Mer vann til Eikesdalen - svar til Per Even Opsal

Av
DEL

LeserbrevPer Even Opsal har skrevet langt innlegg om revisjon av konsesjonsvilkårene for Aura-utbyggingen, som viser at han er sterkt engasjert i og har svært kritisk holdning til den prosessen. Han nevner at kommunene Nesset, Sunndal og Lesja har satt opp en liste med mange krav og til sammen 60 tiltak, som ble sendt til Norges vann- og energidirektorat (NVE) i 2009.

Med så lang liste måtte det vel bli langdryg saksbehandling? Med så lang liste er det vel fare for at det viktigste kravet får for lite oppmerksomhet? Det viktigste kravet er å få noe større vannføring i Aura fra Finnset (180 m.o.h.) til Eikesdalsvatnet, så den elvestrekningen «gjenvinnes» som lakseelv.

Det kan diskuteres om utbyggingene av Aura og Mardøla er det styggeste inngrepet som er gjort i et bygdesamfunn, som Opsal påstår. Også med ny utbygging nå ville det nok blitt overføring fra Aursjøen nordover mot hovedkraftstasjon nær Sunndalsøra. Nå ville det vel blitt annen utbygging av Mardøla, med «takrennetunnel» langs Eikesdalen helt fra Nedste Mardalsvatnet til Aursjøen, og pumpekraftverk (i stedet for lite pumpeverk) mellom Mardalsvatnet og større magasin i Grøttavatnet, i stedet for Grytten kraftstasjon i Romsdalen.

Undertegnede vokste opp i Gudbrandsdalen, der Nedre Vinstra kraftverk var stort, med noe lengre tilløpstunnel langs Vinstradalen enn den langs Litldalen. Mot slutten av 1900-tallet måtte det bygges om, med fullprofilboring av ny tilløpstunnel og digert nytt aggregat, for å kunne variere kraftproduksjonen der noenlunde i takt med kraftbehovet på Østlandet.

«Det ligger i kortene» at det «snart» kan bli lignende ombygging av Aura kraftverk. Dels fordi to nye verk i Gudbrandsdalen vil produsere relativt mye kraft sommerstid, som – om mulig – bør utlignes med større produksjon i Aura kraftverk vinterstid. Alternativ til utvidelse av Aura kraftverk (som Nedre Vinstra) er å bygge nytt kraftverk for fallet fra Aursjøen til Finnset i Eikesdalen, med noe kortere tilløpstunnel enn den langs Litldalen.

Med 180 meter mindre fallhøyde vil vann som kjøres ut til Eikesdalen bidra med mindre kraftproduksjon enn det som kjøres ut til Sunndalsfjorden. Dette «tapet» kan reduseres med små kraftstasjoner for fallene Finnset-Litlevatnet-Eikesdalsvatnet; men det må i alle fall kjøres ut vann fra Aursjøen til Finnset sommerstid, for å få lakseoppgang fra Eikesdalsvatnet til Finnset.

I Samlet Plan for vassdrag ble utbygging av sidevassdraget Jora i Lesja-Dovre gjort avhengig av bruk av Aursjøen som hovedmagasin også for det. Alternativ med overføring av mye vann fra Jora til Aura kraftverk (slik det er nå) ville gi lite ny kraft vinterstid, og ville da bli lite lønnsomt. Også utbygging i naturlig retning ble vurdert som problematisk, så Jora ble tatt med i ekstra verneplan i 2005, uten vurdering av overføring til Aursjøen som tiltak for å dempe flommene i Gudbrandsdalslågen.

Undertegnede mener at skadeflommene i Lågen er såpass alvorlig problem at overføring av vann fra Jora til Aursjøen bør vurderes på nytt, og sammen med kraftstasjon ved Finnset i Eikesdalen: Når vann fra Jora – som det ikke er plass til i Aursjøen – kjøres ut til Finnset sommerstid, får laks som vil gå opp fra Eikesdalsvatnet noe å boltre seg i! Både flomsikring i Gudbransdalen og lakseoppgang til Finnset i Eikesdalen er nok nødvendig, for å kunne oppheve vernevedtaket for Jora!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags