Tverrpolitisk enighet setter menneskene først

Lina Engelsrud. (Arkiv)

Lina Engelsrud. (Arkiv)

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerEn liten jente på fem år flimrer over tv-skjermen. Hun holder en hånd over øyet. Det er uvisst om hun kan se etter bombeangrepet. Det vi vet er at hun er alene nå. Fire søsken, mamma og pappa overlevde ikke angrepet. Millioner av mennesker opplever stor nød. Dette vet vi med sikkerhet. Nøden finnes og menneskene finnes. Og her sitter vi. De banker ikke lenger på døra vår for vi flyttet porten vår til Tyrkia. Menneskene finnes, men de kommer ikke fram. Og her sitter vi. Er vi tryggere nå? Har vi det bedre når vi slipper å hjelpe?

I Sunndal, som så mange andre kommuner i landet, har vi fått melding om at UDI legger ned asylmottaket vårt fra nyttår. Nyheten ryster lokalsamfunnet. Sunndal mister 50 arbeidsplasser. Flyktningene mister sin sårt tilkjempede trygghet. Utrygghet og uforutsigbarhet preger de som bor på mottaket. Nå rives de opp enda en gang. Små barn har allerede flere mottaksopphold bak seg. Om målet er god integrering så er nedleggelse av mottak en uansvarlig og dyr politikk. Det å «slippe å hjelpe» har sin pris.

Vi må bygge opp under mennesker i nød. En måte å gjøre det på er å la de bli kjent med og være en del av et lokalsamfunn. I møte mellom mennesker oppstår det nye muligheter.

Sunndal har drevet mottak i 30 år. Vi har et sterkt fagmiljø. Asylmottaket gir hele tiden tilbake til kommunen ved bruk av tjenester. Mottaket er viktig for handelsstanden i Sunndal. Tredal barneskole løfter fram verdien av å være mottaksskole for elever fra asylmottaket. Sunndal voksenopplæring er en populær arbeidsplass blant kommunens lærere. Sunndal er et eksempel på at når integreringsarbeidet er godt forankret i kommunen og drevet med kunnskap, erfaring og gode samarbeid mellom tjenestene, så lykkes det! Mottaket er svært verdifullt for oss. Det beriker samfunnet vårt. Vi får meningsfulle arbeidsplasser. Vi får gleden av å dele vår overflod. Vi får være mer mennesker. Nå blir alt revet bort med et pennestrøk fra Oslo.

Søndag 8. oktober samles vi for å vise at vi står sammen med flyktningene på mottaket. Alle gode krefter møtes til en storstilt markering vi har valgt å kalle «Gje me handa di, ven». Til nå har vi over tusen følgere på Facebook og vi vokser. Integreringsminister Sylvi Listhaug har uttalt at det ikke hjelper å synge sanger for å få gjort om vedtak i UDI. Vi velger å synge likevel. Det hjelper flyktningene våre å kjenne at noen bryr seg. Det hjelper oss å gjøre det vi kan.

I Sunndal er det bred politisk støtte for å bevare asylmottaket. Alle partier, fra SV til FrP, stiller seg bak mottaket og jobber for å få omgjort vedtaket om nedleggelse. På tvers av politisk ideologi opplever alle at ved å ta vare på andre mennesker tar vi samtidig vare på vår egen velferd. Flyktningene er en ressurs. Det er absurd at politikken blir utformet slik at kommunene nå kjemper mot hverandre for å beholde «sitt» mottak, mens det grunnleggende problemet er at Norge stenger sine grenser og ikke vil ha menneskene som mottaket består av.

Jenta på fem år er langt unna. Maktesløsheten kjenns uoverkommelig. Tanken om at «vi har plass i huset» blander seg med det kjente «vi kan ikke redde hele verden». Vi blir sittende i stolen å se neste nyhetsinnslag. Det er visst ikke så lett å hjelpe folk i nærområdene. Men vi har mange her, de kan vi hjelpe. Vi bruker sang, lys og varme 8. oktober. Ingen skal måtte reise fra Sunndal uten kjærlighet. Det hjelper å være medmenneske. Det hjelper å kjempe for det man tror på og det hjelper å stå sammen. Vi oppfordrer alle kommuner som mister sine mottak om å heve stemmen. For sammen, på kryss og tvers, er vi sterke.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags