Hun snakker som en foss, smiler og ler og utstråler en energi som lett smitter over på andre. Den nye virksomhetslederen tar i mot oss med et stort smil og en kopp sterk og god kaffe, mens hun viser oss inn på et lite og smårotete kontor.

En fin oppvekst

Kari Grete er født i Mo i Rana, men kom sammen med foreldre og to eldre søsken til sin mors hjembygd Ålvundfjord, da hun var fire år.

- Jeg hadde en fantastisk barndom. Vi bodde i generasjonsbolig med mine besteforeldre. Vi sprang i mellom og kranglet om hvem som skulle sove over hos bestemor. Var vi syke en dag fikk vi ligge på sofaen hos bestemor og ble tatt hånd om på beste måte. Jeg hadde masse venner og trivdes på skolen i Ålvundfjord. Hjemme hos oss på «Hjellbu» som huset vårt heter, har det alltid vært åpne dører og fullt hus, lenge før jeg ble født. Slik er det nå også. Jeg vet aldri hvor mange det blir rundt middagsbordet, plutselig er vi både to, tre, fire og fem ekstra, ler Kari Grete.

Etter ett år på Sunndal videregående skole hadde Kari Grete bestemt seg for at hun i fremtiden ville jobbe med mennesker, men ikke om det skulle være med unge eller eldre.

- Allerede på ungdomsskolen bestemte jeg meg for at jeg ville jobbe med mennesker, og søkte meg derfor inn på "Helse og miljø" som det het da. Underveis i førsteåret så fant jeg ut at det var i barnehagen/skolen jeg «hørte hjemme».

Førskoleutdanning

Men så fristet friheten og hybellivet i Kristiansund.

- Jeg tok de siste to årene på videregående der. Ja, du vet det var spennende å flytte hjemmefra og bo på hybel sammen med en venninne. Det var en fin tid og vi hadde det veldig artig. Etter endt eksamen på videregående bestemt jeg meg for at jeg ville jobbe i barnehage med barn, og i 1991 reiste jeg til Sogndal hvor jeg begynte på en treårig førskoleutdanning. Mange av vennene mine valgte Trondheim, men det fristet med et sted hvor jeg aldri hadde vært før. Jeg angret kanskje litt da Widerøe-flyet jeg tok fra Bergen til Sogndal landet midt oppå et fjell, det opplevdes i alle fall slik. Men Sogndal var et helt fantastisk studiested hvor man ble godt kjent med stort sett alle studentene. Et minne for livet og fortsatt har jeg god kontakt med flere av de jeg møtte der. Jeg var ferdig utdannet barnehagelærer i 1997.

Underveis i studiene møtte Kari Grete kjærligheten.

- Han var fra Bergen og så ble det Bergen da, forteller hun og ler og legger til at den kjærligheten ikke varte.

Var heldig

Kari Grete fikk først vikarjobb som pedagogisk leder i en kommunal familiebarnehage i Arna bydel i Bergen. Etter å ha jobbet noen år i ulike barnehager ble hun etter hvert tilbudt en fast stilling som pedagogisk leder i Sotraheimen barnehage. Der var hun til hun fikk muligheten til å være med å starte opp en ny barnehage i bydelen hun bodde i, Arna.

- Jeg var heldig, for det var veldig vanskelig å få jobb i Bergen på slutten av 90-tallet. Ble en stilling lyst ut, så var det gjerne 300 søkere. Jeg trivdes godt i Bergen. Jeg hadde mange venner, og hadde det fint, men jeg hadde lyst hjem. Jeg hadde etter hvert fått to barn og ville gjerne tilby dem noe av den barndommen jeg selv hadde hatt, sier hun.

Lengtet hjem

Kari Grete begynte å orientere seg om muligheten for arbeid i Sunndal og fikk jobb som pedagogisk leder i «Bikuben», som var barnehagen på asylsøkermottaket på Sunndalsøra. Så hjem til Ålvundfjord bar det.

- Ja, jeg flyttet hjem til Ålvundfjord i 2011 og kjøpte min mormors del av generasjonsboligen, så da var på en måte ringen sluttet. Jeg jobbet i «Bikuben» til mottaket ble lagt ned 2018. Etter det fikk jeg tilbud og takket ja til jobb på Holten Barnehage, avdeling Villabyen. Etter hvert begynte jeg også å overveie om jeg skulle prøve noe nytt, som for eksempel fosterhjem. Jeg har alltid engasjert meg og har alltid likt å gjøre noe for andre. Og ha et arbeid som er givende og meiningsfullt er viktig for meg.

- Men så dukket en mulighet på Meisingset opp?

- Ja, de manglet en avdelingsleder i barnehagen her. Jeg fikk permisjon fra Sunndal kommune og jobbet i vikarstilling som avdelingsleder her i ett år, før jeg fikk tilbud om fast stilling.

Kari Grete forteller at hun gjennom jobben i barnehagen hadde et tett samarbeid med både Jens Petter Olsen, som var virksomhetsleder før henne, og de andre lærerne på skolen.

- Jens Petter sa fra i fjor fra om at han kom til å pensjonere seg.

Tanken på å søke på jobben som virksomhetsleder kom sist vinter, og hun gikk noen runder med seg selv.

- Ja, jeg gjorde det. Tanken på å være med og utvikle skolen og barnehagen var spennende, men det er et stort ansvar. Jeg snakket også med mine kolleger i barnehagen og lærerne på skolen for å høre hva de mente. Jeg fikk veldig gode og støttende tilbakemeldinger og det er en tillit jeg er veldig glad for. Det er godt å vite at en har gode folk bak seg, sier Kari Grete.

Ansatt som virksomhetsleder

Kari Grete ble konstituert som virksomhetsleder 1. mai 2021, og formelt ansatt 1. august. Hun forteller at hun trives godt og at hun har blitt godt kjent med lederne for de andre skolene, både i Tingvollvågen og på Straumsnes som hun samarbeider godt med.

- Vi har en oppvekstsjef, Christina Adelhardt, som også er en veldig god samarbeidspartner. I det det heletatt er det en god samarbeidskultur i Tingvoll.

- Hva gjør du i fritiden, blir det tid til hobbyer og andre fritidssysler?

- Ja, det blir da det. Jeg har to barn på 17 og 13 år som jeg følger opp. Jeg er leder i bygdelaget i Ålvundfjord og ungdomslaget. Jeg liker å engasjere meg i bygda mi. Én fredag i måneden arrangerer vi «Fossakveld» for første- til sjuendeklassinger. Det har blitt et veldig populært tiltak. Sist var det over 70 deltakere, og det må man si er bra. Min innstilling er at man ikke kan bo på en plass uten å være med å dra lasset. Man kan ikke bare kreve, men også være med å gi. Jeg synes det er så viktig at barna har et tilbud hvor de kan treffes og være sammen med venner. Og jeg ser at det betyr mye for barna.

Mens vi sitter og prater stikker plutselig en av barnehagelærerne hodet inn på kontoret og spør sjefen om det er noe kaffe. Det skal være foreldremøte senere. Da hun får se journalisten, utbryter hun;

- Jeg må bare få si at Kari Grete er veldig populær, altså. Hun har en genuin evne til å få alle på rett spor. Hun lytter til alle og er veldig flink. Vi er så glade for å ha henne som sjef, sier hun før hun forsvinner ut igjen.

Ærefult oppdrag

- Det var mye ros. Hvilken type leder vil du være?

- Jeg ønsker å være en leder som legger til rette for, og bidrar i utviklingen av barnehagen og skolen. For meg er det viktig at alle føler de blir sett og hørt, at de opplever å bli involvert i avgjørelser som gjelder deres hverdag. Det gjelder for både ansatte og barna/elevene. En leder som motiverer medarbeiderne av å lære, utvikle seg og gjøre hverandre gode. Å føle ansvar og medvirkning mener jeg er viktig for både trivsel og motivasjon.

Kari Grete sier det er veldig mange flinke folk på skolen, med mye erfaring og kompetanse. En fleksibel gjeng.

- Det er en liten skole og vi jobber tett på hverandre og da blir man godt kjent.

Hun legger til at hun ønsker å være en som ungene føler de kan komme til, en som har tid.

- Som lærer enten i barnehage eller i skolen er jobben vår å støtte barna i deres læring, utvikling og danning. Å jobbe i barnehage eller skole er krevende, men fantastisk. Tenk alt du får muligheten til å bli med på; du får hjelpe andre å lære, du får se barna utvikle seg, du får være med å forme framtidige generasjoner, du har en variert hverdag, sier Kari Grete.

- Å være virksomhetsleder er en spennende rolle og det er med ærefrykt jeg går løs på denne oppgaven.

Vi noterer oss at virksomhetslederen kikker på klokken og forstår at vår tid er ute. Prat fra gangen tyder på at tiden for foreldremøte nærmer seg.

I det vi går ut i den regntunge ettermiddagen tenker vi at elevene på Meisingset skole er heldige barn.