Ja, det handler om Norge!

Kristin Sørheim.

Kristin Sørheim.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Og det handler om bærekraft i hele landet. På kort tid har regjeringa fått overlevert to omfattende utredninger om distriktspolitikken. En fra Demografiutvalget ledet av Victor Normann og en fra Distriktsnæringsutvalget ledet av Svein Richard Brandtzæg. Kanskje disse utredningene kan snu opp ned på debatten om distriktspolitikken. Kanskje kan de snu opp ned på den lokale høyre-sida sitt gnål om at politikk bare handler om lovpålagte tjenester. For politikk handler om hva slags Norge vi vil ha, hvordan vi skal sikre bosetting og verdiskaping i hele landet – og hvorfor det er viktig. Og da handler det om virkemidler for å få det til, langt ut over det høyresida omtaler som lovpålagte oppgaver. Kanskje kan debatten endres når sentrale høyrefolk fører argumentene i pennen. For det er ofte slik at det er ikke hva som blir sagt, men hvem som sier det, som er avgjørende.

For å oppsummere:

- Naturressursene som gir sysselsetting og verdiskaping og eksportinntekter ligger i distrikta.

- Folketallet i distriktskommunene kan stabilisere seg fram mot 2040 – om det blir ført en politikk som sikrer både offentlige arbeidsplasser og konkurransedyktige vilkår for det private næringslivet.

- Det foreslås å ha flere desentraliserte høgskole- og universitetscampus for at distriktsungdom kan få sin utdanning i nærheten av der de bor og der næringslivet og offentlig sektor trenger dem i framtida.

- Utdanningskapasiteten i helse- og omsorgssektoren må økes.

- Det foreslås radikale tiltak for å redusere transportkostnader for næringslivet i distrikta, som gratis ferje (fordi ferje er en del av vegnettet) og økte bevilgninger til fylkesveger- fordi det faktisk er større behov der enn på riksvegene.

- Forsøk med gratis barnehage og SFO for å øke familieetablering i og tilflytting til distriktskommuner

- Forsøk med skattefritak for å stimulere markedet for utleieboliger i distriktene

- Forsøk med flere desentraliserte enheter i statlige virksomheter for å øke den statlige sysselsettingen i distriktene

Distriktsnæringsutvalget mener at nasjonale ordninger ikke er tilstrekkelig for omstilling og videreutvikling av næringslivet i distriktene og at det er nødvendig å styrke de regionale utviklingsmidlene som forvaltes av fylkeskommunen. Og som mange av oss har sagt før – det kan ikke være slik at hver virksomhet i staten skal få organisere seg slik det er mest økonomisk lønnsomt for seg selv, tjenestene må organiseres på det nivået som fungerer best for innbyggerne.

Spredt bosetting har en sosial egenverdi og en kulturell verdi, og er nødvendig for å utnytte naturressurser og næringsmessig kompetanse i distriktene, sier utvalget. Og fortsetter: «Ambisjonen for Norge må være at distriktene er levende deler av et større norsk mangfold og at distriktspolitikken bidrar til bærekraftige samfunn i hele landet. Dette er samfunn som evner å tilpasse seg nye situasjoner og å ta mulighetene i bruk på en måte som gjør at mennesker og virksomheter både vil komme og bli.»

En vesentlig del av den regionalpolitiske innsatsen handler om å støtte fylkeskommunene slik at de kan realisere regionale og lokale muligheter for næringsutvikling. Målet om likeverdige levekår står sentralt. Dette handler ikke bare om lovpålagte tjenester til innbyggerne, men også andre tjenester som er viktige for innbyggerne i et lokalsamfunn. Som servicetilbud, kulturtilbud, by- og stedsutvikling og boligmarkedet, som alt har stor betydning for om innbyggere og bedrifter velger å etablere seg og bli i et lokalsamfunn. De nye fylkeskommunene fikk fra 2020 (med regjeringa Solberg) nye oppgaver innenfor tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og samfunnsutvikling. Fylkeskommunen skal blant annet bistå med kompetanse og økonomiske virkemidler i kommunale utviklingsprosjekter innenfor stedsutvikling, entreprenørskap og næringsutvikling. Og dette arbeidet skal bygge på kunnskapsbasert samskaping og utviklingssamarbeid. Fylkeskommunene skal være en pådriver for å utvikle, organisere og drive nettverksaktiviteter og samarbeid mellom ulike aktører. Dette er ikke noe som bare kommer av seg sjøl. Det er nødvendig at fylkeskommunene har handlingsrom og økonomiske virkemidler. Møre og Romsdal fylkeskommune prøver etter beste evne å leve opp til det å være regional utviklingsaktør, sjøl om regjeringa har kutta enormt i de økonomiske overføringene til slikt arbeid. I Senterpartiet synes vi det er synd at representanter for Høyre og FrP i Møre og Romsdal nå tar til orde for å strupe fylkeskommunenes utviklingsarbeid og motarbeider interessante forslag fra Victor Normann og Svein Brandtzæg sine utvalg. Senterpartiet har foreslått mange av disse tiltaka, men blitt møtt med at det er bakstreversk og populistisk. Nå har det åpnet seg nye muligheter for en mer opplyst debatt, og det gleder oss!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken