Splittelse, uansett

Artikkelen er over 11 år gammel

DET STUNDER mot målavstemning i Løykja og Gjøra skolekretser. Om en snau uke faller dommen, og ikke uventet er temperaturen i debatten for oppadgående. Det store engasjementet avspeiles ikke minst i den store strømmen av leserbrev som Aura Avis nå opplever.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

MÅLDEBATTER har historisk sett vært harde bataljer i Norge. Og de har skapt mye vondt blod. På et ulykksalig vis har vi, i et land med to likestilte skriftspråk, klart å skape en tradisjon som innebærer at det å være for det ene skriftspråket, samtidig betyr å være fiendtlig innstilt til det andre.

I EN LITEN nasjon som Norge, hvor språket hver dag utsettes for et formidabelt press utenfra, har vi ikke råd til å fortsette slik. Den norske skriftkulturen har to bein å stå på, bokmål og nynorsk. Det ene er ikke bedre eller mer høyverdig enn det andre. Men poenget er at dersom ett av språkene - for ikke å si begge - dør, så dør også mye av vår kultur og identitet. Norge blir et fattigere land. Derfor har vi alt å tape på å fly i tottene på hverandre, og føre kvasidiskusjoner om hvilket av skriftspråkene som ligner mest på den eller den dialekten.

NYNORSKEN er på vikende front. Og uten det spesielle vernet som kvotering i NRK og pålegg om bruk av nynorsk i deler av den offentlige forvaltning gir, ville situasjonen trolig ha vært enda mye verre. Men det er fare for at disse kunstige ordningene før eller siden kommer til å gå ut på dato. Og hva skjer da?

ETTER VÅRT syn er det bare skolen som kan redde nynorsken. Men heller ikke her nytter det å bruke tvang, slik systemet fungerer i dag. Uansett hvem som seirer i Løykja og Gjøra kretser, vil det sitte igjen et stort mindretall som føler at de får et språk som de ikke er komfortable med tredd nedover hodet.

EN KAN GODT si at helt uavhengig av utfallet av neste mandags målavstemning, så vil resultatet bli fortsatt splittelse. Det er godt bilde på at skolen i dag ikke er i stand til å formidle de verdier som ligger i verken bokmål eller nynorsk. Elever og foreldre opplever åpenbart at norskfaget er et slags enten-eller, og ikke tilnærming til en skriftkultur som bare kan oppleves gjennom grunnleggende kjennskap til begge våre skriftspråk.

Å LÆRE norsk burde være å lære seg å håndtere både bokmål og nynorsk som to likeverdige skriftspråk. I dag blir elevene imidlertid oppdratt til, alt etter hvor de holder til i landet, å dele disse to språkene inn i en A- og B-kategori. Inndelingen understrekes ved at det ved jevne mellomrom holdes krigerske avstemninger. Fortsetter det på denne måten, kommer motsetningene mellom bokmål- og nynorsktilhengerne til å øke ytterligere. Og det er en utvikling nynorsken vil tape mest på. (LSA)

Artikkeltags