Landskapsvern på ville stier

Alf Børset.

Alf Børset.

Av
DEL

LeserbrevErling Rød har i lokalavisene gode og saftige innlegg om sløseriet i Innerdalen. Ja, her er det mange fornuftige argument mot Trollheimsutvalgets vedtak om å fjerne granskogen i Innerdalen. Kanskje er det miljøverndepartementet og Ola Elvestuen som står bak? Vedtaket er noe av det rareste og merkeligste som er skjedd om Innerdalen, Det er gjort en vannvittig ting med granskogen. Jeg skal ikke gjenta det som Erling Rød skriver, jeg er helt enig, men velger her å gå tilbake til 1966.

Da hadde kommunaldepartmentet innkalt til et møte i Innerdalen. Kommunale organ i Sunndal var innkalt, med på møtet var ellers mange berørte parter vedrørende forslaget om landskapsfredning i Innerdalen. Frå departementet møtte to statssekretærer, N. Geelmeyden og Olav Gjærevoll samt to byråsjefer. Professor Gjærevoll spurte friluftsnemnda om hvordan de stilte seg til fredning til landskapsvernområde. Jeg svarte da som repr. for friluftsnemnda at vi hadde behandlet saken og hadde gjort et klart vedtak på at vi såg positivt på dette.

I forslaget til fredning var det ikke nevnt noe om kraftutbygging, dette ville komme som sak senere. Jeg husker at jeg stemte med flertallet i kommunestyret, dvs mot kraftutbygging, et av mine argumenter var at Innerdalen Kraftverk, plassert i Sandvika i Opdølstranda, fikk bare en kapasitet på knapt 20 MW. Dette kunne i beste fall gi liv til 12-15 framtidige elektolyse-ovner, jfr Su4 i dag.

Det passet heller ikke med en svær demning i Gikling-dalen, når Innerdalen skulle fredes i framtida.

Jeg kom i kontakt med en av byråsjefene, og spurte han om det ville gis noen erstatning fra staten til grunneierne av Innerdalen for denne fredningen, for det ville bety ingen hyttebygging eller faste installasjoner, f.eks skitrekk. Spørsmålet om kraftutbygging eller ikke var da ikke avklart. I 1966 var det Øystein Opdøl senior som var grunneier av Innerdalen mens noen andre hadde mindre rettigheter. Jeg fikk da som svar at dette ikke var avklart men var i en forhandlings-fase. Han fortalte da at grunneieren hadde forlangt en erstatning som tilsvarte verdien av 40 hyttetomter i dalen, dette var et forhandlingsgrunnlag mellom staten og grunneier. I ettertid har jeg erfart at grunneierens krav ble innfridd.

I Aura Avis den 19. mars står under «Tar ut grana med helikopter» på side 26: «var bestefar Øystein Opdøl som i 1967 på frivillig basis sørget for at Innerdalen ble det første landskapsvernområdet i landet». Hva mener egentlig journalisten og AA med dette? De fleste som leser dette vil kanskje tolke dette dithen at han gav gratis grunn til landskapsvernområdet, men dette stemmer ikke. Jeg mener at det er rett at han får erstatning, men kanskje dette var i meste laget .

OK om det – journalisten må gjerne få tak i hva denne erstatninga betydde i kroner, let på internett eller ring til miljøavdelinga i fylket. Slike saker skal være offentlig tilgjengelig.

I ettertid er det blitt fredning av elva som renn frå Innerdalen til Ålvundfjord. Dette har aldri vært behandlet av Sunndal kommunes myndigheter. En eller annen person eller organisasjon har gått til kommunaldepartementet - en gang i 1970-åra og kviskret byråsjefene i øret at elva må fredes. Jeg synes at fredninga er en hemsko for både ålvundeidinger og -fjordinger, det er uråd å få gjort noe i nærheten av elva, ikke flytte en skarve bekk/veite engang.

Det foreligger gamle planer om å bygge ut Smisetfossen, disse kan nok fornyes til å bygge ut et kraftverk der. Skulle Sunndal Fjellheis og lysløypa i Kvennhusskogen trenge kunstsnø er det tvilsomt om det lar seg gjøre å ta vann fra elva nå.

Konklusjonen her er: Sunndal kommune bør si ifra til statsmyndighetene at vi vil ikke ha denne fredningsstatusen på elva lenger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags