Selvfølgelig gjør vi ikke det. En av mange måter å unngå en alt for stor mangel på helsepersonell, er at vi må anerkjenne den viktige jobben denne yrkesgruppen gjør.

Utviklingen i helsesektoren går rasende fort. Nye metoder, nye elektroniske framskritt. Dette gjør at det kan være en tøff jobb å holde seg oppdatert. Men uansett hvor mye vi som pasienter kan utrette fra godstolen hjemme; elektroniske konsultasjoner og elektroniske hjelpemidler med mere, er det alltid noen som må være der for oss. Noen må ta blodprøver, noen må skifte bleier, noen må ta den gode samtalen.

Dette angår alle, fra prehospitale tjenester (ambulanser etc), kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Jeg har med egne øyne sett den enorme faglige utviklingen vårt helsepersonell har gjennomgått. Ambulansearbeidere, sykepleiere, hjelpepleiere. Kvaliteten er hevet.

De vil alltid pasientens beste. Stolthet over sitt valgte yrke «lyser lang vei».

Nesten uansett hvordan vi griper dette an, vil det i fremtiden bli mangel på kvalifisert helsepersonell. Dvs at pårørende, familiemedlemmer og venner vil måtte ta mer av jobben. Vi ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Dette krever mye av de rundt oss. Kanskje det ikke er bare å ringe etter hjemmesykepleien. Kanskje er det pårørende vi kontakter. Det er intet galt med dette, men det er tross alt faglig kvalifisert personell som bør ta støyten.

Samhandling mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må bedres i fremtiden. Det kan ikke være slik at mange utskrivingsklare pasienter ligger på sykehus og opptar sengeplass. Samhandlingen mellom tjenestene må bedres.

Prioritering: Spesialistene må bli bedre til å prioritere på hvilken måte de ønsker å ha kontakten med pasientene. Hvis konsultasjonen kan avholdes via f.eks.video, må pasienten ikke alltid få «bestemme noe annet». Fordelen med elektronikken er at pasienten oftest spares for kostbare og utslitende reiser. Men vi må huske at det fortsatt er veldig mange ikke- digitale personer blant oss. Det må legges til rette for alle.

Man så under pandemien at antall elektroniske konsultasjoner skjøt i været. Man var nødt. Flesteparten var fornøyd.

Etter pandemien har antallet gått drastisk ned. Initiativet til forbedring bør ligge hos både pasienter og spesialistene.

Dette var mange poenger på en gang. Men kanskje det viktigste: Jeg har akkurat tilbrakt en uke på Molde sykehus. Jeg er mektig imponert over leger, sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter, «bleieskiftere» med flere. De vet ikke hva godt de skal gjøre for å hjelpe oss.

Alltid pasientens beste.

Anders