31. juli finner Arbeiderpartiets Ståle Refstie grunnlag for å si at en stemme til Ap er en stemme mot å «selge» Norge. Bakgrunnen er sikkert at Refstie, som Arbeiderpartifolk forøvrig, mener at alt er så mye bedre med Staten som eier og at selskaper som er eid av andre ikke tenker på å utvikle selskaper til å skape sunn bedriftsøkonomi og trygge arbeidsplasser.

På denne siden av 2000-tallet har Arbeiderpartiet regjert i litt over halvparten av tiden. Refstie nevner selvsagt ikke at staten med Arbeiderpartiet i regjering i dette tidsrommet har solgt unna mer enn 30% mer av «arvesølvet» enn de borgerlige.

Kanskje har Refstie ikke fått med seg ut- eller nedsalget av Kredittkassen, Itas, BaneTele, Telenor, Statoil eller Hydro?

Nå er det plutselig flytoget som er arvesølvet. Ikke en eneste togskinne skal selges, men Arbeiderpartiet mener likevel at 15 år gamle togsett er det som skal sikre fremtiden. Eller er det konkurranse som er Refstie og andre Ap-folk sin frykt? En konkurranse som for øvrig ble påbegynt og lagt til rette for av Arbeiderpartiet når de delte NSB i en «kjørevei-del» og en «trafikk-del»  

For øvrig er det verdt å nevne at bybanen i Bergen drives på en veldig god måte av et fransk selskap. Nå mener kanskje Refstie at Bergen med dette er solgt til Frankrike, men jeg velger å tro at ikke veldig mange er enige i han.

Arbeiderpartiets store ess i valg baseres på frykt og gammelkommunistisk tankegods hvor alt bør eies av staten. Staten er hellig, og staten er størst, mektigst og best, og selvsagt skal folket indoktrineres med at alt annet vil være utrygt og skape kaos.

Eller er egentlig Arbeiderpartiets største dilemma at de egentlig ikke er uenige i alle salg som staten foretar seg, men at dette er noe de må gi et absolutt inntrykk av for noen få på toppen av fagbevegelsen i forbindelse med valg?

Hvis Refstie mener at dette er grunnlaget for å kalle årets valg for et verdivalg, så kan jeg trygt berolige både Refstie og andre om at en stemme til Fremskrittspartiet vil garantere for en videre opprustning av norske veier, en ytterligere forbedring av norsk skattepolitikk og kommende satsing innen eldreomsorgen vi aldri vil få med Arbeiderpartiet ved makta.

Dette er etter min og Fremskrittspartiets mening verdier vi mener det er verdt å arbeide videre for. Verdier Refstie og Arbeiderpartiet advarer mot.

Les også: Nei til salg av Norge!