Hvor lite vannglass trenger man for å lage storm?

Av
DEL

LeserbrevVi registrerer at motstandere av Gjenvinningsanlegget på Raudsand begynner å gå tom for argumenter med substans og beklager at vi likevel må plage avisleserne med å svare ut slike artikler.

Bergmesteren er kjent med at det sannsynligvis er deponert mindre mengder med saltslagg fra aluminiumsindustrien innimellom møllestøvet i deponi 2 (i tillegg ligger det synlige rester av betongbiter og skrapmetall i deponiet). Da vi i 2012 startet prosessen med Klif (i dag Miljødirektoratet) om deponi 2 engasjerte Bergmesteren Multiconsult til å gjøre de aktuelle vannmålingene. Resultatene fra målingene ble formidlet til Klif i 2013 i forbindelse med søknad om avslutning av deponi 2, og er derfor på ingen måte ny informasjon slik som Oddekalv/Miljøforbundet påstår. Et innslag fra saltslagg er konsistent med sammensetningen av vannprøvene som Multiconsult gjorde i 2013 og som nå forsøkes mistenkeliggjort. Og, det er jo nettopp kontroll på avrenningen fra deponi 2 vi oppnår som effekt gjennom tiltaket vi planlegger her.

Historiske dokumenter viser at Alumox AS i 2005 fikk tillatelse av Statens forurensingstilsyn (dagens Miljødirektorat) til å etablere permanent deponi i dagbruddet, dvs. deponi 2. I tillatelsen (dok 2005/48) som ble gitt på vilkår står det:

«Deponi 2 er klassifisert i kategori 1: deponi for farlig avfall ifølge avfallsforskriftens kapittel 9 og tillates benyttet til deponering av saltslagg og filterstøv fra omsmelteverket på Rød samt mellomlagret møllestøv. Deponi 2 ligger i Bergmesteren på Raudsand omtrent 150 meter nordvest for deponi 1 …

Tillatelsen gjelder en årlig fyllingsmengde på 50 000 tonn saltslagg og 3000 tonn filterstøv og permanent deponering av 30 000 tonn møllestøv som er mellomlagret i deponi 2 og 9000 tonn møllestøv fra kaiområdet» (vår understreking).

Alumox hadde fra tidligere av tillatelse til å deponere saltslagg i deponi 1 og i tillatelsen fra 2005 var det et vilkår at denne gjaldt fra deponi 1 var oppfylt. Utfordringene Alumox-konsernet møtte på tidlig 2000-tallet medførte at deponi 1 ikke ble fylt opp og de mengdene som tillatelsen åpner for i deponi 2 ble derfor ikke lagt i deponiet, med unntak av de 30 000 storsekkene som allerede lå i deponiet og som SFT tillot ble liggende. De fleste kjenner bildene av de aktuelle storsekkene i dag.

Saltslagg og møllestøv består hovedsakelig av aluminiumsoksid, salter og noe metallisk aluminium som Aluscan altså hadde tillatelse til å deponere i deponi 2 og deponi 1. Det aller meste av saltslagget og oksiden er lagt i det nå avsluttede deponi 1 og i sjaktene i gruvesystemet, men Multiconsults målinger tyder på at noe antakelig også er lagt i deponi 2, sikkert av praktiske hensyn den gangen, uten at vi kjenner detaljer her.

Det som derimot ER viktig, er at avrenningen fra alle disse sekkene blir stoppet når Nesset kommune forhåpentligvis ganske snart vedtar reguleringsplanen for området og Miljødirektoratet gir Bergmesteren tillatelse til drift av anlegget for bunnaskesortering og driftstillatelse for Deponi 2.

I forhold til forurensingen som i dag går i Tingvollfjorden er det ikke større forskjell på om regnvannet tar med seg salter og tungmetaller fra storsekkene i dagbruddet eller om storsekkene hadde ligget i gruvesjaktene, der det samme vannet kommer noen timer senere på sin ferd mot sjøen.

Men når deponi 2 er på plass vil dette, i tillegg til å stoppe utlekkingen fra de 30 000 sekkene med møllestøv, også redusere vanngjennomstrømningen i gruvesystemet. Alt med den følge at dagens forurensing i fjorden reduseres!

Vinn vinn for den som vil forstå!


John Strand Geir A. Sørensen

Styreleder Spesialrådgiver

Bergmesteren Raudsand AS Stena Recyling AS


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags