«Deponi Raudsand - et forsvarlig forretningsmessig prosjekt»

Av
DEL

LeserbrevAvfall er blitt «big business». Det kommer av at giftige masser er miljøfarlige. Den skal hindres i fra å nå de vanlige økosystemer og omgivelser. Alt står om å utføre faglig miljømessig sikker deponering. For dem som tar risikoen med å håndtere denne type avfall, ligger en meget godt betalt geskjeft og venter. Men jobben er ikke enkel.

Ved å akseptere høy risiko kan man altså ta ut stor profitt. Aktørene vil derfor gamble med å minimere kostnader, finne minimumsløsninger, og gå på akkord med nevnte miljøsikkerhet. Å gå god for konsepter som om det ikke finnes snev av betenkeligheter omkring, er i alle fall en øvelse de behersker. På strak arm tas hele ansvaret for å drifte et europeisk giftavfall uten risiko og det vil de nå gjøre på bekostning av vår indrefilet av norsk natur. Ved hjelp av såkalte faglige konsulenttjenester har de beskrevet konsept etter konsept uten risiko-, med sikkerhet og sårbarhetsanalyser som er klinisk rene for all mot-argumentasjon.

For meg hjelper det likevel lite med slik argumentasjon når mye av fjorden allerede er ørken/ødemark på grunn av store mengder forurensende utslipp. Det er også de samme aktørene som er grunn til at dette kontinuerlig kan foregå også etter Aluscan. Det som skjer er at fjordens økosystem fungerer ikke lenger under slik forvaltning. Ressursgrunnlaget svikter for de som skal høste av fjorden.

Alvorlige innsigelser er kommet fra allmennheten også i fra fylkesutvalg og våre fylkespolitikere. Men alle negative innsigelser skal fjernes raskest mulig, sier regjeringen. Dette skal kjøres igjennom fortest mulig, for det haster. Derfor konkluderer kommunalminister Monika Mæland i en innstilling at liketil fylkesmenn må være med og fjerne motsigelser i slike industrisaker og påskynde prosessen. Vår fylkesmann i M&R sitter ikke rolig til den invitasjonen. Og hvorfor skal vi da ha høringer i slike saker, hva er da vitsen om de ikke skal bli sett?

Her burde vel heller alle parter vært interessert i å få til en forsvarlig prosess, og i det minste kjenne til dagens miljøstatus rundt Raudsand-alternativet. Det gjelder både utslipp til luft, jord og vann – både allmenn kunnskap liketil for utbygger som for konsesjonsmyndighet- vårt Miljødepartement og direktorat.

Siste statusrapport av fjorden er fra en NIVA-analyse av 2013. Her står det med klartekst at det både er dårlig kjemisk og biologisk tilstand i Tingvollfjorden utenfor Raudsand. I dette anliggende påligger det Miljødirektoratet å rydde opp. De har ansvaret for godkjenning av fjorden i forhold til EUs-vanndirektiv, innen 2027.

Mattilsyn plikter jevnlig å ta sin kontroll på sjømat fra område etter at skjell og skalldyr akkumulerer miljøgifter meget raskt og blir giftige. Vi har etterlyst at matstandard blir sjekket oftere og oppgradert i forhold til de nåværende utredninger som foregår. Denne viten er viktig når Nesset kommune må gjøre sin innstilling i forhold til de nye industriplaner. Det er sendt en bekymringsmelding i forhold til alvorlige forurensende utslipp av Strontium som er registrert i utslippet. Den ser ikke ut til å bli tatt på alvor av Mattilsynet, noe jeg tror de er pliktig til å respondere på. Dette skal kvitteres ut med en dokumentert undersøkelse om at ikke noen skader finner sted og ikke noe hold i bekymringen som er meldt. Undersøkelser er ikke gjort.

Slike reelle forurensninger kan over tid få betydning for all fremtidig matproduksjon som foregår i fjorden f. eks akvakultur som skjer i de omliggende akvatiske fjordmiljøer. Sjømat Norge responderer heller ikke på trusselen.

Miljødirektoratet kommer ikke med ny undersøkelse angående miljøstatus i fjorden inn mot beslutningen som skal tas angående nye industri- og deponikonsesjoner.

Hvem av de offentlige kontrollorganer kan da gi oss «nødvendig backing» og tilbakemeldinger angående miljøstatus og forurensing?

Hva skal Nesset kommunestyre gjøre i så henseende når de ikke får nødvendig bakgrunnsinformasjon? Sitter en så liten kommune på nok ekspertise og kjenner nåværende miljøstatus godt nok og har fullstendig oversikt og nødvendig kunnskap for å gjøre riktig vedtak? Eneste ansvarlige etter min mening nå er å kreve en utsettelse og en redegjørelse om miljøet her.

Hvordan kan man på manglende grunnlag fatte et riktig vedtak? Holder dette i et så viktige avgjørende spørsmål? Dette gjelder et nasjonalt og etter hvert kanskje internasjonalt deponi for farlig/giftig uorganisk avfall i et evighetsperspektiv? Er man nødt til å plassere denne søpla her?

Hele sakens kjerne slik jeg ser det handler om at per dato fjorden ikke er i stand og i stor ulage. Den produserer ikke og det er på de laveste nivå i næringskjeden at bioproduksjon er forgiftet. Vi snakker da om algeproduksjon. Det er dette her det dreier seg om. Dersom det store øko-/fjordsystemet igjen skal kunne friskmeldes, må det gjøres noe. Her har det ikke fungert i over 50 år på grunn av forurenset vannkvalitet.

Pelagisk fiskeslag er fraværende og de lokale fiskerne har ikke næringsvei i fjorden. Reke- og blåskjell kan heller ikke lenger høstes her. Sjøfugl finner ikke mat i økosystemet og de hekker ikke lenger her. Naturmangfoldet har sviktet. Hvor mange flere indikasjoner er nødvendig eller trengs for at vi allment får undersøkt hva som er galt? Den menige mann kan da iaktta denne status.

NIVA-rapporten av 2013 sier at 30 kvadratkilometer fjordbunn er ødelagt av kobberforurensing. Fra en miniubåtundersøkelse utenfor industriområde i år, kan Miljøvernforbundet dokumentere at dette er tilfelle og man ikke finner liv av noe slag i store områder av resipienten Raudsandbukta. Her avsløres en total marin økologisk ørken. Og dette vil altså ikke våre ansvarlige myndigheter vite noe om. Klart de her svikter sitt offentlige ansvar spesielt når de plikter å gi en hel kommune nødvendig miljøinformasjon etter loven, spesielt til grunnlag i forvaltningssaker. Grunnlaget for besluttende vedtak er derfor ikke til stede. Når kan ny fauna oppstå igjen i fjorden? Det er absolutt et blant mange andre viktige spørsmål som vi nå sitter på.

Nei, her må en storstilt ryddeaksjon til om en skal lykkes med å fjerne det som allerede renner på havet. I dag lekker det ut tungmetaller fra kjente og ukjente deponimasse som er lagret her. En gruve er stuet full. Dette krever store statlige investeringer og mye arbeid i mange år fremover å få fjernet.

Dette er et meget viktig spørsmål Nesset kommune nå skal ta stilling til først, både for egen kommune og sine naboer på Nordmøre. Kommunen kan ikke gamble på ny industri-etablering på bekostning av naboer og kommende generasjoner muligheter. De kan nå legge grunnlag for å forurense område mer - eller vil de lytte til føre var prinsippet?

Det man i alle fall skal sørge for er en bærekraftig naturforvaltning og fjerne alle forurensningskilder som skader fjorden, ikke åpne opp for mer utslipp med nye industrielle planer om utslipp vi ser blir skissert.

De siste konsulentuttalelsene i sakens anledning, er det i alle fall fakturert fett for, allerede.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags