«Når jeg ser på det styg­ge inn­gre­pet i na­tu­ren som Stikk Ut har gjort, så kan man vel kalle det­te vold­tekt i et land­skaps­vern­om­rå­de»

Vollasetra. Foto: Øystein Folden.

Vollasetra. Foto: Øystein Folden.

Av
DEL

LeserbrevJeg så en overskrift på nettavisen til Aura Avis om temaet. Hva som stod i artikkelen vet jeg dog ikke. Jeg skjønner likevel hva dette dreier seg om. I 2018 så jeg en reportasje i magasinet OPPDAL: 365. Da jeg så bildene lurte jeg på hva i all verden er det som foregår oppi Litjhøa nå?

Etter å ha tatt meg en flytur for å se på «inngrepet» gikk jeg opp for å ta dette i nærmere øyesyn. I svingen rett oppforbi Vollasetra var satt opp en markør som henviste Stikk Ut til Ekkertind.

Opp etter «rabben» her gikk det før en svak stig som sauene brukte når de kom ut fra «Dalan» og ned i Skørdalen til saltsteinen der. Fra der denne stien førte inn i Dalan ( alle de tverrgående dalene fra Gråhamran og helt ned til Kammen) og opp på Litjhøa var det bare hjørten som trafikkerte. Jeg har sittet oppå Småvollhøa og sett hjorten trafikkere mellom Liabømarka og Vollalia. Turen for den går radig unna nå den kommer ned gjennom Kråkslettet , krysser Kråka og over myra på innsiden av Småvollhøa for så å krysse Erga innforbi «Fallet», utover Litjhøa og ned i Dalan der det stygge såret i naturen nå har blitt.

Jeg er vel nå den siste som har opplevd å ha ei bestemor på hver av setrene ved foten av Volladalen, med kyr og geiter i fjøset på Vollasetra og med geitostkoking i eldhuset der. Kyrne og menneskene brukte samme stien opp til Fallet og til man ser inn over Volladalen. Dette var også den gamle turistlina til Storli. Noen hundre meter innforbi Faller var det utlagt bru slik at både folk og fe kunne krysse om Erga var stor. Man kan se spor etter denne ennå, selv om den ikke har vært oppe siden ca. 1960.

For folk som tok turen til Ekkertinden, det var et fint turmål også i «gamle dager», så gikk vi denne lette fine stien (Flatsigan) opp til Fallet, for så å ta rett opp til venstre. Der er man raskt inne på fast fjell som er lett å gå på. Man går da også forbi de gropene i fjellet hvor det har blitt hamret ut kobberkisholdig stein. Det er lett å se de grønne stripene av irr der.

Det var en og annen som til avveksling gikk en annen trase før også. Da gikk vi litt lenger opp enn der stigen til Langbakksetra tar av, for så å krysse tilbake og inn igjennom Dalan på fremsiden av Gråhamran og skrå opp til man var oppe i Reitbekkjekvålvet og så videre opp til Ekkertind. Denne ruta ble mest brukt ned att. Fremforbi den glatte fjellveggen til Gråhamran opplever en et sterk ekko når man roper til fjellet. Morro for ungene.

Dette er en liten orientering om forholdene rundt turen til Ekkertind. Turistforeninga har gjort en fabelaktig jobb med at husene på Vollasetra skal se ut som de var utenpå, at de ikke forfaller og at naturen blir tatt vare på.

Når jeg ser på det stygge inngrepet i naturen som Stikk Ut har gjort så kan man vel kalle dette voldtekt i et landskapsvernområde. Jeg vil også kalle det «selvtekt» av den som har laget denne nye traseen opp gjennom Litjhøa uten i det minste å ha klarert med grunneier.

Med hilsen en som hadde somrene i oppveksten ved Foten av Volladalen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags