Geir A. Sørensen i Stena Recycling har svart på mine innlegg i Aura Avis og Romsdals Budstikke om forventet biltrafikk til et mulig avfallsdeponi på Raudsand. Min påstand om at en stor del av transporten, i alle fall de første årene, vil måtte foregå med bil, blir forsøkt tilbakevist. Sørensen mener dette skyldes kunnskapsmangel og misforståelser, men unngår samtidig behendig å si noe om det faktum at det er høyst usikkert om det i det hele tatt er mulig å bygge en dypvannskai på Raudsand. Min argumentasjon bygger i stor grad på det faktum at det er vanskelig å få mye båttransport til anlegget uten en kai, så jeg velger av plasshensyn å begrense meg til spørsmålet om bygging av kai i dette svaret, selv om det er fristende å kommentere også andre deler av innlegget.

I planbeskrivelsen står det på side 49: «I dette tilfellet må en i stedet søke å finne utfyllingsmetoder som er mest mulig skånsomme med hensyn på spredning av forurensede partikler, og deretter gjøre en vurdering av om tiltaket medfører en forsvarlig miljørisiko slik at det kan gjennomføres.» I dokumentet «Raudsand – KU for sjøutfylling og kai» utarbeidet av Multiconsult i 2017 står det på side 6at «Mengden masser som skal benyttes til utfylling er fortsatt diffust, da deler av tenkt område ikke egner seg til utfylling.» Det siste sitatet er ikke tatt med i planbeskrivelsen, men sammen viser de to sitatene tydelig at det er svært uklart om, og i så fall hvordan, en dypvannskai for mottak av avfall sjøveien kan etableres på Raudsand. Utrykk som «søke å finne» og «ikke egner seg til utfylling» er jo interessante, og neppe det man helst vil ha i en utredning om hvordan et anlegg for farlig avfall skal bygges.

Jeg er på ingen måte ekspert på sjøfyllinger, men andre som har bidratt i arbeidet med å lage et høringssvar for organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» har undersøkt dette noe mer, og blant annet innhentet informasjon fra Statens Vegvesen. Sjøfyllinga for en dypvannskai på Raudsand er anslått til å måtte bli ca. 170 meter dyp, og det ser ut til at sjøfylling ned til 60 meters dybde, men da med utsprengt hylle/fyllingsfot, er det høyeste/dypeste man har kunnskap om. Når Sørensen skriver at «Kaien er en integrert del av utbyggingen i sjøen for å få plass til Gjenvinningsanlegget, så kai kommer før anlegg», så tyder jo dette på at usikkerheten og problemene med å få til en slik sjøfylling plutselig er borte, det er nok dette som er min store misforståelse. Jeg ber derfor om at Sørensen bidrar til å oppklare denne misforståelsen ved å forklare hvordan dette skal gjøres, og da med henvisninger til tilsvarende prosjekter eller anlegg. Da blir det litt mer troverdig. Det holder ikke å fremsette påstand om at «vi skal bygge kai og sjøfylling ned til 170 meter».

På denne bakgrunn vil jeg fortsatt hevde at Raudsand ikke er noe egnet sted for et anlegg for farlig avfall!