Ikke ta selve framtida fra framtida

Anne Grete Røymo: Protesteter mot kutt. Arkivfoto.

Anne Grete Røymo: Protesteter mot kutt. Arkivfoto.

Av
DEL

Leserbrev Sitter her og tenker på de minste iblant oss. Og på småskolene, som til stadighet har trusselen om nedleggelse hengende over seg. Nå er det Løykjaskolen, tenk den fine skolen – og atter en gang det koselige oppvekstsenter på Gjøra, som er truet.

Jeg vet ingenting om penger faktisk blir spart, men forstår og får så vondt av småbarnsfamiliene. Det er de som vil slite med konsekvensene og det er de vi må tenke på! Kabalen deres vil jo rett og slett ikke gå opp! De minste vil bli utsatt for et kjåk de ikke kommer til å forstå, som vil slite dem ut. Dette fortjener de virkelig ikke. Det kan ikke bli sånn.

Det blir virkelig verre og verre for utkantene. Det er jo en «ønsket politikk». Erna & Co er svært så gode til å ramponere. En stor agenda er at det meste i bygdene skal bort. Alt og alle skal inn til sentrum og ingenting blir stort nok. Jeg kaller det en fryktelig form for stormannsgalskap, det forvitrer både gangsyn, livsgrunnlag og håp.

Kan helt sikkert si mye om småskolene, ja, bevares, akkurat som man kan med storskolene også. De fleste kunne nok ønsket litt mer folk, litt mer elever, ergo litt mer aktivitet. Men, jeg synes ikke man skal ta fra dem som faktisk vil satse på et liv på bygda, mulighetene som allerede finnes. Går de tapt blir tapet faktisk for stort. Tar man oppvekstsentret nå, vil vi være et steg nærmere avfolking. Signalet Sunndal kommune da sender ut vil være klart og tydelig: de ønsker faktisk ikke å ha folk i utkantene, dere kan bare la være å flytte hit.

Men, dét, det handler aller mest om nå er AVSTAND og REISETID til og fra og hvem som skal bestemme når det blir for langt for de minste. Vil tro at å kutte en stilling eller tre i administrasjonen er mulig. Det må nå være mer fornuftig å kutte ned på konsulentbruk og papirflytting og på «uvesentligheter» (i denne sammenheng) som pengestøtte til Ladyen og innen kultur og sånt.

Om utfallet blir nedleggelse nekter jeg å tro at de som sitter og flytter på papir egentlig har gjort noe forsøk på å sette seg inn i hverdagen til de det gjelder.

Tenk å opp i otta, ut og kjøre i all slags værbruk, ta fatt på en lang skoledag og vite at det er like langt hjem igjen. Ja, for dagen blir betraktelig lengre for en liten pode. Og på vær og føre er det enorm stor forskjell fra Fjellgardene og øra. Ta det for all del med i betraktningen!

Direktøren med sparekniven har nok ikke vært ute og sklidd på glattisen ned Snøgutu med unger i baksetet. Tro meg, å få putte ungene inn på Gjøra etter en slik opplevelse føltes så ubeskrivelig trygt og godt.

Jeg har store unger. Det bor ingen småunger «utta Åsen» nå. Men, ikke våg å ta fra meg håpet om at det vil bli flere unger oppi her igjen en gang i framtida. Det bor heldigvis små barn i Svisdalen og på Jenstad nå. Verdifulle, små. Men, stakkars unger om realiteten blir at de må kjøres helt på øra. Ingen ønsker lengre reisevei enn nødvendig for sine kjære, små.

Ja, det kan være langt nok for en ungdomsskoleelev også. Gjespen blir litt lang innimellom. Da kan man jo tenke seg hvor sliten en liten tass på fem-seks år vil være etter endt skoledag. Vær så snill å tenk på ungene. Og på foreldra.

En annen ting: ikke la sparekutta gå utover de eldre. De fortjener å ha det godt, akkurat som de små fortjener å ha det trygt. Dette er de to mest sårbare gruppene.

Det må finnes andre måter å spare på.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken