Derfor må vi reparere det vi har ødelagt

Når man står på Hjerkinn nå, er nesten alt man ser verneområder.

Når man står på Hjerkinn nå, er nesten alt man ser verneområder. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Tapet av naturmangfold øker, og det er ikke lenger nok å verne natur. Vi må også reparere det vi har ødelagt.

Da det internasjonale naturpanelet (Ipbes) i fjor la fram sin rapport om naturens tilstand og hvilke endringer som må til for å snu den negative utviklingen, ble det tydelig at det må gjennomgripende endringer til for å reparere og beskytte naturen vår.

Rapporten viste at arealbruk- og arealbruksendringer er den største negative påvirkningsfaktoren på natur og naturmangfoldet.

I dag er det bare 28 prosent av det isfrie landarealet på jorda som er lite påvirket av oss mennesker. Av dette er 12 prosent fjell, ørken eller lignende.

For å reversere tap av naturmangfold holder det ikke å bare beskytte naturen vi har igjen, vi må også restaurere.

Norges største restaureringsprosjekt

Denne uken markerte vi at Norges største gjennomførte naturrestaureringsprosjekt er sluttført på Dovre. Et skytefelt på 165 kvadratkilometer, hvor det har blitt bombet og skutt i flere tiår er tilbakeført, og mesteparten er blitt en del av verneområdene på Dovrefjell.

Når man står på Hjerkinn nå, er nesten alt man ser verneområder.

Restaureringen av skytefeltet har stor betydning for dyrene som lever i området og plantene som preger det vakre landskapet. Vernet av områdene skal nå bidra til å bevare økosystemet hvor arter som villrein, fjellrev og kongeørn har sine leveområder.

Det er spesielt for villreinen at restaureringen og vernet av Hjerkinn kan gjøre positive utslag. Den siste gjenlevende europeiske bestanden av villrein lever i Norge. Vi har derfor et nasjonalt ansvar for å ta vare på villreinens leveområder, men også her i Norge er de sterkt redusert. Det er derfor ekstra viktig at vi tar vare på områdene som er igjen.

Restaureringsprosjektet på Dovre har vært et pionerarbeid og har gitt mye ny kunnskap som kan brukes i framtidige restaureringsprosjekter.

Reduserer klimagassutslipp

Målet med restaureringsprosjektet på Hjerkinn har vært å tilbakeføre området til natur. Hensikten har i stor grad vært å ivareta leveområdene til sårbare arter som villrein og fjellrev.

I en global kontekst bidrar restaurering av ulike typer natur til bevaring av det livsviktige naturmangfoldet, og til en reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer.

Det er spesielt ved å restaurere myr man bidrar til å redusere klimagassutslipp. Når myr tilbakeføres, er målet å heve vannstanden i myra slik at oksygen ikke får slippe til og bryte ned torvlaget. Myr er den typen natur som lagrer mest karbon, og det er viktig at dette karbonet forblir lagret, slik at det ikke forsvinner opp i atmosfæren som klimagassen CO2.

FNs tiår for naturrestaurering

Vi er fortsatt i startgropen med naturrestaurering i Norge, men vi er på god vei, og arbeidet med restaurering av myr og vassdrag er kommet lengst.

Mer enn en tredjedel av all myr i Norge er drenert de siste 100 årene. De siste fem er det i regi av Miljødirektoratet restaurert omtrent 80 myrer og tettet om lag 20 mil med dreneringsgrøfter.

Neste år starter FNs tiår for restaurering av økosystemer. Miljødirektoratet og Norsk institutt for naturforskning starter året med den første helhetlige kunnskapskonferansen om natur i Norge i januar.

Det er viktig at alle sektorer bidrar inn i arbeidet med å restaurere natur, og at forskning og forvaltning samarbeider og trekker lasset sammen.

Jeg håper at vi med mer fokus på viktigheten av å reparere ødelagt natur, kan nå målene om mer robuste økosystemer som gagner alt liv på jorda.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken