Lars Domaas står fortsatt i dryppende våt shorts på Tredalsbakken når han forteller Aura Avis om dagens opplevelser i Postmesterhølen. Våte klær skyldes både vassing og svømming gjennomført i Driva tirsdag ettermiddag. Mer om det senere.

For dagen til Lars Domaas startet først med irritasjon, tekake og kaffe ved elvebredden.

Fangst som inspirerte

Lars Domaas bor i Gudbrandsdalen og er som regel i familiens flotte Aakertun i Sunndalsøra sentrum, når han er her for å feriere. Denne uka oppholder han seg hos slekt og venner på Tredalsbakken.

Tidlig på morgenen tirsdag, treffer han fluefisker Tore Kvernmo fra Oslo, som er kommet tilbake fra elva med en fin laks på 5,6 kilo.

– Inspirert av det drar jeg ned til Postmesterhølen og setter i gang med slukstanga.

Selv om Lars Domaas har lang fartstid som elvefisker, sliter han sluk etter sluk.

– Jeg blir mektig irritert. Selv om jeg ikke er religiøs, så tenker jeg «Inshallah» dette må være «Guds vilje». For å trøste meg selv drar jeg av gårde og kjøper tekake, som jeg nyter ved elva sammen med god kaffe fra Tredalsbakken. Så knyter jeg på en ny sluk, denne gangen en wobbler, men setter forsyne meg fast den også.

Denne gangen var ikke sluken bunnfast så langt ifra land. Domaas vrenger av seg skjorta, skoene og capsen, og vasser ut iført shorts og sokkelest.

Fisker i sokkelesten

-Jeg får løs wobbleren og kjenner samtidig at elvevatnet faktisk har god temperatur i sommervarmen. Derfor blir jeg stående med vatn opp til shortsen mens jeg fisker videre.

Så hogger laksen til på wobbleren og Lars får 20 intense minutter med kjøring av fisk.

– Litt rusten på laksefiske er jeg, så derfor var jeg glad da jeger og fisk-lederen Ole Kristian «Ollo» Løvik kom og ga meg noen råd.

Kort tid etter er laksen trygt på land.

En rømt og én død

Bare minutter senere får Domaas nok en fisk på kroken, men etter på ha sprellet i med i et vilt hopp, forsvinner den.

– Jeg setter meg i fiskebua og fordøyer opplevelsene sammen med Tore Kvernmo. Da får vi plutselig se noe hvitt komme sakte nedover elva. Først tror vi det er en plastpose, men så skjønner vi det er en laks.

Fisken virker ikke til å være i form der den dovent driver av sted.

– Jeg er god til å svømme og på nytt dro jeg ut i elva i sokkelest og shorts. Jeg svømte midt ut i elva og fikk tak i fisken, som jeg ganske raskt skjønte måtte være død, forteller Domaas.

Vel oppe på land ble fisken nærmere undersøkt. Laksen på rundt fem kilo hadde ingen synlige skader, men den lett grånende fargen tyder på at fisken hadde dødd for tre-fire dager siden.

– Hva som har skjedd med fisken er umulig å si. Det hender laks dør etter å ha vært utsatt for «catch and release», sier Domaas.

Fisken tatt med nevene, var naturlig nok ikke egnet til mat, men fisken tatt på wobbleren ligger nå i fryserne på Tredalsbakken.

Et stykke ut på mandags ettermiddagen, har Lars Domaas også fått på seg tørre klær igjen.

– Det ble en litt spesiell dag for meg, med et utrolig utslag av adrenalin og lykkefølelse. Ikke minst endte jeg opp med en god fiskehistorie, sier en blid Lars Domaas.