Det er både fordeler og ulemper ved å være innflytter i en kommune. Ulempene kan være manglende oversikt over kommunal historie, maktstrukturer og sedvane eller metodikk for å løse problemer, fatte beslutninger osv. Fordelene kan gjerne knyttes til å se problemstillinger uten de samme historiske bindingene. Jeg har kommet til Tingvoll med ønske om å etablere meg her, som den jeg er, med det jeg har og med det jeg er interessert i. Som far til to i barnehage og grunnskole, og med en samboer som har røttene sine her, familien sin her og vårt felles ønske om å bygge fremtiden vår her, har jeg naturlig nok engasjement for Tingvolls fremtid som lokalsamfunn for familien med alt det dette kan innebære.

Tingvoll kommune profilerer seg som økokommune, med spennende prosjekter knyttet til Norsøk, Nibio Tingvoll og forskningsaktiviteten der. Videre et næringsliv med sterke merkevarer som Norsol, Sitomek, Krivivev, Aquagen og Tingvollost, og for den del mulig kveiteproduksjon i Torjulvågen, og lista kan sikkert gjøres betydelig lenger.

Samtidig registrerer vi befolkningsnedgang samlet sett, mens antall eldre stiger, med andre ord, det blir betydelig færre barn og unge i kommunen fremover. Det er lite aktivitet knyttet til nybygg og nyetableringer, mens kommunen synes å ha en betydelig oppgave i å skulle renovere, fornye og bygge nytt innen så vel skole- som helsesektor, og med et etterslep hva gjelder kommunale veier og anlegg. Av andre utfordringer kan nevnes rekruttering av fagpersonell, i første rekke innen pleie- og omsorgssektoren, som pr nå også betegnes som for lavt budsjettert, og med økt press mot de ansatte for ekstravakter, og en ikke tilfredsstillende grunnbemanning.

Med dette som bakteppe er det interessant å se litt på kommunens økonomiske utfordringer.

· Kommunen har pt en gjeldsbelastning på ca 106.000 kr pr innbygger, eller godt 300 millioner. Kommunen har med dette relativt høy gjeldsgrad pr innbygger, og ligger i øvre sjikt både i fylket og på landsbasis. Om vi legger en rente på 2% til grunn, snakker vi altså om rentekostnader på 6 mill i året. Stiger renta med 1 % er vi på 9 mill, og dette er forsiktige anslag. Avdrag kommer som kjent i tillegg.

· Ifølge kommunedirektøren må vi redusere skolebudsjettet med om lag 5 mill i løpet av de neste 4 årene som følge av det synkende antallet elever vi får i skolen.

· Med fortsatt fallende elevtall og for den del innbyggertall, vil kommunens inntekter knyttet til statlige overføringer bli mindre i årene som står foran oss.

Samtidig er følgende prosjekter lansert som nødvendige:

1) Habiliteringsboliger 10 stk ….60 mill - halvparten må lånes.

2) Nødvendige oppgraderinger TBU 35 mill

3) Nødvendige oppgraderinger Meisingset 10 mill

4) Oppgradering basseng TBU 10 mill

5) Nytt sykehjem. 160 mill, låneopptak godt halvparten

6) Vedlikehold med asfaltering kommunale veger? Avsatt 1 mill

7) Vedlikehold og utbedring av kommunalt avløpsnett? Avsatt 1 mill

8) Vedlikehold og utbedring av vannledninger? Avsatt 1 mill

Denne listen kan sannsynligvis også forlenges.

Ser vi på handelsvirksomheten i kommunen, har det gjennom årene vært en økt handelslekkasje til nabokommuner. Vi har færre butikker enn tidligere, og dermed en reduksjon i antall arbeidsplasser innen handel. Dette reduserer også kommunens skatteinntekter.

Med fallende innbyggertall og reduserte overføringer, kombinert med økt investeringsbehov, stigende rente, et omfattende vedlikeholdsetterslep og et sterkt rekrutteringsbehov, har kommunen betydelige investeringsmessige og driftsmessige utfordringer fremover.

Det er et kjent utgangspunkt at jorda må beredes for at det skal gro godt. Og vi må ha økonomi til å berede grunnen for at investeringer skal gi avkastning. I en stillingsannonse fra en liten kommune ikke så langt herifra beskrev ingressen at «næringsgrunnlaget består i all vesentlighet av landbruk og offentlig forvaltning». Det er et tankekors om det oppleves slik at offentlig forvaltning er en egen næring. Vi verken kan eller bør belage oss på at det er overføringene til kommunen som skal berede grunnen for vekst. Grunnlaget må skapes lokalt. Derfor er arbeidsplasser knyttet til privat næringsliv avgjørende. Jeg nevnte tidligere gjeldsgraden i kommunen. Om vi ser til f. eks Aukra kommune, som riktignok står i en økonomisk særstilling knyttet til ilandføring av gass fra Ormen Lange-feltet, har de en betydelig høyere gjeldsbelastning enn vi har her, men der har kommunen altså investert i grunnlag for vekst. Kommunen er gjennom dette blitt satt bedre i stand til å håndtere sine gjeldsforpliktelser, og samtidig skape nye tilbud gjennom egen økt inntekt. Nytt kulturhus skal åpne i disse dager, bl.a. med et nytt bibliotek. Ny aktivitet som skaper nye arbeidsplasser og gjør det attraktivt å flytte dit. Ny aktivitet som gir økt skatteinntekt. Jeg tror vi kan ta lærdom av dette: det må legges til rette for ny aktivitet gjennom økt samarbeid om tomteareal og infrastruktur som gjør det attraktivt å velge Tingvoll som destinasjon for ny industri. Det er sagt at èn industriarbeidsplass skaper tre andre arbeidsplasser knyttet til service, transport, handel osv. Kommer det slike arbeidsplasser hit, bedres samtidig muligheten vi har for rekruttering av helsepersonell også, og barn til skolen, kunder til butikkene, behov for boliger som kan gi oppdrag til stedlige entreprenører osv.

Tingvoll er en vakker plass på jorden! Det er fint her, det er flott natur her, det er kort vei til naturen her også. Men det er det egentlig de fleste steder i Norge. Jeg har til gode å erfare en eneste kommune i landet vårt som sier at «det er stygt her hos oss»…. Det er altså ikke tilstrekkelig til å få noen til å flytte fra andre fine plasser for å bosette seg her. Så hva må til?

1) Nye arbeidsplasser. Hvilke fortrinn har Tingvoll?

a. For det første, vi har en god beliggenhet i firkanten Sunndal, Surnadal, Kristiansund og Molde.

b. Vi har industriarealer å ta av og plass til å utvikle mer areal til dette.

c. Vi har en videregående skole i kommunen med spennende linjemuligheter i tråd med kommunens erklærte målsetting som miljøkommune, og et forskningsmiljø i og rundt Norsøk/Nibio Tingvoll som skulle kunne borge for kunnskapsgrunnlaget knyttet til industrielle nyetableringer innen økofeltet

d. Vi har tomteareal å ta av for de som ønsker å bygge nye boliger.

e. Vi har også brukte boliger som står tomme for de som ønsker det.

2) Styrke kommunens næringslivssatsing. Hvordan?

a. Etablere egen næringsavdeling i kommunen.

b. Gjøre grunnlagsinvesteringer for industriell etablering.

c. Kan det være en idè å invitere ledelsen for NHO i Møre og Romsdal til kommunen for å si noe om hvilke tiltak NHO ser som kunne utløse økt investeringslyst her, og evt hvilke bransjer som har potensiale og behov for slik tilrettelegging nå?

Men, har vi et kommunestyre som kan og vil ta nødvendige beslutninger om endringer i den kommunale driften for at tiltak som dette skal kunne la seg gjøre?

Eksempelvis: Det ble lagt et meget godt grunnlag for å kunne diskutere skolestrukturen vår, med konsise fakta som utgangspunkt gjennom prosessen Christina Adelhardt ledet i fjor. Jeg har ikke tidligere i mitt liv som byråkrat opplevd et så bredt anlagt utredningsprosjekt knyttet til skolestruktur med involvering av så mange ulike miljø og interessenter. Det er fristende å omskrive Churchill: «Aldri har så mange utredet så mye med så lite oppfølging». Rapporten ble knapt nok diskutert, og deretter tatt til orientering. Vi har skaffet oss en kunnskapsbase for beslutninger knyttet til skolestrukturen, og det er bra. Men har vi skaffet oss handlings- og gjennomføringsevne?

Nå skal kommunen sette seg selv under lupen igjen etter en tydelig KS-rapport om tingenes tilstand, og det utfordringsbildet som kommunens egen interesseorganisasjon ser for Tingvoll kommune. Steiner skal snues igjen, situasjonsbildet skal utredes av mange. Vi får sikkert en bedre situasjonsforståelse som følge av dette. Like sikkert er det at enhver utredning om «alternativer til dagens situasjon» skaper uro i organisasjonen, og er energitappende. Hvis det i tillegg oppleves som et arbeid som må gjøres for å vise at det gjøres noe, uten at dette føre til reelle, konkrete tiltak, svekkes tilliten til det politiske nivåets evne til å etablere helhetlige løsninger til beste for hele Tingvollsamfunnet. Så lenge det politiske livet leves gjennom «hvis dere støtter oss i vår grend, støtter vi dere i deres», vil ikke helheten Tingvoll kommune tjene på dette. Så:

1) Hva har Tingvoll kommune i dag av frie midler til å møte de utfordringene som er nevnt her?

2) Hva er et realistisk inntektsbilde for Tingvoll kommune de kommende 4 åra?

3) Hvilke tiltak kan og vil kommunen og kommunestyret ikke bare utrede, men også gjennomføre? Hva kan kommunen klare å fristille av økonomisk kapasitet?

Kommunens økonomiske utfordringsbilde slik jeg ser det er:

a) Forberede kommuneøkonomien på lavere statlige overføringer.

b) Redusere egen gjeldsbelastning.

c) Forbedre driftsresultatet slik at det kan fristilles midler til å berede grunnen for nye arbeidsplasser.

d) Sikre Tingvoll videregående skole et fortsatt liv gjennom et videreutviklet samarbeid med fylkeskommunen.

e) Skape økonomisk vekst som kan bidra til å finansiere f. eks økt bemanning innen eldreomsorgen.

f) Fristille midler til nødvendig omstillingsarbeid i både skolestruktur og kommunal bygningsmasse.

Så det store spørsmålet blir: Har politikerne våre evne, vilje og handlingskraft til å gjøre de helt nødvendige, helhetlige grepene som trengs for at kommunen skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver? Eller skal vi fortsette å se at ting utredes og utredningene legges i skuff etterpå?

Det er selvsagt fint at kommunen har planer for/ønsker om bygging av habiliteringsboliger, av nytt sykehjem, og omfattende modernisering av så vel skolenes bygningsmasse som de kommunale tjenestene. Dette fremstår allikevel mest som luftslottstanker om det ikke er realistiske økonomiske forutsetninger for å få dette til. Stigende renter, en stadig eldre gjennomsnittsalder på tingvollgjeldingen, lavere overføringer grunnet en uheldig demografisk utvikling, og et voksende etterslep på kommunalt vedlikehold som reelt sett reduserer egenkapitalen, er et ugreit utgangspunkt for nye, tunge investeringer når gjeldsbelastningen allerede er så høy som den er.

Det er lett å si ja til å ville ha forandring. Hvor lett er det å ville forandre seg? Å ikke gjøre noe er også et valg. Men den som står på stedet hvil, gjør nettopp ikke det fordi verden rundt oss går videre.

Uten konsise og sterke politiske grep svekkes Tingvoll kommune som attraktivt sted å bosette seg på grunnet svakere økonomi, stadig mer utfordrende demografisk utvikling, få tilgjengelige og attraktive arbeidsplasser og reduserte muligheter til god bemanning i offentlige etater.

Tingvoll kommune har muligheter, men det fordres betydelig politisk vilje og mot til å gjøre de endringene som må til for Tingvollsamfunnet fremover.