Håp i forskning. Hvem har ansvaret for et friskt liv?

Av
DEL

LeserbervVi blir alle syke og håper å bli friske – og det så fort som mulig. Men for enkelte er veien frem til et friskt liv lang, og for noen er den ganske umulig.

Kronikere vil faktisk aldri bli helt friske, men vil ha gode og dårlige perioder om hverandre. Hva er da egentlig et friskt liv? Hvordan skal en få det? Ikke minst, hvem har ansvaret for at folk skal få det? Svaret er alle. Det være seg de norske kommunene eller deres innbyggere. Alle har et ansvar for et friskere liv, i hverdagen som til fest, om du jobber og der du bor.

Mange syke Hver fjerde nordmann plages i løpet av livet med langvarige muskel- og skjelettplager, og omtrent 300 000 lever i dag med en eller flere av over 200 revmatiske diagnoser. For de som skal leve med en kronisk sykdom resten av livet, er et friskt liv annerledes enn for de uten en diagnose eller plage.

Samfunnskostnaden og den potensielle besparelsen ved å gi gode tilbud og tiltak til denne gruppen, er stor. En tredjedel av alt legemeldt sykefravær skyldes muskel- og skjelettplager, og en tredjedel av alle som mottar arbeidsavklaringspenger eller er uføretrygdede, lever med muskel- og skjelettplager.

Det er ganske mange som hver dag ikke er helt friske og ganske mange som skal se langt etter et friskt liv. For denne gruppen mennesker har kommunene en stor oppgave i å bedre hverdagen og øke livskvaliteten. For hjelpen må komme lokalt der folk bor og ikke minst der de skal betale skatt og selv være med på bygge det velferdssamfunnet de er en del av. Vi har alle et ansvar i så måte.

Kronikerne og kommunene Også kronikere har et ansvar for seg selv og sine liv. Derfor handler friskhet like mye om kronikerens egen innstilling til livet som det kommunene bør kunne stille opp med. Et friskt liv skal leves så godt som mulig på tross av smerter og plager. Best mulig livskvalitet oppnås gjennom fysisk, psykisk og sosial mestring der både den enkelte og kommunene tar sin del av ansvaret.

Norsk Revmatikerforbund har forslag til god frisklivspolitikk som burde implementeres i hver enkelt kommune i hele landet. Gjennom samhandlingsreformen og folkehelsemeldingen har kommunen blitt delegert et ansvar for både folkehelsearbeidet og rehabilitering. Dette mener NRF er bra fordi det er i kommunene folk lever og det er i hverdagen frisklivsarbeidet bør foregå. For å oppnå dette må kommunene på sin side ta ansvar ved å gi innbyggerne et fullverdig frisklivs- og rehabiliteringstilbud, samtidig som at mottakerne tar sin del av ansvaret for egen helse og for felleskapet på grasrota.

Sunndal Revmatikerforening er glade for at de politiske partiene prioriterer friskliv og rehabilitering. Eksempler på god frisklivspolitikk er tilgjengelig varmtvannsbasseng, en god fysioterapitjeneste, frisklivssentral med tilbud rettet spesifikt mot muskel- og skjelettplager, treningssaler og friluftsarealer. Mange tiltak vil favne bredt og inkluderer store deler av befolkningen. Sammen kan vi alle ta et steg frem mot friskere liv og et inkluderende samfunn.

Håp i forskning

Det er med glede Norsk revmatikerforbund, og også vi lokalt i Sunndal revmatikerforening, ser at Olav Thon oppretter en stiftelse til forskning på muskel- og skjelettlidelser. Disse lidelsene koster staten milliarder av kroner i sykepenger og fravær i arbeidslivet. Han setter av en milliard kroner til en ny stiftelse, hvorav en årlig avkastning på ca. 100 millioner kroner hovedsakelig skal gå til forskning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags