Farlig framtid?

Av
DEL

LeserbrevNils Hjellmo er vel alderspensjonist med mye tid til å tenke, og har skrevet langt innlegg om verdens skjeve gang, datert 24. mai. Han nevner at den globale folkemengden øker mellom 50 og 100 millioner om året, og hevder at den heller burde minke så mye, for å få den globale klimautviklingen under kontroll.

Med differanse mellom antallet fødsler og antallet dødsfall blir det befolkningsvekst. I mange utviklingsland er det relativt få som er gamle og dør. Da blir det betydelig befolkningsvekst, lenge etter at fødselstallet er redusert til to pr kvinne som gjennomsnitt.

Den dominerende lederen Mao i Kina var motstander av barnebegrensning, fordi han trodde det ville bli atomkrig med «tilintetgjørelse» av mange byer i Kina, som Hiroshima og Nagasaki i Japan i 1945. Dermed ble det så sterk befolkningsvekst i Kina i hans ledertid, at hans etterfølgere valgte å gjennomføre et drastisk tiltak for å få befolknings-utviklingen der under kontroll: Ettbarnsfamilier. Dermed flater folkemengden i Kina ut, mens den fortsetter å vokse i andre deler av Asia, i Latin-Amerika, og særlig i Afrika.

Vi i den rike delen av verden «møter» andre utfordringer: De fleste av oss ønsker å leve så lenge som mulig, så det brukes store ressurser for å løse både «kreftgåten» og «aldringsgåten», som visstnok ligner mye på hverandre. Hvis og når forskerne klarer å løse disse «gåtene», kan vanlig levetid øke fra noe under til mye over 100 år, så folkemengden kan øke også i rike land, også med jevn aldersfordeling og mindre enn to fødsler pr kvinne.

Undertegnede mener altså at den globale folkemengden kommer til å øke også lenge heretter, og vil passere 10 milliarder. I så fall blir det enda viktigere å begrense forbruket av energi og diverse andre varer pr person: Satsing på el-biler er vel og bra; men finnes det tilstrekkelig litium og kobolt til batterier i enormt antall slike biler?

«Dødshjelp» er et litt skremmende ord, som brukes med to betydninger: «Passiv dødshjelp» er å avslutte livsforlengende medisinering og annen behandling, så pasient det ikke lengre er håp for får en «naturlig» død. «Aktiv dødshjelp» er å gi pasient – som ber om det – dødelig injeksjon, eller å overlate dødelig «medisin»-dose til slik pasient.

Arnfinn Nesset var bestyrer av Orkdal sjuke- og aldersheim, og antakelig landets mest aktive «dødshjelper»: I løpet av noen år brakte han temmelig mange av de sykeste beboerne der over grensen mellom liv og død – antakelig uten at noen av de bad om det, med injeksjon av curacit som lammet åndedrettet.

Nesset ble dømt for 22 drap; men i langdryg rettssak kom det ikke tydelig fram hva som var motiv for disse avskyelige handlingene: Var det dels «å rydde plass til» nye beboere i sykehjemmet han bestyrte, og dels fordi han mente at de han avlivet hadde så elendig liv at det var uten verdi?

Peter Wessel Zapffe vokste opp i velstående kjernefamilie i begynnelsen av forrige århundre. Som barn fikk han for seg at familiens hund hadde et bedre liv enn de to voksne og de to barna. Som velutdannet filosof kom han til at mennesket er en «overutviklet» og egentlig tragisk skapning. Han ble gift men nektet å bli far til noe barn, så det skilsmisse. Han ville «løse» diverse verdensproblemer med bare ettbarnsfamilier, så hver ny generasjon ville bli bare halvparten av den forrige. På denne måten ville mennesket om tusen år bli en sjelden art på denne planeten, og noe senere dø ut.

«Alt med måte», sa den gamle greske filosofen Sokrates. Vil menneskene på denne planeten bli som kreftceller i en menneskekropp, hvis de i fattige land fortsetter å formere seg, og de i rike land fortsetter å øke sitt materielle forbruk, og kanskje også forlenger sine liv. Er det som kalles «global oppvarming» en slags febertilstand, og symptom for samfunns-«sykdom» som omfatter mye annet, i tillegg til overforbruk av «fossile» energiråvarer?

«Det finnes grenser for vekst», sa noen allerede for 40-50 år siden, før «global oppvarming» kom opp som nytt alvorlig verdensproblem, og ble tillegg til det gamle som er fattigdom.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags