Leserbrev Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er veldig vanskelig å bo i et nytt land som har helt forskjellig språk og kultur. Spesielt når du er forelsket i landet ditt. Kona mi og Jeg trodde ikke at vi skulle klare å integrere oss i det norske samfunnet. Hvis jeg skal være ærlig, var vi redd av Norge i begynnelsen. Jeg ble isolert og tenkte at jeg ikke kunne finne meg igjen. I dag kan jeg si med stolthet at vi tror at vi er en del av norske samfunnet.
Vi har klart det bare på grunn av Sunndal voksenopplæring. Vi har ikke lært bare norsk der. Vi har lært hvordan man kan integrere seg i et nytt samfunn. Vi har lært at hvordan man bygger tillit. Vi har lært at alle er mennesker uansett kjønn, farge, religion, seksualitet og land. Vi har lært at likestilling er ikke bare et ord. Vi har forstått at Nora forlot Torval og barna sine i Et dukkehjem til å endre kvinners stilling i hele verden. Vi har lært av novellen Faderen at penger ikke skaper sosiale verdi. Vi har lært at Norge prøvde å bli et velferdsamfunn, fordi de ville at ingen skulle fryser av kulde igjen som Karen og barnet hennes. Vi har lært av novellen Blodsspor at krig kjenner ikke skyldige og uskyldige mennesker. Vi har lært av Max Manus at man må aldri gi opp og må kjempe for friheten til landet sitt.
Ja, vi vet nå at hvorfor nordmenn elsker dette landet. Vi har lært å ha ytringsfrihet, selv om vi hadde ikke det i våres land. Vi har lært at hva demokrati er. Vi har lært at natur er en viktig del av våres verden og vi må ta vare på den. Vi har lært at det er aldri er for seint å begynne på nytt. Vi har lært at livet er veldig vakkert og vi må nyte hvert sekund av det.
Kona mi og jeg er veldig heldige som tilbrakte to år tid på Sunndal voksenopplæring. Jeg kan ikke takke dere med de norske ordene som jeg har lært, men jeg skal takke dere fra bunnen av mitt hjerte. Tusen hjertelig takk til de fantastiske lærerne som vi hadde i disse to årene. Jeg har lyst å takke Gøril, Bente, May Jorid, Gry, Kari, alle lærerne, rengjøringshjelpene, vakmesterne, tolkene og alle ansatte i Sunndal voksenopplæring. Jeg har lyst å takk våre klassekamerater som var altid var snille mot kona mi og jeg. Vi er stolte over alle dere.
Siste takk til Sunndal kommune som aksepterte oss som en del av deres samfunn. Alle dere har skapt de beste tidene i våres liv. Tusen takk til alle dere som lar oss nyte friheten i Norge.