Foran jordbruksforhandlingene

Av
DEL

LeserbrevDet har vært en stor økning i kraftfôrforbruk i melkeproduksjonen og i storfekjøtt- og saueproduksjonen de siste åra. Dette har resultert i økt produksjon, sentralisering av produksjonen og en produksjon som er stadig mer løsrevet fra produksjonsgrunnlaget (lokalt areal). En stor del av kraftfôret er importert, men dette varierer fra år til år etter forholda for norsk korndyrking. God agronomi og godt og nok grovfôr er med og reduserer kraftfôrbehovet.

Produksjonen ser ut til å nå et tak i markedet, og det må settes inn store summer på markedsregulering. Dette gjelder også reine kraftfôrbaserte produksjoner som fjørfekjøtt og svineproduksjon.

Redusert bruk av kraftfôr i melkeproduksjonen og i kjøttproduksjonen fra drøvtyggere ser ut til å kunne være et viktig tiltak for å dempe produksjonen, redusere klimagassutslipp, gjøre oss mindre avhengige av importert kraftfôr, stimulere til økt bruk av grasareal i inn- og utmark, redusere behovet for nye store investeringer og bidra til å opprettholde en variert bruksstruktur.

Økt bruk av beite til drøvtyggere og særlig hvis det kan kombineres med bedre dyrevelferd og reduserte tap på beite, vil bedre omdømmet til norsk husdyrhold og kunne gi markedsfordeler i form av økt prisuttak.

Areal i Norge som er godt egna til å dyrke matvekster bør i større grad utnyttes til det, og kraftfôr produsert på norsk korn bør i større grad brukes til svin og kylling, ikke til drøvtyggere. Dette vil styrke matvareberedskapen og stimulere til et sunnere kosthold og en mer miljøvennlig matproduksjon.

En omlegging av kraftfôrpolitikken må naturligvis skje gradvis for at det ikke skal gi for store utslag for enkeltbønder på kort sikt. Det kan heller ikke skje for brå omlegging av fôringa av husdyra. Det virkemiddelet som har vært diskutert så langt, er prisen på korn og kraftfôr og størrelsen på arealtilskuddet, husdyrtilskuddet og særskilte beitetilskudd, uten at dette har gitt ønska effekt.

Vi foreslår å utrede kraftfôrkvote i samspill med andre virkemidler. Vi mener det vil gi mange fordeler, som økt selvforsyning, økt bruk av jordbruksareal, bedre markedstilpasning og sannsynligvis mer klima- og miljøvennlig drift. Et slikt sett av virkemidler skal premiere bønder som bruker mindre kraftfôr og mer grovfôr slik at de kommer mer gunstig ut økonomisk.

Detaljene i en slik ordning må utredes, men vi tenker at kraftfôrkvote tildeles det enkelte bruk og regnes ut med grunnlag i dyretall oppgitt i søknaden om produksjonstillegg. Det må fastsettes en ny norm for kraftfôrandel for ulike produksjoner. For melkeproduksjonen kan en f.eks. velge en mer moderat ytelse, lavere kraftfôrandel og økt arealkrav for grovfôr i tråd med utredningene i «Framtidige strategier i mjølke- og storfekjøttproduksjonen», rundt 30 % kraftfôrandel i fôrrasjonen. Det gis en premiering i form av økt pris, økt dyretilskudd og/eller økt arealtilskudd til de som holder seg innenfor kvoten.

Vi har gjort noen beregninger for melkeproduksjon, sauekjøttproduksjon og storfekjøttproduksjon for å vise hvilke økonomiske utslag vi snakker om ved eventuell innføring av kraftfôrkvote. Beregningene er gjort for 10 - 20 – 25 og 50 % kraftfôrreduksjon, og viser at dette er overkommelig både teknisk og økonomisk å kompensere for mindre ytelse men større del av produksjonen på lokale grovfôrressurser gjennom en omfordeling av pristilskudd og arealtislkudd. En mer moderat intensitet i melkeproduksjonen og en økning i antall melkekyr og en betydelig reduksjon i antall ammekyr fordi vi legger opp til at melkeproduksjonen også forsyner oss med en stor andel av kjøttproduksjonen, vil bety mindre kraftfôrandel og reduserte klimagassutslipp. For storfekjøttproduksjonen er det også et tiltak å stimulere til lengre oppfôringstid og dermed mindre kraftfôrbruk og mere grovfôr i tillegg til å stimulere kastratproduksjon og økt beitebruk. Forslaget vil også bidra til å opprettholde antall bruk og antall bønder og å holde kulturlandskapet i hevd og dermed øke beredskapen for sikker matforsyning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags