Norge som «grønt» batteri

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevAt det er temmelig forskjellige meninger om ACER, skyldes at «nasjonalister» oppfatter ACER-avtale som «bakdør» inn i EU, mens bl. a. undertegnede oppfatter ACER som ordning på utsiden av EU. Som mange andre har også Lars Dahle i Rødt i Molde oppfattet nye store kraftkabler til flere andre Nordsjøland som «eksportkabler», så det blir både mindre og dyrere kraft til aluminiumsverk og annen industri her.

Det norske vannkraftsystemet er dimensjonert for norske behov. Da trengs det andre store investeringer i tillegg til flere sjøkabler, for å kunne eksportere mye vannkraft i perioder med svak vind, lite vindkraft og høy kraftpris i andre Nordsjøland: Det må også bygges «balansekraftverk» ved siden av eksisterende kraftverk, og store kraftledninger.

Ved siden av 55-65 år gamle Lysebotn kraftverk i Rogaland ferdigstilles snart et større nytt kraftverk. Hvis også det gamle kraftverket der rustes opp for fortsatt produksjon, så kan begge kraftverkene der produsere ekstra mye i perioder med svak vind, lite vindkraft og høy kraftpris i andre Nordsjøland. I andre perioder med sterk vind, mye vindkraft og lav kraftpris bør vel begge disse kraftverkene stenges av, for å spare opp mye vann til neste periode med høy kraftpris.

Rapporten «Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk» er bare innledende studie av noen utbyggingsmuligheter sør for og ved Sognefjorden; men den viser at mye vindkraft kan lagres – som i et ladbart batteri – i eksisterende høytliggende vannmagasiner. Dette gjelder særlig der det også kan skaffes mye innsjøvann eller elvevann på lavt nivå, så det kan bygges pumpekraftverk for bruk av billig importert vindkraft til opp-pumping av vann. (Det er ikke aktuelt å pumpe saltvann fra fjord opp til fjellsjø.)

Det bygges nå stor kraftledning fra Fardal ved Sognefjorden til Ørskog øst for Ålesund. På kort sikt vil den lede kraft fra Vestlandet nordover, for å dekke kraftunderskudd i Midt-Norge, og sikre kraftforsyningen til viktig virksomhet ved Nyhamna ytterligere. På lang sikt kan den lede ny vindkraft og vannkraft i Midt-Norge sørover, for å erstatte vannkraft som da kan eksporteres fra Vestlandet til Skottland, der det kan bli temmelig stor men også temmelig ujevn produksjon av vindkraft.

Det var lett å verne i stedet for å bygge ut f. eks. Rauma-vassdraget, så lenge utbygging av olje- og gassfelt utenfor Midt-Norge var mer lønnsomme investeringer. Når «oljeeventyret» tar slutt blir vindkraft og særlig lett regulerbar vannkraft viktigere. Hvor lenge vil vi ha råd til å avstå fra kraft fra Raumavassdraget, der Vermevatnet er stor, høytliggende og avsidesliggende magasinmulighet?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags