trygghet og en forutsigbarhet i pasient-lege –relasjonen og på den måten vært en viktig helsefaktor for den enkelte av oss.
Ved tap av fastlegen kan den oppstå en forverring av ens sykdomstilstand som kan føre til en økt belastning på andre deler av helsetjenesten. Dette har en merket i pandemitiden hvor presset på enkelte akuttmottak har blitt presset til det maksimale, og hvor en, med en god fastlegeordning, kunne ha vært behandlet på et fastlegekontor.
Politisk virker det som om det nå er bred enighet om at krisen er reell, at det ikke nytter å flikke på ordningen men at den må tenkes og gjennomarbeides grundig. Dette er en påminning om at helse er politikk. Det vi vet er at fastlegeordningen er en svært viktig faktor i vår oppleving av helse.
En studie gjort av Hogne Sandvik og kolleger, viste at det å ha den samme fastlegen over tid førte til færre sykehusinnleggelser og for tidlig død.
Det er betryggende å vite at vi har en velfungerende førstelinjetjeneste (fastlegeordningen) som gir en bedre helse for mindre helsekroner. Et moment er og at fastlegeordningen har vist seg som et korrektiv, den sikrer lovpålagte helsetjenester til alle uavhengig sosialøkonomiske samfunnslag.
Fastlegeordningen har den funksjonen at lege-pasient-forholdet blir personlig. Legen kjenner oss, vil bistå oss i møter med ansvarsgrupper, dialogmøter med NAV eller samarbeidsmøter i kommunen.
Et helt sentralt prinsipp for å sikre en god helsetjeneste er å legge til rette for en langvarig lege-pasient-relasjon. Noen ganger kan en slik relasjon være sårbar, kanskje uheldig og utfordrende, men for de aller fleste vil den være god så lenge den får tid og rammebetingelser til å vokse seg sterk. Relasjonen mellom lege og pasient, kjennskapen til hverandre og kunnskapen som er delt danner forutsigbarhet, ro og gjensidig tillit.
175 000 mennesker, det er et stort tall, men vi, du og jeg , er ikke et tall, men et menneske som har behov for et nært og kjent lege-pasient-møte. For hva er det vi ønsker når livet snur vrangsiden til? Når kreften rammer? Når ungdommen er livstrøtt, deprimert og selvskadende? Når blodpropper og blødninger endrer livskvalitet og funksjonsevne? Når barnet er syk? Når alt håp er ute og livet er slutt? Hva da og hvem kan hjelpe? Det er tider og stunder da livet gir utfordringer som slår innover oss som en tsunami. Hjelpen vi da får er livsviktige i prosessen med å gjenvinne helse, og hvor en fastlege og samarbeidspartnerne har virkemidler som bidrar til å kunne gjenvinne helse, mestringsevne og livskvalitet.
Fastlegene er uhyre viktige for oss også i disse eksistensielle utfordringene og spørsmålene som vi da møter og vil ha svar på.
Da vil vi ha svar på: Hvordan vil det gå, hva kan gjøres, hvordan skal vi mestre utfordringene, hvordan fungere i en ny livssituasjon som synes uoverskuelig, hvilke pasientrettigheter har vi? Spørsmålene og utfordringene står i kø, som heftige lavtrykk utenfor vår egen personlige dør, og hvor vi er i ekstremsituasjoner som føles kaotiske.
Da er møtene med fastlegen uhyre viktige og verdifulle for å oppnå et optimalt helseresultat. Derfor er en langvarig og personlig relasjon mellom pasient og lege selve grunnsteinen i en god helsetjeneste. En godfastlegeordning som sikrer gode tjenester i både 1. og 2.linjetjenesten.
Det er å håpe at ekspertutvalget vil arbeide raskt, effektivt og konstruktivt innenfor de tre nevnte områdene : rekruttering, organisering og finansiering.
Det er viktig at: En sikrer faglig kompetanse , sikrer kvalitet og nytenkning i organiseringsprosessen og sikrer en funksjonell fastlegeordning for oss alle.