Driva som kraftressurs

Av
DEL

LeserbrevOdd Myrvang «så» en gang at Norges høyeste demning kunne bygges over Driva, i det trange gjelet der den er grense mellom Sunndal og Oppdal. Dette for å få mye kraft, og dessuten «flott» ca. 20 km lang ny innsjø østover forbi samløpet av Driva og Festa i Oppdal! «En gang» var vel før 1986? Da ble Driva ned til samløpet med Festa og hele sidevassdraget Grøvu vernet, som deler av Verneplan III for vassdrag.

Drivavassdraget hadde bare én god magasin-mulighet, Gjevillvatnet. Den muligheten ble «oppbrukt» for et halvt århundre siden, med at Driva kraftverk ble dimensjonert bare for sideelver nord for hovedelva, samt litt vann fra Tovatna.

Stor mulighet som da ble valgt bort var oppdemming av Driva til høydekote 480, enten 1,5 km vest for eller 2,5 km øst for samløpet med Festa, som inntaksbasseng for pumping av mye vann opp til Gjevillvatnet, sommerstid. Da ville det vel blitt tredobling av magasin-volumet i Gjevillvatnet, og tilsvarende «utvidelse» av Driva kraftverk.

Undertegnede har kart som viser at oppdemming av Gjevillvatnet til høydekote 680 ville blitt et voldsomt naturinngrep, med neddemming av stort areal om høsten, og tørrlegging av enda større areal om våren! Da kan det hevdes at det var best at det gikk som det gikk!

Den utbyggingen av Grøvu som ble planlagt for et halvt århundre siden ville gitt ca. 400 GWh, som er 70 % av produksjonen i Driva kraftverk. Med overføring av vann også fra Driva (4 km nord for Kongsvoll) og Åmotselva til inntaksbasseng oppe i Linndalen, ville det blitt ytterligere ca. 300 GWh i kraftstasjon ved Gjøra. I begge fall ville det blitt voldsom oppdemming oppe i Grøvudalen, men likevel relativt liten andel vinterkraft. Dermed var nok dette et dårligere prosjekt enn et mye større Driva kraftverk i nordsiden av Sunndalen.

Etter at store deler av Drivavassdraget ble vernet, var det fortsatt aktuelt å bygge ut Raumavassdraget. Alle de fire utbyggingsalternativene i Samlet Plan for vassdrag hadde ulemper, som det ble tatt hensyn til med at planlegging av et femte alternativ ble påbegynt. Det kom ikke opp til vurdering, så det ble vern av det vassdraget som del av Verneplan IV i 1993, basert på overvurdering av naturinngrep og undervurdering av framtidig kraftbehov.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags