Klimakrise, nå eller i 2050?

Av
DEL

LeserbrevTove-Lise Torve (Ap) er fylkesordførerkandidat. Hun vil erklære klimakrise nå, ifølge leserbrev datert 24. juli. Den krisen som er nå er vel tillitskrise heller enn klimakrise: Særlig de unge mister vel tilliten til politikerne, når de nasjonale CO2-utslippene ikke reduseres, som mange politikere faktisk har lovet.

Den virkelige klimakrisen kan komme om 30-50 år, og vil da ramme de som nå er barn eller tenåringer, samt temmelig mange ennå ufødte. Så langt ut i dette århundret vil politikere og andre, som unnlot å bremse ned CO2-utslippene før og etter århundreskiftet, være «ute av tiden»! Både tillitskrisen og den langsomt kommende klimakrisen kan vel også kalles systemkrise, ettersom vårt politiske system fungerer slik at det som er kortsiktig ofte prioriteres foran det som er langsiktig!

At de globale CO2-utslippene bare fortsetter å øke, er vel verdens beste eksempel på det amerikaneren Garrett Hardin – for et halvt århundre siden – kalte «The Tragedy of the Commons», som på norsk ble «Allmenningenes tragedie»: Atmosfæren er verdens største allmenning. Vi tror at det hver enkelt av oss gjør med atmosfæren blir «som musepiss i havet»; men med noen milliarder mennesker og industrialisering, vil atmosfæren etter hvert påvirkes av det vi gjør, og forringes som hoveddel av det globale klimasystemet!

Forslag om nasjonale utslippskvoter for klimagassen CO2 var vel det første forsøket på å få utslippene under kontroll; men det førte bare til krangel om kvotestørrelser. Noen har foreslått utslippskvote for hvert enkelt menneske; men det ville bli et helt uhåndterlig system. Annen angrepsvinkel er å forby eller fordyre det som bidrar mest til CO2-utslipp (og lettest kan unnværes), som mange og lange flyreiser. Eksempel på at noe slikt kan fungere er de norske avgiftene på nye biler og drivstoff til de, som har fått flere til å velge el-bil her enn i andre land.

Generell CO2-avgift er og blir det som kan bremse CO2-utslippene; men særlig i USA møter slik avgift sterk motstand, og særlig fra lobbyer som er mektige der. Undertegnede mener det må bli noe mer avgift på energivarer som flytende drivstoff og vel også strøm, og tilsvarende mindre skatt på arbeidsinntekt; for å «vri» forbruk vekk fra varer og tjenester som forårsaker relativt store klimagassutslipp.

Det som kan kalles klimakrise, tillitskrise, systemkrise eller eksempel på «Allmenningenes tragedie» er vel også beslutningskrise, ettersom politikere – som er redde for å miste stemmer i det førstkommende valget – ikke tør å ta de beslutningene som er nødvendige, for å få klimautviklingen under kontroll.

Dette er forsøk på å oppklare årsaker til at det som kalles klimapolitikk fungerer dårlig. Slik oppklaring er nødvendig; for å komme videre til klimatiltak som kan fungere bra.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags