Avgangsrevyen: Ungdommen nå til dags!

Audun Gikling.

Audun Gikling.

Av
DEL

LeserbrevSist fredag satt jeg i Hovshall og gledet meg som en unge til vinterens kulturelle høydepunkt – Sunndal videregående skole sin avgangsrevy. Da jeg kom hjem et par timer senere, hadde adrenalinkicket fortsatt ikke gitt seg. Jeg var skikkelig gira og ikke minst veldig glad. Ungdommene på scenen hadde gjort noe med meg. Jeg vil derfor dele noen tanker og opplevelser fra fredagskvelden.

«Kolonne – en langstrakt revy» er en revy som underholder, skaper latterbrøl, en revy til ettertanke og som rører og fyller tårekanalene. Det er mye i revyen som imponerer stort, og jeg tok meg selv i å flere ganger havne ytterst på setet mitt i ren iver og entusiasme over det som foregikk på scenen.

Åpningsnummeret eller åpningssangen er en av de tøffeste, mest stilfulle åpningene jeg har sett på en avgangsrevy (og jeg har sett mange). Koreografien i åpningsnummeret er rett og slett imponerende. Og når du ser alle aktørene, uansett om de har danseerfaring eller ikke, som utfører sine «moves» med stor presisjon, innlevelse og engasjement, er dette en stor seier både for koreograf og ikke minst for uerfarne dansere. Elise Tangen får virkelig vist hvor dyktig hun er som koreograf, og det er herlig å se hvordan hun får hver enkelt aktør til ikke bare å yte sitt aller beste, men også å gjøre ting de ikke aldri ville trodd de skulle greie. Som en av de mannlige aktørene sa etter premieren: «Hun får meg faktisk til å synes at jeg er ganske elegant utpå der!»

Bildeserie:

I løpet av revyen er det flere innslag der koreografien løfter numrene mye.

Et annet stort pluss i årets åpningsnummer, er at sangen framføres veldig tydelig. Det høres godt hva de synger om, selv om det er nærmere 50 sangere på scenen. Det er tydelig at det har vært jobbet med diksjonen og spytting av tekst.

I motsetning til anmelderen i Aura Avis, var det som dere skjønner ingen av soldatene som blåste rødt på mitt alkometer. Jeg har heller sterke mistanker om at journalisten tok seg noen pils før han skrev sin anmeldelse i avisa.

Det er et stort stykke arbeid som er lagt ned i denne revyen. Den fellesinnsatsen og stå-på-viljen denne gjengen viser er gull verdt. Viljen til å ville skape noe bra sammen, få til noe sammen, hjelpe hverandre opp og fram, mobilisere og brette opp ermene sammen når ting skurrer på øvingene, få ting på rett kjøl igjen, for så å sette inn sluttspurten og levere varene så til de grader når det gjelder. Jeg sier det igjen – ungdommen nå til dags!

Revyen har flere høydepunkt som det er bare å ta av seg hatten for. Sangen om våre lokale bokselgerne satt som ei kule og er en av de beste sangprestasjonene jeg har sett på revyscenen. Her var det virkelig presisjon og timing og ikke minst gode sangkvaliteter. Utrolig godt skrevet og gjennomført revynummer.

I all scenekunst er det helheten, fellesskapet som er det viktigste. Alle aktørene er viktige brikker som sammen skaper de magiske øyeblikkene. Dette har alltid vært mitt mantra.

Jeg må likevel få nevne den både morsomme og nydelige parodi-hyllesten av Knut Harald Drøpping. Aktør Halvor Tøfte Johnsen viser seg som en dyktig skuespiller i flere av innslagene, men dette nummeret var en høydare. For ei dyp og fyldig stemme det er på denne karen. I tillegg til å være en dyktig imitator. Og med de sarte og nydelige Halleluhja-stemmene til elevkoret, ble dette ett nummer som ga gåsehud.

Nevnes må også sangprestasjonen til Ulv Johannes. Det oser trygghet av denne mannen på scenen. Og han viser en stor formidlingsevne når han synger.

Et godt eksempel på at man ikke trenger å ha de mest framtredende rollene for å imponere, er skuespilleren Caroline Haugen. Det er umulig å ikke le av det engasjementet og den innlevelsen hun har på scenen. Både i rollen som jurymedlem i Jensen-rettssaken og som klarsynt i Åndenes Makt-parodien, er hun utrolig morsom. Hun viser en veldig god mimikk og et morsomt overdrevent kroppsspråk. Det er tydelig at hun koser seg på scenen!

Nevnes må også Sindre Moen. Sjarmerende til tusen på scenen. Han virker veldig trygg og er naturlig morsom. Sindre parodierte både sin bestemor og sin far med stor overbevisning, til store latterbrøl fra publikum.

Det mest rørende øyeblikket i revyen var det Sumeyo Sharif som stod for. Helt alene på scenen framførte hun joiken Ozan av Adj`agas. Hårene reiste seg og tårene presset på. Tusen takk for den opplevelsen. Jeg stiller meg bak ordfører Ståle Refstie. Den blomsterbuketten var så fortjent!

Denne revyen er først og fremst et resultat av fellesskap, samhold og godt samarbeid. Jeg vil takke dere alle for det jeg ble vitne til på fredagskvelden i Hovshall. Det er lenge siden jeg har skratta så mye og blitt så bergtatt. Dere er virkelig folk å se opp til. Dette kan dere være stolte av! Jeg har sagt det før og sier det igjen. Ungdommen nå til dags!

P.s. Hva framtidig russefeiring og eksamener angår, skal jeg ikke legge meg opp i det. Jeg vil ønske dere lykke til videre! Fortsetter dere på denne måten, er det virkelig håp for framtida!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags