Artikkel i Aura Avis om frykt for eksplosjon på Raudsand

ARKIVFOTO

ARKIVFOTO

Av
DEL

LeserbrevI en artikkel i Aura Avis 12. januar 2018 fremkommer gruveveteranen Nils Toven med synspunkter på forhold knyttet til de gamle gruvene på Raudsand samt på prosjektet til Bergmesteren Raudsand AS. Nils Toven må gjerne ha sine meninger om disse temaene. Men meningene hans inneholder dessverre mange direkte feilaktige påstander og opplysninger.

Vi synes det er svært beklagelig at Aura Avis ikke tok seg bryet med å kontakte enten Veidekke, Stena Recycling eller Bergmesteren Raudsand når en skriver en så kritisk artikkel om vårt prosjekt. Det er meget uheldig om disse påstandene får feste seg hos leserne av Aura Avis og andre aviser i distriktet.

Faktiske forhold knyttet til tidligere deponering i de gamle gruvene

Nils Toven kommer i artikkelen med en rekke feilaktige påstander om forhold knyttet til tidligere deponering og følgende av det. Blant annet så sier han at Veidekke ASA har tillatt deponering i de gamle gruvene. Det er direkte feil.

Det er veldig synd at Toven, og Aura Avis, ikke har fått med seg det faktum at gruvene på Raudsand eies og disponeres av Staten. Slik har det vært siden 1977 da eierskapet, gjennom helt vanlige hjemfallsrettigheter, ble overført fra Elkem til Staten. Det var derfor Staten som på nittitallet gav Aluscan tillatelse til å deponere bedriftens restavfall i Malmsjakten. Senere, i 2001, fikk bedriften også tillatelse til å fylle opp Personheisesjakten. Staten ga den gang igjen sitt samtykke, både som eier og forurensningsmyndighet. Veidekke ASA har selvfølgelig aldri vært i posisjon til å gi tillatelser av slik art.

Hva Aluscan deponerte i gruvene, har vi ikke for mange meninger om. Rett og slett fordi vi ikke har grunnlag for å vite så mye om det. Men derimot vet vi i dag mye om hva som kommer ut av gruvene i form av utslipp til vann og luft. Gjennom å måle og analysere vann og luft innhentes mye informasjon om hva som i sin tid ble deponert i gruvene. Det er å sammenligne med at legen tar en blodprøve av oss mennesker. I snart 4 år har Bergmesteren Raudsand AS målt utslippene til vann og sist høst begynte vi også å måle utslipp til luft.

Det målingene våre viser er at innholdet i utslippene samsvarer godt med innholdet i de stoffene Aluscan faktisk hadde tillatelse til å deponere. At det kan ha blitt deponert masser med innhold som man ikke hadde tillatelse til, vet vi som sagt ikke noe om. Men man kan i alle fall ikke utfra de gjennomførte målingene konkludere med at deponeringen omfattet masser som ikke var tillatt.

Dersom Toven, slik han hevder, kan dokumentere at slik deponering har skjedd, og ikke minst påstått deponering av radioaktive masser, så vil vi på det sterkeste be han om umiddelbart oversende slikt materiale til rette offentlige myndighet som i dette tilfelle er Miljødirektoratet og Nærings- og Fiskeridepartementet.

Adgang til det gamle gruvesystemet

Veidekke ASA har aldri hatt disposisjonsrettigheter over de deler av gruvene under bakken på Raudsand som har vært benyttet til deponering. Veidekke har følgelig heller ikke hatt noen påvirkning på hvordan Staten har disponert over sin egen eiendom. Det Veidekke ASA imidlertid har, er konsesjon på gruvedrift og uttak av stein over bakken på Raudsand samt en langsiktig leieavtale med Staten av visse arealer. I tillegg er Veidekke en stor grunneier i området.

Av Veidekkes konsesjon og leieavtale følger at vi også har ansvaret for å kontrollere adgangen til området. Mange åpninger inn til de gamle gruvegangene ligger på det området Veidekke leier av Staten. På grunn av sikkerheten har Veidekke, på vegne av Staten, ansvar for å forhindre uønsket og ukontrollert adkomst til disse åpningene og området generelt. Toven må gjerne mene at allmenheten fritt skal kunne ta seg inn i gruveanlegget, men det vil dessverre ikke bli imøtekommet.

Toven hevder at Veidekke har blokkert adgang til gruvene. Ja, det har vi gjort i form av bla en låst port. Og begrunnelsen er gitt ovenfor. Sist sommer opplevde vi at noen ulovlig hadde tatt seg inn på området og brutt seg gjennom den omtalte porten. Vi kommer fortsatt til holde dørene låst på Raudsand, men det er for å forhindre uforsvarlig adgang. Dersom noen ønsker seg inn i gruvegangene under bakken så må man ta kontakt med eier, Nærings- og Fiskeridepartementet. Veidekke skal deretter mer enn gjerne bistå ved besøk.

Påstått eksplosjonsfare på Raudsand

Nils Toven, og Aura Avis, er bekymret for at det skal skje en stor eksplosjon en gang til på Raudsand, slik det gjorde i 1994. Og bekymringen stopper tilsynelatende heller ikke bare med ett smell. Vi forstår bekymringen, men da må det faktisk foreligge en reell fare for at det skal skje. Det gjør det ikke i dag.

Bergmesteren Raudsand AS startet sist høst målinger av utslippet av gasser til luft fra blant annet Personheisesjakten. Og jeg kan berolige Toven og alle andre, det er ingen eksplosjonsfare i de gamle gruvene på Raudsand i dag. Ja, det bobler opp gass fra de tidligere deponerte massene. Men disse gassene er ikke lenger eksplosjonsfarlige. Ikke inneholder de metan og ikke inneholder de hydrogen i et slikt omfang at de er i nærheten av et farenivå hva eksplosjon angår. Hydrogennivået er 200 ganger under faregrensen for at en antennelse skal være mulig. Situasjonen var nok en helt annet for 24 år siden. I dag er avfallet ut-reagert og avgir ikke lenger gasser som er eksplosjonsfarlige.

Miljødirektoratet har nylig pålagt eieren av de gamle gruvene, Nærings- og Fiskeridepartementet, å starte målinger av utslipp til luft inne i gruvegangene. Vi ønsker dette tiltaket velkommen av hele vårt hjerte! Vi er trygge på hva målingene kommer til å vise og dermed kan kanskje påstandene om eksplosjonsfare legges døde en gang for alle.

Påstand om dårlig fjell på Raudsand

Vi har stor respekt for erfarne folk. Derfor har vi knyttet til oss to av de kanskje mest erfarne geologene fra tiden med gruvedrift på Raudsand. Hans Peter Geis og Svein Parr. Begge er nå godt voksne karer, men deres kunnskap og erfaring har vært helt uvurderlig. I tillegg er det innhentet masse dokumentasjon fra arkivene til Mineraldirektoratet i Trondheim og på Løkken. Her er det, bokstavelig talt, lagret tonnevis med kunnskap om fjellkvaliteten på Raudsand og om de gamle gruvene. Alt dette er lagt til grunn for våre vurderinger og planer for området.

I tillegg er det de to siste år utført omfattende undersøkelser i marken samt foretatt robuste analyser og beregninger. Ingenting av det vi har funnet tyder på at Toven har rett i sine meninger om at fjellet på Raudsand ikke er egnet for de aktivitetene vi tenker å gjennomføre.

Gjenværende malmreserver på Raudsand

Toven er opptatt av å ta vare på det han kaller «de gigantiske malmreservene i området». Hva han definerer som det aktuelle området er noe uklart. Men innenfor det området som omfattes av den reguleringsplan som vi legger frem nå i februar, er det i alle fall ikke noen drivverdige malmreserver igjen. Vi fant riktignok for vel et år siden, en minimal forekomst av malm nær dagen i området. I tillegg til å være av beskjeden størrelse, er den også tilgjengelig for de som eventuelt måtte ønske å drive den ut. Og ingen av våre planer vil forhindre et fremtidig uttak.

Jeg har ved et par anledninger hørt Toven uttale sin indignasjon over at gruvedriften på Raudsand ble lagt ned på 1980 tallet. Og jeg tipper på at det er mye av denne ergrelsen som er bakgrunnen for hans motstand mot planene om å skape en ny og fremtidsrettet industri på Raudsand. En industri som ikke er basert på gruvevirksomhet, men på det ypperst innen bærekraftig sirkulærøkonomi med gjenvinning som hovedpoeng.

Igjen må jeg minne Toven og Aura Avis om den faktiske historien. Gruvene ble lagt ned av operatøren Elkem tidlig på 1980 tallet på grunn av manglende lønnsomhet. Staten som eier av gruvene, besluttet deretter i 1986 å sette de under vann. Litt senere ga Staten tillatelse til å fylle igjen både Malmsjakten og Personheissjakten. Dermed var skjebnen til de malmreservene som måtte være igjen i gruvene og i fjellet i nærheten, forseglet for all fremtid. De er rett og slett ikke tilgjengelig lenger.

Vi må ha tiltro til at de vurderingene som ble gjort den gangen var basert på kunnskap, erfaring og sunt vett. Og det er også slik at det faktisk ligger til eierens rett å bestemme slikt. Det kan Toven og Aura Avis like eller ikke like. Men slik fungere nå engang samfunnet vårt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags