Alle som opplevde fredag den 22. juli i 2011 husker hvor vi var da bomba gikk av i regjeringskvartalet. Vi husker meldingene om skyting på Utøya, på AUFs sommerleir. Vi la oss til nyheten om at et titalls ungdommer skulle være skutt. Vi våknet til den grusomme sannheten: 69 personer var drept på Utøya. De aller fleste unge AUFere. 8 personer var drept i bombeangrepet mot regjeringskvartalet. I alt 77 ofre for politisk terror. Mange flere var skadet. Både de og menneskene nær dem er merket for livet. Og terroristen – han var en av oss. En etnisk norsk, hvit mann. Født og oppvokst i Norge. Ikke en utenlandsk islamist, slik mange av oss først trodde.

Da sannheten gikk opp for oss, samlet vi sunndalinger oss her på Øratorget. For å være sammen i sjokket og sorgen. For å vise at vi brydde oss. For å støtte alle som var rammet. For å tenne lys og legge ned blomster. Akkurat som nå i kveld, ti år etter. To dager etter gikk vi i fakkeltog – det lengste i Sunndals historie. Og vi signerte kondolanseprotokollen på rådhuset. Den ligger nå i Riksarkivet. Forsto vi hva som hadde skjedd? Jeg tror ikke det. Erkjennelsen kom senere. Men vi brydde oss. Vårt innbitte mantra var «Aldri mer 22. juli». «Aldri tie. Aldri glemme». Vi skulle ta ondet ved roten, og sammen ta et oppgjør med de politiske kreftene, utenforskapet og omstendighetene rund som førte fram mot den grusomme fredagskvelden sommeren 2011.

Gjorde vi det? Jeg vet ikke. Iallfall ikke fult og helt. Ti år har gått. Terroristen ble dømt til 21 års forvaring etter en grufull rettsak. Nå vet vi hvordan den norske beredskapen sviktet fullstendig den 22. juli 2011. Vi vet at terroristen var en høyreekstrem nasjonalist. Radikalisert på internett. En som trodde fullt og fast på konspirasjonsteorier. Som Eurabia – at en sammensvergelse mellom politiske eliter i Europa og arabiske land jobber for å øke muslimsk innvandring til Europa, innføre sharialover og gjøre landene våre til muslimske kolonier. At Arbeiderpartiet er sentralt i denne sammensvergelsen. Og at Europa derfor står midt oppe i en sivilisasjonskrig, der patrioter må gripe til våpen, forsvare den vestlige sivilisasjonen og kaste muslimene ut av landet sitt.

Derfor ble 69 ungdommer drept på Utøya. Fordi de var medlemmer av AUF – Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon. Fordi de trodde på et solidarisk, flerkulturelt og mer fargerikt Norge. Et Norge som allerede er her. Det vet ikke minst vi sunndalinger – et innflyttersamfunn som har tatt imot, bosatt og skolert flyktninger i over 30 år. Derfor måtte AUFerne bort. Derfor ble regjeringskvartalet bombet. Stedet der Arbeiderpartiet ledet den rødgrønne regjeringen. Høyreradikal, nasjonalistisk terror i kampen mot en innbilt sammensvergelse for å gjøre Norge til et muslimsk land.

De som ikke sto midt oppe i eller ble direkte berørt av den 22. juli har gått videre. Tenker ikke så mye på det til hverdags. Føler kanskje at vi har lukket den boka. At det er historie som vi er ferdige med. Det er feil. Det går en mørkebrun tråd fra konspirasjonsteoriene om jødenes mål om verdensherredømme, som førte til nazistenes Holocaust, til Eurabia- og Qanonteoriene. Til drapet på Benjamin Hermansen i 2001 og terrorangrepet på Al-Noor moskeen i Bærum i 2019. Til tirsdagens skjending av minnesmerket til Benjamin Hermansen. Til politiske bevegelser som Stopp islamiseringen av Norge og Den nordiske motstandsbevegelsen. Høyreradikale krefter som finner hverandre, forsterker hverandre og lever i beste velgående i sine ekkokammere på nettet.

De som opplevde 22. juliterroren på kroppen har levd med disse hendelsene hver dag siden. Med vissheten om at dette kan skje igjen. Vil skje igjen. Derfor ber AUF oss om å ta et endelig oppgjør med tankegodset og kreftene om førte oss dit. For å forebygge radikalisering og ekstremisme, og forhindre ny, politisk terror i Norge. La oss ta dem på ordet. La oss fornye løftet vårt: Aldri mer 22. juli. Og la oss starte i kveld. Så kan det være vi ikke lykkes, men om vi ikke gjør noe, er historien dømt til å gjenta seg. Takk til alle som kom i kveld. Nå skal vi minnes 22. juli og tida etter. Sammen.